Arne O. Holm mener Amerikanske styrker inntar Norden - Har fått fri adgang til 36 militærbaser

Rovaniemi Lavrov Pence
Den gang da: Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov sammen med daværende utenriksminister i USA, Mike Pompeo, i Rovaniemi, Finland i mai 2019. Til venstre tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide. (Foto: Arne O. Holm).

Kommentar: I et nærmest eksplosivt tempo inntar amerikanske styrker nordområdene. Mandag følger Finland etter Norge og Sverige når de åpner sine militærbaser for USA.

– For det er alvor nå, som forskningsleder Niklas Granholm ved Totalforsvarets forskningsinstitutts sier i et intervju med High North News.

Alvoret handler om nabolandet Russland. Natos felles analyse av situasjonen er krystallklar:

Alt handler om å vinne krigen

For Russland handler alt om å vinne krigen mot Ukraina. Alle andre hensyn settes til side i jakten på en militær seier. Enhver russisk beslutning har dette for øyet.

Norge, som det eneste opprinnelige Nato-landet i nord, hadde allerede i april 2022 forhandlet fram en såkalt tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom USA og Norge, an avtale som senere ble vedtatt med stort flertall i Stortinget. Avtalen gir USA rett til uhindret tilgang til bruk av fire militærbaser på norsk jord. To av dem, Ramsund og Evenes, i nord.

Avtalen betyr også amerikansk politimyndighet på norsk jord og amerikanske våpenlagre uten innsyn fra Norge.

Atomvåpen er ikke regulert i avtalene.

På mindre enn et år har Sverige, som fortsatt holdes utenfor Nato av Tyrkia, forhandlet fram en lignende avtale. Amerikanske styrker får adgang til 17 svenske militærbaser ifølge avtalen som ble undertegnet i forrige uke. Fire av disse basene ligger i Norrbotn nord i Sverige, i Kiruna, Boden, Vidsel og Luleå-Kallax.

Riksdagen kommer med stort flertall til å vedta avtalen.

Flere baser i nord

I går, torsdag, offentliggjorde også Finland en ferdigforhandlet avtale med USA. Den undertegnes offisielt mandag, og gir USA tilgang til femten finske militærbaser. Flere av disse ligger nord i Finland, blant i Ivalo, Rovajärvi, Rovaniemi, Tervola og Veitsiluoto.

Til sammen har Norge, Sverige og Finland åpnet 36 militære baser for amerikanske styrker og våpen. Avtalene er bilaterale, altså mellom USA og det enkelte land, og ikke en Nato-avtale.

Spørsmålet om utplassering av amerikanske atomvåpen i Sverige og Finland er ikke regulert gjennom avtalene. I motsetning til norsk base- og atompolitikk sies det ikke uttrykkelig nei til utplassering av slike våpen. Sannsynligheten for at det skulle skje er uansett liten. Moderne atomvåpen flyttes raskt dersom det skulle bli definert som nødvendig.

Konklusjonen er at Russlands krig mot Ukraina på helt fundamentalt vis har endret den militære bruken av nordområdene, og det på svært kort tid.

Målet med denne amerikansk-nordiske styrkeoppbyggingen i nord er å avskrekke Russland fra et angrep, slik vi har sett at Russland er villig til i Ukraina.

Stor usikkerhet

Forsvarseksperter og en politisk majoritet i de respektive lands parlament holder det som lite sannsynlig at et slikt angrep vil komme mot Nato i nord. De konvensjonelle russiske styrkene er betydelig svekket i nord som følge av krigen mot Ukraina.

Så langt de iskalde, militære fakta - og over til det mer usikre.

Militære eksperter er spåmenn.

Blant annet det faktum at Russlands atomstyrker og den maritime militære kraften stort sett er uforandret og ikke svekket i nord. Det samme gjelder de luftbårne styrkene.

Økt militær kapasitet og stadig hyppigere og større militære øvelser i nordområdene, øker faren for en utilsiktet militær konfrontasjon i nord.

Manglende dialog og kommunikasjon mellom øst og vest øker faren for uhell eller misforståelser.

I USA stormer Donald Trump fram på meningsmålingene, og har en reell sjanse til å bli valgt som amerikansk president. Det øker faren for det meste, også at basene i Norge, Sverige og Finland aldri vil bli tatt i bruk av USA.

Avtalene mellom USA og de tre nordiske landene inneholder også en innebygd selvmotsigelse. Mens Norge, Sverige og Finland baserer sin sikkerhetspolitikk på stabilitet og forutsigbarhet, bygger den amerikanske doktrinen på militær uforutsigbarhet som en viktig del av den militære strategien.

Få springer så fort

Som i enhver krig, eller forberedelse til krig, er spørsmålene flere enn svarene. Som spåmenn og spåkoner har militære eksperter og forsvarspolitikere gjennomgående vist seg som akkurat det når det handler om krig og fred.

De færreste så krigen mot Ukraina komme, like lite som de var forberedt på Berlinmurens fall eller en amerikansk president som åpent truer med å trekke USA ut av Nato.

I dag kappes også de samme om å løpe fra ansvaret for at Forsvaret ble kraftig bygd ned etter avslutningen av den kalde krigen.

Få, om noen, springer så fort som generaler på vei fra ansvaret.

Men nå er det alvor.

Mer fra Arne O. Holm:

Nøkkelord