Forsker om Arktisk Råd: - Det viktigste arbeidet skjer ikke på ministernivå

Flaggene til alle de arktiske statene og organisasjonene som er permanente medlemmer. Foto: Ministry for Foreign Affairs of Finland/Kaisa Sirén Innfelt: Svein Vigeland Rottem, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. Foto: FNI
Det viktigste arbeidet i Arktisk Råd skjer i de ulike arbeidsgruppene, ikke på ministernivå, sier Svein Vigeland Rottem. Han ønsker seg mer kunnskap om effektene av arbeidet i gruppene. Og, på sikt, en restrukturering av hele rådet. 

Arktisk Råds organisering er både dets store fordel og ulempe. Fordel fordi man har klart å etablere en arena hvor ulike holdninger kan utspilles uten å risikere konfrontasjon. Ulempe fordi strategier og erklæringer ofte blir symbolpolitikk. 

Det mener i hvert fall seniorforsker Svein Vigeland Rottem ved Fridtjof Nansens Institutt, men understreker at det ikke er på ministernivå at Arktisk Råd gjør en forskjell. 

- Den viktigste påvirkningen skjer gjennom de ulike arbeidsgruppene, for eksempel har AMAPs arbeid med miljøgifter vært viktig i Stockholmskonvensjonen, mens arbeidet med kvikksølv har vært med å påvirke kvikksølvkonvensjonen, sier han. 

Fakta

Minamatakonvensjonen om kvikksølv er en internasjonal traktat som er utformet for å beskytte menneskers helse og miljø mot menneskelige utslipp og utslipp av kvikksølv og kvikksølvforbindelser. Denne konvensjonen var et resultat av tre års møte og forhandlinger, hvoretter konvensjonen ble godkjent av delegater som representerte nærmere 140 land 19. januar 2013 i Genève og vedtatt og undertegnet senere samme år 10. oktober 2013 på en diplomatisk konferanse holdt i Kumamoto, Japan.

Stockholmskonvensjonen om persistente organiske forurensninger er en internasjonal miljøavtale som ble signert i Stockholm 23. mai 2001 og trådte i kraft 17. mai 2004. Formålet med konvensjonen er å avvikle eller begrense bruken av persistente organiske forurensninger i industri og jordbruk. Slike stoffer er i hovedsak menneskeskapte og kan ha betydelig negativ innvirkning på menneskehelsen og miljøet.

Men Rottem vil ikke avlegitimere dialogen som foregår på ministernivå heller. 

- Det er selvfølgelig også svært viktig å ha "goodwill" på øverste nivå. Selv om det foregår en større grad av symbolpolitikk der, er disse møtene også en velsignelse av arbeidsgruppenes arbeid, understreker han. 

Særlig tror han et politisk verdensbilde i stadig endring er med på å komplisere prosessene.

Tirsdag skrev High North News at det jobbes på spreng for å bli enige om en felles erklæring om veien videre for Arktisk Råd. som skal legges fram under ministermøtet i Rovaniemi om under to uker. 

Rottem blir ikke overrasket om det viser seg at det også denne gangen er Trump-administrasjonens syn på klimaendringene som stagnerer prosessen. 

- De har vist seg å være vanskelige å ha med å gjøre, spesielt fordi mange av dem mener at klimaendringene ikke er menneskeskapte. Samtidig kan det godt være en diskrepans mellom det arbeidet som gjøres av amerikanere i Arktisk råds  arbeidsgrupper og i administrasjonen, påpeker han. 

Arbeidsgrupper i Arktisk Råd

ACAP: Arctic Contaminants Action Program (forurensning) 

AMAP: Arctic Monitoring and Assessment Programme (overvåkning) 

CAFF: Conservation of Arctic Flora and Fauna (flora og fauna)

EPPR: Emergency Prevention, Preparedness and Response (beredskap og respons)

PAME: Protection of the Arctic Marine Environment (beskyttelse av havmiljø)

SDWG: Sustainable Development Working Group (bærekraftig utvikling)

Svein Vigeland Rottem skal gi ut boka "Arctic Council: Between Environmental Protection and Geopolitics" i løpet av sommeren. En gjennomgang av rådets viktigste meritter, særlig gjennom de siste ti årene, samt  hva som bør gjøres for å å løfte arbeidet ytterligere. 

Restrukturering

Særlig ønsker han seg mer forskning på Arktisk Råds arbeid. 

- Den forskningen som er gjort til nå, har vært spredt og fragmentert og har ikke gått i dybden. Man bør se nærmere på hvordan bidragene fra arbeidsgruppene har blitt brukt i internasjonale konvensjoner, hvordan de stimulerer til forskningssamarbeid mellom statene og genererer ny kunnskap om Arktis. 

Arktisk råd har vært gjennom flere evalueringer de siste 15 årene, der det er kommet med anbefalinger til endringer i struktur og økonomi, blant annet. 

- Og vi har jo sett bedring, for eksempel har de finansielle ordningene blitt styrket, koordineringen mellom arbeidsgruppene er forbedret og det er opprettet et sekretariat i Tromsø som har forbedret kommunikasjonen utad, sier Rottem, men ønsker seg enda mer: 

- Jeg har tatt til orde for å sette ned et ekspertpanel som skal se nærmere på selve organiseringen av Arktisk Råd. 

Venter på bedre tider 

Likevel er han usikker på om det er tiden for en slik gjennomgang akkurat nå. 

- Slike diskusjoner kan være lurt å ta i "gode tider". I dag er situasjonen i Russland komplisert. Og USA er skeptiske til om klimautfordringene er menneskeskapte. Jeg tror medlemslandene nå sitter litt stille i båten og "venter på bedre tider" før man tar eventuelt initiativ til en større diskusjon om restrukturering av Arktisk Råd.

Svein Vigeland Rottem, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. Foto: FNI

På spørsmål om det er bedre tider i vente, svarer Rottem:

- Vi så jo at Erna Solberg møtte Putin i St. Petersburg. Og venter på en løsning i Frode Berg-saken. Så blir det jo spennende å se om Donald Trump blir gjenvalgt som president. Men framtiden vet vi lite om. Det vi imidlertid vet, er at Arktisk Råd ikke er noe som helst uten medlemsstatene.

Advarer

Han peker på at Arktisk Råd har overlevd i over 20 år, tross store utfordringer i noen av medlemslandene. Og tror nettopp det at organisasjonen har så liten juridisk og politisk kraft er årsaken til netttopp det. 

- Derfor argumenterer jeg sterkt mot at Arktisk Råd skal ta ta opp sikkerhetspolitiske spørsmål. Det vil ikke være tjenlig, mener han. 

I 2015/2016 ble det i Canada og USA, samt Finland, diskutert om Arktisk Råd i større grad burde adressere de mer betente geopolitiske temaene. Så sent som i forrige uke, argumenterte Robert Huebert, professor ved University of Calgary for det samme. 

- Det vil bære helt galt av sted, etter min oppfatning, advarer Rottem. 

Tags

Nyhetsbrev

Få høydepunkter fra nord hver uke: