Forsker på kvensk og norskfinsk ungdom: – Vi vet ikke nok

Leder i Senterungdommen, Andrine Hanssen-Seppola

– Vi er opptatt av å lytte til forskning og følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. En ting vi har hatt nok av er politikere som mener og synser om minoritetene uten å vite så veldig mye, sier leder i Senterungdommen, Andrine Hanssen-Seppola. (Foto: Privat)

Forskere ved UiT Norges arktiske universitet vil redusere diskriminering av kvensk og norskfinsk ungdom. – Unge som tilhører denne kulturelle minoriteten skal føle seg sett og ivaretatt, sier forsker bak prosjektet.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport viser at det norske samfunnet har svært begrenset kunnskap om fornorskningen og konsekvensene av den.

Det ble også pekt på at Helse- og omsorgsdepartementet har for liten kunnskap knyttet til nasjonale minoriteters helsetilstand og helsetjenstebehov. 

Og nettopp det ønsker forsker ved UiT Norges arktiske universitet, Soile Pävikki Hämäläinen og gjøre noe med gjennom forskningsprosjektet Kasuta

Kasuta betyr "å vokse opp" på kvensk og det er nettopp det forskningsprosjektet skal handle om.

– Vi skal finne ut hvilke behov kvensk og norskfinsk ungdom har; hvordan de opplever møtene med skole- og helsetjenestene, og hvordan de ønsker å bli møtt.

Soile Päivikki Hämäläinen postdoktor, KASUTA-prosjektet (Foto: Privat)

Soile Päivikki Hämäläinen postdoktor, KASUTA-prosjektet (Foto: Privat)

Soile Päivikki Hämäläinen postdoktor, KASUTA-prosjektet (Foto: Privat)

Prosjektet finansieres av Stiftelsen Dam og tar for seg ansatte i utdannings- og helsesektoren, for å finne ut av kompetansebehovet blant de ansatte. 

Gjennom Kasuta jobber postdoktor Hämäläinen sammen med prosjektleder og professor Anita Salamonsen for å forebygge diskriminering og fremme likestilte tjenester for kvensk og norskfinsk ungdom.

– Målet er at unge som tilhører denne kulturelle minoriteten skal føle seg sett og ivaretatt i møte med skole og offentlige og frivillige tjenester i psykisk helse feltet som Mental Helse Ungdom.

Skal snakke med ungdom

Forskerne ønsker å komme i kontakt med unge i alderen 16 til 35 år med kvensk og norskfinsk bakgrunn. 

– Vi vil intervjue en rekke unge med kvensk og norskfinsk bakgrunn, ikke bare i Nord-Norge, men også i Trondheim, Oslo og Vestlandet. Videre skal vi også intervjue folk som jobber i utdanningssektoren og i offentlige og frivillige tjenester innenfor psykisk helse, sier Soile Hämäläinen. 

Den største ungdomsorganisasjonen for kvensk og norskfinsk ungdom, Kvääninuoret, er delaktig i prosjektet og utgjør en referansegruppe, som kommer med innspill til forskerne. 

– Referansegruppen er veldig viktig. Der deltar representanter både for unge kvener og norskfinner, andre nasjonale minoriteter, ansatte i private og offentlige tjenester og helsesykepleierutdanningen ved UiT. Mange av representantene møter unge med kvensk og norskfinsk bakgrunn i sitt daglige arbeid. Sammen skal vi utvikle treffsikre tiltak til beste for både unge kvener/norskfinner, offentlige tjenester og utdanninger, og også for tilbud i frivillig sektor, sier prosjektleder Anita Salamonsen.

Tidligere nestleder i Kvääninuoret, Sofie Kampen.

Tidligere nestleder i Kvääninuoret, Sofie Kampen. (Foto: Elisabeth Seppola Simonsen)

Tidligere nestleder i Kvääninuoret, Sofie Kampen. (Foto: Elisabeth Seppola Simonsen)

Tidligere nestleder i Kvääninuoret, Sofie Kampen, forteller at organisasjonen også har en representant i forskergruppen. Det samme har Mental Helse Ungdom, som eier prosjektet.

– Det jeg synes er ekstra fint med dette prosjektet er at det ikke bare forskning for å finne tall, men forskning for å finne konkrete tiltak. Det blir ikke bare fokus på hva som er galt, men det vil også komme med forslag til hvordan man kan gjøre det bedre. 

Kampen synes det er veldig spennende å få jobbe med prosjektet. Hun mener prosjektet kan bidra til at helse- og utdanningstilbudet blir tilpasset gruppens behov, samt at flere kvener tørr å være seg selv.

– Jo mer fellesskap, forståelse og åpenhet vi klarer å skape, desto bedre er sjansen til å forhindre hatprat og diskriminering. 

Gledelig nyhet

– Det finnes ikke noe forskning på denne gruppen. Vi vet ikke nok om konsekvensene bak fornorskningspolitikken og den uretten som har rammet unge kvener og norskfinner.

Det sier leder i Senterungdommen, Andrine Hanssen-Seppola. For Hanssen-Seppola var oppstarten av forskningsprosjektet en gledelig nyhet. 

Vi som ikke har levd under direkte fornorskningspolitikk, må ta kulturen tilbake. 

Leder i Senterungdommen, Andrine Hanssen-Seppola
Anita Salamonsen

Professor Anita Salamonsen ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord - psykisk helse og barnevern, UiT- Norges arktiske universitet. (Foto: UiT)

Professor Anita Salamonsen ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord - psykisk helse og barnevern, UiT- Norges arktiske universitet. (Foto: UiT)

– Jeg tror vi vet veldig lite om denne gruppa. det er mange som ikke har kjennskap til egen identitet og det kan være underliggende faktorer som har ført til en forskjellsbehandling som man kanskje ikke har tenkt over selv.

Forskningsprosjektet har som mål å bidra til mer treffsikre, brukerorienterte og kultursensitive tjenester.

Ungdomspolitikeren tror forskningen kan bidra til å hjelpe både kvener og norskfinner, men også beslutningstakerene.

– Hvor viktig er det å ha den kulturforståelsen? 

– Jeg tror det er helt avgjørende. Man må forstå de kulturtrekkene og de tingene som gjør at denne gruppen er en nasjonal minoritet. 

– Det er et grep for at storsamfunnet i større grad skal forstå seg på disse gruppene, slik at man kan møte de med mindre stigmatisering og mer fakta. Og at man politisk sett kan utforme løsninger som monner. 

Les også:

Nøkkelord