Forsvarsanalysen 2022: Norsk forsvar for dårlig rustet

Det norske forsvaret er ikke godt nok rustet til å møte et stort angrep. Det kommer fram i «Forsvarsanalysen 2022», som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har utarbeidet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet.

Det må tas med at analysen som ligger til grunn for rapporten ble ferdigstilt 22. desember 2021. Det betyr at konsekvensene av Russlands massive angrep på Ukraina som startet 24. februar 2022, ikke er analysert.

FFI skal levere en rapport hvert år fram til 2024. «Forsvarsanalysen 2022» er den første rapporten og peker på en rekke utfordringer og sårbarheter ved dagens struktur, som overvåking, kommunikasjon, luftvern, beredskap og utholdenhet.

«Vi har også identifisert utfordringer knyttet til sivile forsyningstjenester og bemanningen i Forsvaret. Konklusjonen er at det ikke er – eller vil bli – balanse mellom oppgaver og struktur med dagens planer», heter det i rapporten.

Ikke godt nok

Til NRK sier forskingsdirektør Espen Skjelland i FFI at Norge har et godt forsvar, men ikke et godt nok.

–  Vi har et lite forsvar med ei stor oppgave. Og det er det vi er urolige for om vi klarer å løse. Vi er særlig urolig for evnen til sikker kommunikasjon, luftvern, beredskap, logistikk og evnen til å holde ut i strid, sier Skjelland.

Espen Skjelland er forskningsdirektør ved avdeling Strategiske analyser og fellessystemer ved Forsvarets forskningsinstitutt. (Foto: FFI)

I kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina har regjeringen lovet at Forsvaret skal styrkes, men om det faktisk blir bevilget mer penger gjenstår å se. Denne uka holdt regjeringen budsjettkonferanse, der forsvarsøkonomien trolig er en sentral del av diskusjonene.

– Det som skjer i Europa, vil også få betydning for det som skjer her inne, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB mandag.

Det haster

Espen Skjelland sier til TV2 at kravene til det norske forsvaret sannsynligvis blir endret etter at Russland gikk til krig i Ukraina.

– Problemet er at det er ingen som vet hva konsekvensene er for norsk forsvar og sikkerhet.

Både han og forskningssjef ved FFI, Espen Berg-Knutsen sier til TV2 at anbefalingene fra analysen bør vurderes så fort som mulig. Det er uheldig å sitte å vente på et gap som vil komme, mener de.

FFIs kostnadsberegninger viser at det er balanse mellom gjeldende strukturplaner og økonomi, men at balansen er skjør. Beregningene er basert på strenge forutsetninger om fremtidig budsjettutvikling, valutakurser, nivå på materiell- og driftskostnader og effektiviseringsgevinster. Det er større risiko for at kostnadene blir høyere enn at de blir lavere, og dermed at balansen ikke vil holde.

– I så måte haster det, sier Berg Knutsen.

FFIs forslag til råd og konkrete tiltak er:

Sikre økonomisk balanse:

• For å sikre balansen er det viktig at eventuelle nye tiltak i planen dekkes inn økonomisk.
• Fokus på effektivisering videreføres også etter 2024, selv om det er usikkert om forsvarsbudsjettene over tid vil prioriteres høyere enn i dag. Men det er mer sannsynlig etter Russlands angrep på Ukraina.

Øk operativ evne:

• Ved for eksempel å unnlate/utsette å bygge opp nye avdelinger eller fase ut systemer tidligere enn nåværende planer tilsier, vil Forsvaret kunne prioritere mer sårbare områder og dermed øke den operative evnen.

Redusere risikoen for mangel på personell og kompetanse:

• Økning i antallet som utdannes ved krigsskolene, økt re-rekruttering av tidligere offiserer, økt rekruttering av sivile med bachelorgrad som gis militær tilleggsutdanning, endringer i særaldersgrensen for militært tilsatte og omgjøring av offiserstillinger til spesialist- eller sivile stillinger.

Utnytt totalforsvaret for å sikre samfunnets motstandsdyktighet:

• Kartlegging av forsvarssektorens logistikk- og forsyningskjeder og deres avhengigheter til sivile samfunnsfunksjoner.
• Sikre forsvarssektorens tilgang til varer og tjenester i krise og krig.
• Samfunnets evne til å håndtere digitale trusler bør styrkes, og det må avklares hvor ansvaret skal ligge.
• Det bør analyseres hvordan for eksempel påvirkningsoperasjoner og teknologiutvikling kan true befolkningens tillit til myndighetene, og hvilken rolle Forsvaret kan spille for å styrke den.