Relatert innhold
Demokrat Mary Peltola vant i Alaska
Demokrat og urfolksrepresentant Mary Peltola er demokratenes 56. senator, melder nyhetsbyrået AP sammen med CNN og flere, etter at stemmene i det amerikanske mellomvalget er telt opp.
Peltola har kjempet om plassen mot republikanerens sittende senator Dan Sullivan. Han må nå etter alt å dømme tre til side.
Ifølge tallene til CNN får Peltola rundt 50 prosent av stemmene, mens Dan Sullivan får rundt 46 prosent.
Drøyt 12.000 stemmer skiller de to kandidatene.
Alaskas parlamentsvalg 2026 – så langt
Demokraten Mary Peltola økte forspranget mot den republikanske senatoren Dan S. Sullivan i kampen om en plass i Senatet fra Alaska, etter at delstatens valgmyndigheter talte ytterligere 5000 stemmer torsdag. Dermed er det totalt talt opp over 256 000 stemmer.
Les mer hos Anchorage Daily News.
I guvernørvalget ligger demokraten Jonathan Kreiss-Tomkins an til å få over 50 prosent av stemmene som velgernes førstevalg etter den siste opptellingen. Han ligger dermed foran tre republikanske kandidater. Kreiss-Tomkins sa onsdag at han forventer å sitte igjen med et solid flertall når alle stemmene er talt opp, og at han dermed ligger an til å bli delstatens første demokratiske guvernør siden 2002.
Det gjenstår å telle tusenvis av stemmer avgitt per post i Alaska, og den endelige opptellingen er planlagt til 18. november.
Grønlands parlament har godkjent sikkerhetsavtalen med USA
Inatsisartut, det grønlandske parlamentet, har nå ratifisert sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september, melder Sermitsiaq.
Ved avstemningen tirsdag stemte 16 representanter for, og sju stemte verken for eller imot. Vedtaket ble gjort av partiene Inuit Ataqatigiit, Demokraatit og Atassut, samt en uavhengig representant. Siumut støtter også avtalen, men deltok ikke i avstemningen av ulike årsaker.
– I dag har vi tatt en viktig beslutning for Grønland. Vi skal samarbeide med andre land. Men det skal skje med respekt for vår befolkning, vårt land og våre rettigheter, kommenterer den grønlandske regjeringssjefen Jens-Frederik Nielsen (D) på Facebook.
Nordnorsk utedo pryder Times Square
Etter at Donald Trump kalte Norge et «shithouse country» (utedassland) i oktober i forbindelse med Nobels fredspris, svarte Visit Norway med humoristisk kontring.
Den prisbelønte rasteplassen og utedoen på Ureddplassen i Meløy kommune ble løftet fram som et eksempel på Norges unike utedo.
Ureddplassen ligger nord på Kystriksveien (Fylkesvei 17) og har panoramautsikt over fjorden.
Visit Norway viser nå fram Ureddplassen på store reklameplakater midt på Times Square i New York i kampanjen "Make shithouses great again" for å vise fra Norges nasjonale turistveier med arkitektoniske og naturskjønne rasteplasser og toaletter som har vakt oppsikt internasjonalt.
Les mer i The Guardian og Rana Blad.
Republikansk senator støtter demokrat i guvernørvalget i Alaska
Den republikanske senatoren Lisa Murkowski kom tirsdag med en overraskende støtteerklæring i guvernørvalget i Alaska: Hun stiller seg bak demokraten Jonathan Kreiss-Tomkins.
Dette melder Alaskas News Source.
I en pressemelding fra Kreiss-Tomkins’ valgkampstab roste Murkowski den tidligere delstatspolitikeren fra Sitka for hans engasjement for tverrpolitisk samarbeid. Hun oppfordret «innbyggere i Alaska med ulikt politisk ståsted» til å støtte ham.
– Fremtiden vår er for viktig til å bli hemmet av partipolitiske skillelinjer, sa Murkowski.
– Jonathan forstår at det å styre krever at man lytter til mennesker med ulike perspektiver, og at man finner felles grunnlag for å løse problemene vi alle står overfor.
Grønland støtter USA-avtale, men stiller krav til oppfølging
Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.
Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.
Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.
– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.
Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, samt betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer og opprydding ved tidligere militæranlegg.
Grønlands parlament støtter avtalen med USA, men partier stiller krav til oppfølging
Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.
Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.
Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.
– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.
Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer samt opprydding ved tidligere militæranlegg.
Den amerikanske marinen tok i bruk sin nyeste destroyer, USS Ted Stevens
Den amerikanske marinen tok sin nyeste destroyer, USS Ted Stevens, i aktiv tjeneste under en formell seremoni i Whittier, Alaska, 3. oktober.
Det rapporteres av US Surface Force, US Pacific Fleet og US Department of War.
Skipet og dets tjeneste hedrer arven etter den avdøde senatoren Ted Stevens, en dekorert kampflyger og livslang forkjemper for delstaten Alaska og landets forsvarsstyrker, står det i pressemeldingen.
Valget av den strategiske dypvannshavnen Whittier fremhever Alaskas varige maritime betydning og det historiske partnerskapet mellom delstaten og marinen.
"Fra kampanjene i Stillehavet under andre verdenskrig til moderne arktiske maritime operasjoner deler marinen og Alaska en dyp forpliktelse til hjemlandsforsvar. Idriftsettelsen i Whittier understreker marinens vedvarende operative tilstedeværelse i miljøer på høye breddegrader for å avskrekke aggresjon fra den nordlige flanken og beskytte kritiske maritime ruter," står det videre.
USS Ted Stevens vil etter hvert overføres til sin permanente hjemmehavn i Norfolk, Virginia, der skipet vil være forberedt på utplassering over hele verden.
USAs utenriksminister til Island
USAs utenriksminister Marco Rubio (R) reiser til Island 5. oktober. Der skal Rubio møte islandske politikere i Reykjavík for å drøfte samarbeid om økonomi og sikkerhet.
Ministeren drar så videre til Hellas hvor han skal lede den amerikanske delegasjonen under den sjette strategiske dialogen mellom USA og Hellas, der målet er å styrke partnerskapet om sentrale prioriteringer for administrasjonen, inkludert forsvarssamarbeid samt regional sikkerhet og energisikkerhet.
Deretter reiser Rubio til Lisboa for å møte portugisiske representanter og fremme samarbeidet innen forsvar, økonomi og teknologi.
Danske, amerikanske og canadiske jagerfly trener over Grønland
To danske F-35-kampfly landet onsdag for første gang på Grønland, på Kangerlussuaq lufthavn, melder KNR.
Der trener de sammen med amerikanske F-16- og canadiske F-18-fly.
En F-35-pilot sier til det danske forsvaret at de arktiske forholdene stiller særlige krav til operasjonene. Været kan være hardt og skiftende, samtidig som det er langt mellom flyplasser.
Operasjonen støttes også av et fransk lufttankingsfly, et dansk overvåkingsfly og et Nato AWACS-fly.
USAs president Donald Trump har tidligere kritisert Danmark for manglende sikkerhetstiltak på Grønland, med henvisning til Russland og Kina.
Reuters: Russland trente med nytt hemmelig våpen nær Svalbard
I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.
Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).
I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.
Billy Long er ny amerikansk ambassadør til Island
William "Billy" Long er USAs nye ambassadør til Island. Det bekrefter den amerikanske ambassaden i Reykjavik på sin nettside.
Long leverte sine akkreditiver til den islandske presidenten Halla Tómasdottir mandag denne uken.
– Island og USA deler en lang historie med partnerskap, fra sikkerhet, forsvar og næringsliv til kunst, litteratur og utforskning. Jeg ser frem til å samarbeide med det islandske folket for å styrke samarbeidet og båndene mellom våre to nasjoner, sier Long i en uttalelse på ambassadens Facebook-side.
Long ble nominert av president Donald Trump til stillingen i september 2025.
Forventer at arbeidsgruppe om Grønland er ferdig i år
Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) forventer at det vil komme en løsning før slutten av året, som et resultat av forhandlingene mellom den dansk-grønlandsk-amerikanske arbeidsgruppen, som har pågått siden januar.
Det rapporterer den danske avisa Politiken, gjengitt i blant annet grønlandske Sermitsiaq.
Løkke Rasmussen anslår at det er behov for "en rekke møter", sier han til Politiken.
Danmark, Grønland og USA ble i januar enige om å opprette en arbeidsgruppe for å diskutere veien videre.
Forholdet mellom Danmark og Grønland på den ene siden, og USA på den andre, har vært anspent etter at USAs president Donald Trump gjentatte ganger har ytret et ønske om å ta over Grønland.
Internasjonalt tokt skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter
Fredag 19. juni forlater Kystvaktfartøyet KV Hopen Bergen for å gjennomføre Operation Arctic Cohesion 2026.
Dette er et omfattende, internasjonalt tokt som skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter, opplyser Forsvaret i en pressemelding.
Toktet markerer starten på en to måneder lang seilas gjennom Nord-Atlanteren, der Norge sammen med samarbeidspartnere i Island, USA, Canada og Grønland skal gjennomføre en rekke aktiviteter, øvelser og faglige utvekslinger.
Operation Arctic Cohesion 2026 er en sentral del av samarbeidet i Arctic Coast Guard Forum (ACGF), og skal vise hvordan kystvaktene i Arktis samarbeider i praksis for å ivareta sikkerhet, beredskap og miljø i et stadig mer aktivt havområde.
– Sikkerhet og beredskap i Arktis skapes gjennom praktisk samarbeid. Når kystvakter fra flere nasjoner trener, seiler og løser oppdrag sammen, styrker vi vår samlede evne til å ivareta sikkerheten i noen av verdens mest krevende havområder, sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Ture Lehn.
Større luftkampøvelse i Alaska
Over 2100 soldater fra USA, Canada, New Zealand og Singapore er nå i aksjon under luftkampøvelsen Red Flag-Alaska.
Styrkene opererer ut fra Eielson flybase og fellesbasen Elmendorf-Richardson, og gjennomfører operasjoner ved øvingsfeltet Joint Pasific Alaska Range Complex på 120 000 kvadratmeter.
– Denne utgaven fokuserer på å styrke partnerskap ved å øve på operasjoner sammen for å forbedre responskapabiliteter, sier major Gregory Guiney i det amerikanske luftforsvaret.
Øvelsen startet 28. mai, og varer fram til 12. juni.
Alaska åpner etterforskning av kandidat til Senatet
Inn mot høstens mellomvalg i USA stiller Dan J. Sullivan som republikansk motkandidat til sittende Alaska-senator Dan S. Sullivan.
Nå har viseguvernør Nancy Dahlstrom (R) i delstaten Alaska innledet en etterforskning av om førstnevnte Sullivan stiller til valg for å forvirre velgerne, skriver Alaska Public Media. Han er bedt om å svare på flere spørsmål om sitt navn, sin historie med Det republikanske partiet og eventuelle interaksjoner med Det demokratiske partiet.
Senator Sullivan og hans republikanske allierte har påstått at utfordreren i det skjulte samarbeider med demokratene for å hjelpe deres kandidat til Senatet, Mary Peltola.
Både Peltolas kampanje og Det demokratiske partiet i Alaska har benektet enhver tilknytning til Dan J. Sullivan, og han avviser også å ha noe samarbeid med demokratene.
Amerikansk ubåtbesøk på Island
Torsdag gjør den amerikanske atomubåten USS Oregon et kort stopp i islandsk farvann utenfor Reykjanes for forsyninger og mannskapsbytte.
Dette er niende gang at en amerikansk ubåt anløper islandsk territorialfarvann etter at slike besøk ble tillatt av Island i 2023.
USS Oregon er en angrepsubåt av Virginia-klassen og bærer ikke atomvåpen, ifølge den islandske regjeringen.
Amerikanske senatorer besøkte Svalbard
Åtte kvinnelige senatorer og deres stab besøkte Svalbard sist helg. Det melder blant annet Svalbardposten.
Den demokratiske senatoren Jeanne Shaheen og den republikanske senatoren Lisa Murkowski ledet delegasjonen, som ble invitert av UiT Norges arktiske universitet.
– Vi er her med en tverrpolitisk melding om viktigheten av våre allierte, og Norge er åpenbart en av dem. Utfordringene i Arktis er enorme, Arktis er en enorm region, og USA kan ikke løse alt alene. Det er viktig at vi kan jobbe sammen med våre allierte for å løse utfordringene vi har i Arktis, sier Shaheen til avisa.
Ifølge Svalbardposten sto blant annet presentasjon av arktisk klimaforskning på agendaen, samt besøk til Isfjord Radio og Universitetssenteret på Svalbard.
– Når vi ser Arktis bli varmere og det oppstår nye farer i Arktis, er det veldig viktig for oss å få en bedre forståelse av hva de utfordringene er og sørge for at vi har en tverrpolitisk forståelse av hva USA kan gjøre, sier Shaheen.
USA vil framforhandle nye baser på Grønland
De siste månedene har USA holdt regelmessige konsultasjoner med Danmark og Grønland om å utvide sitt militære nærvær på Grønland. Det sier anonyme amerikanske tjenestepersoner til BCC.
Ifølge BBCs kilder ønsker USA å etablere tre baser i det sørlige Grønland for å overvåke russisk og kinesisk maritim aktivitet. Den nedlagte flystasjonen Narsarsuaq omtales som aktuell. Washington D.C. skal også ha fremmet forslag om at disse skal bli suverent amerikansk territorium, sier en av kildene.
– Vi vil ikke avgi et frimerke av vårt territorium. Det vil være en rød linje, kommenterte Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen til dansk TV2 tirsdag.
Nielsen uttalte samtidig at han kan se for seg økt amerikansk nærvær på Grønland.
USAs ønske om tilgang til tre nye områder på øya ble kjent i mars da sjefen for USAs nordlige kommando, general Gregory M. Guillot, uttalte seg i en høring i Senatets forsvarskomite.