Samfunnssikkerhetsmeldingen 2021: – Den sivile beredskapen blir ikke tilstrekkelig ivaretatt

– At Norge har en evne til å respondere mot forsøk på å gripe inn i valgprosesser, spredning av falske nyheter og undergravingsvirksomhet, eller enda verre, angrep mot kritisk infrastruktur som vann og strømforsyning er essensielt, sier professor Odd Jarl Borch ved Nord universitet. Foto: High North Center
Professor Odd Jarl Borch om samfunnssikkerhetsmeldingen: – Fokus på hybride trusler og digital sikkerhet i meldingen er velkomment. Men dette krever beredskapskapasiteter i regionene og ikke bare i Oslo-gryta.

Fredag presenterte regjeringen den nye samfunnssikkerhetsmeldingen og langtidsplanen for Forsvaret. 

Odd Jarl Borch, professor ved Nord universitet og leder for NORDLAB, mener det er positivt at regjeringen går inn for en totalforsvarstenkning, men han mener mye i meldingen er gammelt nytt.

Samarbeid mellom sivil og militær sektor

– Jeg mener det er sentralt at man har en komplementaritet mellom sivil og militær sektor når det gjelder beredskap og totalforsvarstenkningen. Dette mangler vi nå, med tanke på at den sivile beredskapen ikke blir tilstrekkelig ivaretatt med kapasiteter og personellressurser

Han fortsetter:

– Dette gjelder særlig kapasiteter innenfor beredskap i politidistriktene, ambulansetjenesten og kommunene som i særlig grad er skviset på ressurser. Den sivile pilaren må styrkes skal vi ha et godt totalforsvar, mener Borch

Regjeringen ønsker å bedre nødkommunikasjonen i nordlige farvann gjennom utvidet høyfrekvent radiodekning (HF) og lyttevakt fra kystradiostasjonene på HF.

Meldingen har vært tett koordinert med Forsvarsdepartementets langtidsplan for forsvarssektoren. Sentrale temaer i koordineringen har særlig vært det sikkerhetspolitiske bildet, sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret, sammensatte trusler, strategisk kommunikasjon og nasjonal sikkerhet. (Foto: Forsvaret / Kristian Kapelrud)
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge og verden er forverret, noe som medfører økt risiko for spionasje, digitale angrep og desinformasjon. Meldingen har vært tett koordinert med Forsvarsdepartementets langtidsplan for forsvarssektoren. (Foto: Forsvaret / Kristian Kapelrud)

Professoren mener HF-sambandet er utdatert og at prosessen med å få erstattet dette med noe mer moderne går for tregt.

Borch er heller ikke videre imponert over at regjeringen skal gi driftsstøtte til redningsselskapet for en ny redningsskøyte i Finnmark. Og han forteller videre:

– Regjeringen gjør også et nummer ut av at de skal satse på utdanning innenfor brannetaten. At man endelig etablerer en fagskole for brannsektoren er 20 år på overtid. Satsingen på helikopterbase i Tromsø er viktig, men også dette er gammelt nytt, mener han. 

Totalforsvarstenkning

– Det er viktig og nødvendig at man går inn for en totalforsvarstenkning, men den begrensede satsingen på sivil sektor er i sterk kontrast til det som legges frem i Forsvarets langtidsplan, både når det gjelder personell, utstyr og investeringer. 

 

Det sivile og det militære samarbeidet er særdeles viktig
Odd Jarl Borch, professor ved Nord universitet

Er det noe i meldingen du er positiv til?

– Det sivile og det militære samarbeidet er særdeles viktig. Det er viktig at man får et fokus på at disse sektorene skal samhandle og samordne. Ikke minst med tanke på det nye trusselbildet som vi ser når det gjelder digital sikkerhet og hybride trusler.

Borch utdyper:

– At Norge har en evne til å respondere mot forsøk på å gripe inn i valgprosesser, spredning av falske nyheter og undergravingsvirksomhet, eller enda verre, angrep mot kritisk infrastruktur som vann og strømforsyning er essensielt. At de har fokus på samarbeid, hybride trusler og digital sikkerhet i meldingen er velkomment. Men dette krever beredskapskapasiteter i regionene og ikke bare i Oslo-gryta, avslutter han. 

Les også

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: