Kommentar: Vi vet stadig mindre om hverandre, bortsett fra smitten vi måtte være påført

Bilde av Drag i Hamarøy kommune en solfylt februardag i 2020.
Av og til får jeg en følelse av at vi er glemt fordi nyhetsbildet ikke finner større smitteutbrudd i nord. Her Drag i Hamarøy kommune. (Foto: Arne O. Holm)
Drag, Hamarøy: En snart ett år lang koronaepidemi, i kombinasjon med en gal amerikansk president, har påvirket det nasjonale nyhetsbilde på en faretruende måte. Vi vet stadig mindre om hverandre, bortsett fra den lokale smitten vi måtte være påført.

Kanskje måtte det bli så massivt, og så ensidig, nyhetsbildet. Jeg har selv i lang tid startet dagen med amerikanske aviser. Lokalavisenes ustoppelige jakt på eiendomstransaksjoner ble ikke en gang et friminutt fra amerikansk valgkamp og kamp mot korona. Det ble bare en irriterende påminnelse om at for mye av den journalistiske dagsorden settes av meklere, de som lever av prosenter av andres pengebruk.

Velger bort nord

Mer problematisk er det likevel når det nasjonale nyhetsbildet over lang tid velger bort, eller tvinges bort, fra historier som bidrar til å spre kunnskap om nasjonen som helhet.

Historisk sett er kunnskapen om det som skjer i Nord-Norge holdt utenfor både historiebøker og læreplaner. Fordi vi langt på vei har unngått pandemiens herjinger, sitter jeg med en følelse av at vi i løpet av det siste året er nesten glemt. Bortsett fra da vi innførte søringkarantene, uten at det i seg selv økte kunnskapen om verken mennesker eller næringsliv i nord.

En følelse av at vi i løpet av det siste året er nesten glemt

En undersøkelse gjennomført av Nordområdesenteret ved Nord Universitet viser at kunnskapshullene om det som skjer i nord fortsatt er stor blant de som bor i sør.

Eller snarere kunnskapstørsten, om vi skal tro undersøkelsen. Av et representativt utvalg på unge voksne under 40 år, bosatt sør for grensa til Nord-Norge, svarer nesten 80 prosent at de har for lite kunnskap om den nordlige delen av Norge. Så lite kunnskap at bare drøyt tre prosent av de som har svart i det hele tatt vil vurdere å flytte fra sør til nord.

Hadde disse tre prosent vært villig til å gjøre alvor av tanken om å flytte nordover, er det likevel mange nok til å stoppe kompetanseflukten fra nord til sør. Svarene i undersøkelsen viser med all mulig tydelighet at det må tas drastiske politiske grep for å utløse potensialet.

Pandemiens paradoks

Så avslører undersøkelsen også et paradoks. Mens det nasjonale nyhetsbildet er dramatisk innsnevret, har pandemien bidratt til å sende langt flere unge fra sør nordover på jakt etter opplevelser.

Og de langt fleste reiste hjem igjen med et helt nytt syn på det moderne nord, en kunnskap som verken er formidlet i læreplaner eller nasjonale nyheter. De skryter av landsdelens universitet, de snakker om eksportrettet næringsliv, de har fått med seg at Nord-Norge bidrar positivt til nasjonaløkonomien, for å nevne noen av de positive karakterene som deles ut.

En mer liberal innvandringspolitikk applauderes

Man skal lete dypt i arkivene til riksmedia for å finne nyhetsartikler som avslører disse sannhetene grundig nok til at de avliver seiglivete myter om livet i nord.

På en dag hvor Siv Jensen varsler sin avgang som leder i Fremskrittspartiet, og gir stafettpinnen videre til Sylvi Listhaug, er det med en viss skadefryd jeg leser at en mer liberal innvandringspolitikk er et av tiltakene som applauderes for å øke folketallet i nord.

Kunnskapshull

I en kommentar i forrige uke skrev jeg om hvordan E-tjenesten i sin rapport Fokus 2021 med tyngde forklarer hvorfor det er viktig å øke folketallet i Nord-Norge som en del av vårt totalforsvar.

Undersøkelsen som er gjennomført av Nordområdesenteret viser at det må drastiske tiltak til i nord også for å sikre norsk økonomi framtida.

Når Donald Trump har flyktet fra presidentstolen til golfbanen, og pandemien en gang slipper taket, ligger det en kime av håp om et nyhetsbilde som tetter kunnskapshullene, ikke gjør dem større.

Sjøl er jeg akkurat nå på vei videre nordover for med egne øyne å se hva det siste året har gjort med Norges viktigste strategiske og økonomiske satsingsområde.

Men det kommer jeg tilbake til.

Mer fra Arne O. Holm:

Tags