Fant deformert pukkellaks

Denne uka er nordiske ministre og parlamentarikere samlet til Nordisk råds sesjon i Helsinki, Finland.

I forlengelsen av en utenrikspolitisk debatt i plenum onsdag, skal Danmark være vertskap for et utenriksministermøte om Arktis og den bredere sikkerhetspolitiske konteksten. Grønland og Færøyene vil også delta på møtet.

– Russland fortsetter sin brutale krig mot Ukraina, som samtidig er en direkte trussel mot europeisk og nordisk sikkerhet. Norden står urokkelig sammen i støtte til Ukraina, og vi vil fortsette å sende et utvetydig signal om oppbakking til Ukraina og øke presset på Russland. Samtidig skal vi snakke åpent om Arktis, der sikkerhetssituasjonen krever tett nordisk samarbeid, sier den danske utenriksministeren Lars Løkke Rasmussen (M).

I slutten av september møttes de sju vestlige arktiske landene i Arktisk kystvaktforum for å drøfte hvordan de kan håndtere endringene i regionen innenfor sikkerhet og beredskap.

– Arktis utvikler seg på måter som i økende grad knytter tradisjonelle kystvaktoppgaver til bredere maritime sikkerhetshensyn, skriver Arktisk kommando i Danmark, som leder forumet i 2026.

På møtet ble landene enige om å utvide forumets arbeidsfelt ved å etablere en ny arbeidsgruppe for maritim sikkerhet. Arbeidsgruppen skal fokusere på nye utfordringer, samle eksperter og utforske nye praktiske tilnærminger til å gripe an endringer i regionen. I første omgang vil dette arbeidet ledes av den canadiske kystvakten.

Arktisk kystvaktforum ble opprettet i 2015 for å fremme trygg og miljømessig ansvarlig maritim aktivitet i Arktis. Samarbeidet retter seg særlig mot søk og redning, miljøbeskyttende tiltak og bistand ved større maritime hendelser.

LES OGSÅ: Kystvakten på to måneders langt tokt for å styrke arktisk samarbeid

I dag offentliggjør Senter for nordområdelogistikk/Centre for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet, ved leder Kjell Stokvik, en rapport som viser skipstrafikken i Arktis.

Rapporten viser til rekordøkning av skipstrafikk i regionen.

– Det var like mange transittreiser gjennom nordøstpassasjen frem til 30. september 2026, som det var i hele 2025, opplyser Stokvik i en pressemelding.

– Trafikken mellom Asia og Europa øker mest. Et containerskip som går fra Kina til England via nordøstpassasjen, bruker ca. 20 døgn. Hvis det går via Suezkanalen, bruker det ca. 36 døgn, sier han.

Økningen i skipstrafikken skyldes blant annet at isen ikke lenger sperrer for transport i samme grad. I 2025 var isen åpen i ca. ti dager. I år er den estimert å være åpen i ca. 40 dager.

Klimaendringene på lengre sikt gjør at skipene har ei større tidsluke med isfrie forhold for å få frem lasten og dermed unngår de bruk av isbrytere. I de siste årene har isforholdene langs kysten variert fra år til år, står det i meldingen.

Om hva denne sjøruten kan bety for Norge framover trekker Stokvik fram økt og mer effektiv handel for blant annet Nord-Norge.

– I dag sender vi for eksempel saltfisk og fryst fisk på båt til Asia via Suez. Hvis vi har last som kan gå via Nord-Norge til markeder i for eksempel Japan via Nordøstpassasjen, halverer vi frakttiden, sier Stokvik, og legger til at Japan dermed kommer nærmere.

Hvert år gir CHNL ut flere rapporter som viser skipstrafikken i Arktis og Nordøstpassasjen.

I pressemeldingen kommer det fram at sesongen 2026 har vært preget av økning av store, konvensjonelle kommersielle fartøy, særlig tankskip og bulkskip, samt en økning i internasjonale transitter mellom Asia og Europa.

– Vi ser en betydelig økning i transittreiser. Per 30. september i 2026 identifiserte vi 104 transittreiser. I 2025 hadde vi 103 transittreiser for hele året, sier Stokvik.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler en samlet makrellfangst på i underkant av 352 000 tonn neste år. Dette er en økning på 102 prosent fra i fjor, da anbefalingen lå på drøyt 174 000 tonn. Årsaken er at gytebestanden av makrell nå ligger over føre-var-grensen.

Det skriver RUV.

Det har imidlertid vært stor uenighet om makrellen, som er en av de felles bestandene i Nord-Atlanteren som flere land gjør krav på. I tillegg til Island er kyststatene som fisker makrell, Færøyene, Norge, Storbritannia, Grønland og EU.

Disse landene har hatt vanskelig for å bli enige om hvordan kvoten skal fordeles, og de samlede fangstene ligger som regel langt over anbefalingene.

Mandag morgen melder NRK at regjeringen vil opprette Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Nord i Tromsø og bevilger 20 millioner kroner til etableringen.

Det skal også opprettes en tilleggs lokasjon på Andøya.

FII har allerede to lokasjoner på Østlandet.

Pengene skal blant annet brukes til lokaler, daglig leder og de første ansatte. Målet er å bygge opp et forskningsmiljø med rundt 40 sikkerhetsklarerte forskere i Tromsø. Etter planen skal instituttet stå ferdig i 2036.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier satsingen skal styrke norsk forsvarsevne.

– No bygger vi opp Forsvaret og styrker Norges forsvarsevne. Forsking som gjør Forsvaret vårt enda sterkere er en viktig del av dette, sier forsvarsministeren.

To danske F-35-kampfly landet onsdag for første gang på Grønland, på Kangerlussuaq lufthavn, melder KNR.

Der trener de sammen med amerikanske F-16- og canadiske F-18-fly.

En F-35-pilot sier til det danske forsvaret at de arktiske forholdene stiller særlige krav til operasjonene. Været kan være hardt og skiftende, samtidig som det er langt mellom flyplasser.

Operasjonen støttes også av et fransk lufttankingsfly, et dansk overvåkingsfly og et Nato AWACS-fly.

USAs president Donald Trump har tidligere kritisert Danmark for manglende sikkerhetstiltak på Grønland, med henvisning til Russland og Kina.

Finlands største genetiske forskningsprosjekt, FinnGen, planlegger å utvide datagrunnlaget sitt til å omfatte helseopplysninger om hele den finske befolkningen, skriver Yle.

Det kan innebære data om rundt 7,1 millioner mennesker, blant annet diagnoser, sykehusopphold og laboratorieresultater. FinnGen har allerede genetiske og helserelaterte data fra over 500.000 finner.

Planene har samtidig utløst bekymring for personvern og datasikkerhet. Professor i offentlig rett Tomi Voutilainen advarer om at det er uklart for innbyggerne hvordan opplysningene deres vil bli behandlet.

Yle viser også til to sikkerhetsbrudd i FinnGen, i 2020 og 2023.

Canadas statsminister Mark Carney tar imot Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, i Ottawa, Ontario fra 20. til 21. september.

Under besøket vil lederne diskutere muligheter for å styrke det canadisk-norske partnerskapet på tvers av viktige sektorer, som energi, kritiske mineraler og teknologi – inkludert kunstig intelligens og romfart, står det i en pressemelding.

«Statsminister Carney og statsminister Støre vil også fremme Canadas og Norges forsvars- og sikkerhetspartnerskap. Som arktiske nasjoner og Nato-allierte vil de diskutere innsatsen for å styrke sikkerhet og motstandskraft i Arktis og Nord-Atlanteren, modernisere våre forsvarskapasiteter og styrke sikre og robuste forsvarsforsyningskjeder som støtter vår kollektive sikkerhet,» står det i en pressemelding.

– Canada og Norge er sterke partnere med voksende bånd innen energi, forsvar og teknologi. Jeg ser frem til å være vertskap for statsminister Støre når vi utdyper vårt økonomiske forhold, styrker Nato-alliansen og skaper nye muligheter for canadiske og norske arbeidere og bedrifter, sier statsminister Carney.

Tirsdag annonserte den canadiske regjeringen at den vil investere 405 millioner canadiske dollar i motorveiprosjektet Mackenzie Valley Highway i Nordvestterritoriene.

Investeringen gjøres gjennom et fond for arktisk infrastruktur, og utgjør ifølge regjeringen et viktig skritt i retning av å etablere en helårsforbindelse mellom landsbyen Wrigley og byen Norman Wells.

– Trygg og pålitelig transportinfrastruktur er avgjørende for sterke, sammenkoblede samfunn i det canadiske Arktis. Denne investeringen vil bidra til å bygge mer pålitelige forbindelser, styrke forsyningskjeder, skape økonomiske muligheter og forbedre tilgangen til viktige tjenester, sier Canadas transportminister Steven MacKinnon og fortsetter:

– Gjennom Arktisk infrastrukturfond investerer vi i infrastruktur som svarer til behovene til nordlige samfunn og urfolkssamfunn, samtidig som vi styrker Canadas motstandskraft, sikkerhet og suverenitet i Arktis.

På oppdrag fra Nordland fylkeskommune har SALT og Menon Economics gjennomført en mulighetsstudie i fiskerikommunene Flakstad, Moskenes, Røst, Værøy og Øksnes.

Rapporten ble lagt fram onsdag denne uken og presenterer muligheter og konkrete utviklingsspor som kan bidra til økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og mer robuste lokalsamfunn i en tid med lavere torskekvoter i fiskerinæringen. Det opplyser Nordland fylkeskommune i en pressemelding.

– Mulighetsstudien tar utgangspunkt i kommunenes egne fortrinn og ideer, og viser at det finnes både framtidstro og konkrete muligheter for videre utvikling i kystsamfunnene, sier Svein Eggesvik, fylkesråd for næring i Nordland fylkeskommune.

– Nå skal vi se nærmere på rapporten og hvordan vi kan bidra til en positiv utvikling i samarbeid med kommunene, legger han til og sier rapporten vil være et kunnskapsgrunnlag for videre utviklingsarbeid i kommunene.

Den canadiske kystvaktens største isbryter CCGS Louis S. St-Laurent nådde Nordpolen 16. august.

Seilasen støtter Canadas arbeid med å definere sin kontinentalsokkel og kartlegge dens ytre grenser i henhold til FNs kontinentalsokkelkonvensjon. På sin ferd samler isbryteren inn høyoppløselige geofaglige og hydrografiske data.

– CCGS Louis S. St-Laurent sin ankomst til Nordpolen er en viktig milepæl som gjenspeiler Canadas vedvarende forpliktelse til Arktis. Støttet av ekspertisen til canadisk kystvaktpersonell, fremmer dette oppdraget vitenskapelig kunnskap, styrker vår tilstedeværelse i nord og forsterker Canadas suverenitet og sikkerhet, sier den canadiske forsvarsministeren David J. McGuinty.

Grønlands regjering har mottatt henvendelser om at cruiseskip som seiler i visse fjordområder oppfattes som en belastning for lokalbefolkningen og de berørte naturområdene. Henvendelsene gjelder blant annet påvirkning på dyreliv, støyplage og ønsket om å bevare områdenes natur- og rekreasjonsverdier.

Det opplyser Grønlands regjering, Naalakkersuisut, i en pressemelding.

I meldingen skriver regjeringen at den ser positivt på den økende interessen for Grønland som reisemål og erkjenner at cruiseturisme bidrar betydelig til utviklingen av turistnæringen, men legger også vekt på at turismeutvikling skjer på et bærekraftig grunnlag og med respekt for lokalbefolkningen, naturen og dyrelivet.

På denne bakgrunn anbefaler Grønlands regjering at cruiseskips navigasjon i fjordområder unngås eller begrenses så mye som mulig.

"Formålet med anbefalingen er å begrense påvirkningen på sårbare naturområder og dyreliv, og å imøtekomme lokalbefolkningens ønsker om å bevare områdenes rekreasjonsverdier og muligheter for jakt og fiske."

Bodø/Glimt vant 3-2 mot Union Saint-Gilloise tirsdag kveld i returoppgjøret mot det belgiske laget. Sammenlagt ble stillingen 6-5.

Med seieren venter playoff-kamp i Champions League mot nederlandske NEC Nijmegen.

Denne kampen spilles 19. august i Nederland.

Bodø/Glimt kvalifiserte seg til årets Europa-spill gjennom fjorårets sølvmedalje i Eliteserien

Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik hadde torsdag sin første telefonsamtale med den nye britiske forsvarsministeren Wes Streeting,

På telefonmøtet sto sikkerhetsutfordringer i nordområdene og tettere forsvarssamarbeid høyt på agendaen, melder Forsvarsdepartementet i en pressemelding.

– Norge og Storbritannia har sterke kulturelle, geografiske og historiske bånd. Sammen har vi stått skulder til skulder gjennom de 77 årene Nato har eksistert. Vi er nå godt i gang med å utvide det allerede sterke og nære forsvarssamarbeidet vårt, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik og legger til:

– Sammen styrker vi Natos forsvarsflanke i Arktis og nordområdene for å trygge Norge og våre allierte i en urolig tid.

Et av hovedtemaene som ble diskutert var videre styrking av det strategiske forsvarssamarbeidet mellom Storbritannia og Norge gjennom Lunna House-avtalen. Denne ble undertegnet i desember 2025 og er den mest omfattende forsvarssamarbeidsavtalen som Norge og Storbritannia har inngått i nyere tid.

Sandvik og Streeting snakket også om behovet for fortsatt støtte til Ukraina og europeiske bidrag til Nato og det nord-europeiske sikkerhetssamarbeidet Joint Expeditionary Force (JEF).

Canadiske styrker er nå i gang med operasjon Nanook-Qimaavivut for å forsterke sin evne til å flytte personell og utstyr og yte operativ støtte i Arktis.

Operasjonen, som varer til september, omhandler ingeniørrekognosering med kartlegging av framkommelighet og behov for tiltak for å fremme egen framrykning eller for å hindre en fiende.

Med sikte på å kunne gjennomføre helårsoperasjoner i avsidesliggende strøk, vil rekognoseringen omfatte undersøkelse av infrastruktur nær Resolute Bay i Nunavut, flystriper på tvers av det canadiske Arktis og områdevurderinger langs kysten av Labrador.

– Nanook-Qimaavivut handler om å muliggjøre operasjoner i dag og inn i framtida. Ved å forbedre tilgang, mobilitet og opprettholdelse i utfordrende miljøer, forbedrer vi hvordan det canadiske militæret støtter operasjoner på tvers av nordlige strøk – samtidig som vi respekterer lokale forhold og samfunn, sier brigadegeneral Marc Parent, sjef for Joint Task Force North.

Fylkesrådet i Nordland bevilger seks millioner kroner til Nordlandsforskning. Pengene går til etablering av et nytt forskningssenter: MEA – forskningssenter for hav- og kystsamfunn. Målet er at ny kunnskap skal gi sterkere lokalsamfunn og grønn vekst langs kysten i Nordland.

Prosjektet som nå får støtte, varer i tre år. Det skal legge grunnlaget for et fast forskningssenter i fylket.

Målgruppen er kommuner, regionråd, næringsliv og kystsamfunn i Nordland.

– Dette er en viktig investering i framtida til kysten vår, sier fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp) i en pressemelding.

Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) forventer at det vil komme en løsning før slutten av året, som et resultat av forhandlingene mellom den dansk-grønlandsk-amerikanske arbeidsgruppen, som har pågått siden januar.

Det rapporterer den danske avisa Politiken, gjengitt i blant annet grønlandske Sermitsiaq.

Løkke Rasmussen anslår at det er behov for "en rekke møter", sier han til Politiken.

Danmark, Grønland og USA ble i januar enige om å opprette en arbeidsgruppe for å diskutere veien videre.

Forholdet mellom Danmark og Grønland på den ene siden, og USA på den andre, har vært anspent etter at USAs president Donald Trump gjentatte ganger har ytret et ønske om å ta over Grønland.

Fredag 19. juni forlater Kystvaktfartøyet KV Hopen Bergen for å gjennomføre Operation Arctic Cohesion 2026.

Dette er et omfattende, internasjonalt tokt som skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter, opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Toktet markerer starten på en to måneder lang seilas gjennom Nord-Atlanteren, der Norge sammen med samarbeidspartnere i Island, USA, Canada og Grønland skal gjennomføre en rekke aktiviteter, øvelser og faglige utvekslinger.

Operation Arctic Cohesion 2026 er en sentral del av samarbeidet i Arctic Coast Guard Forum (ACGF), og skal vise hvordan kystvaktene i Arktis samarbeider i praksis for å ivareta sikkerhet, beredskap og miljø i et stadig mer aktivt havområde.

– Sikkerhet og beredskap i Arktis skapes gjennom praktisk samarbeid. Når kystvakter fra flere nasjoner trener, seiler og løser oppdrag sammen, styrker vi vår samlede evne til å ivareta sikkerheten i noen av verdens mest krevende havområder, sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Ture Lehn.

Norge styrker nærværet på Grønland og åpner nytt generalkonsulat i Nuuk for å videreutvikle samarbeidet med Grønland i en tid der Arktis får økende strategisk betydning.

Det kommer fram i en pressemelding.

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og Arktis får stadig større betydning for internasjonal politikk og sikkerhet. Grønland er en nær partner for Norge, og med et generalkonsulat i Nuuk styrker vi både den politiske kontakten og samarbeidet om felles interesser i regionen, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Et generalkonsulat i Nuuk vil gi oss tettere kontakt med grønlandske styresmakter, næringsliv og sivilsamfunn. Det vil styrke samarbeidet der Norge og Grønland allerede har sterke felles interesser, som fiskeri, maritime spørsmål og urfolksspørsmål. Det gir oss bedre muligheter til å utvikle nye samarbeidsområde i årene som kommer, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Norge har hatt honorært generalkonsulat i Nuuk siden 1986

Oppdrettsnæringa oppleves som en av de største truslene blant fiskere i Nord-Norge. Mange er redde for at de lokale fiskeriene vil bli borte for godt, ifølge en ny studie fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Studien basert på data fra 360 lokale fiskere. Deltakerne ble spurt om hvilke tre utfordringer som er størst for fiskeriene, både i dag og om 30 år.

Konkurransen om areal og ressurser topper lista. Hyppigst nevnt i denne kategorien er utfordringer knyttet til havbruk.

– Fiskerne peker på at oppdrettsnæringa skaper konflikter rundt bruken av arealene, og at havbruk påvirker miljøet. De mener at næringas økonomiske innflytelse bidrar til en skjev fordeling av makten i kystsonen, sier forsker Sigrid Engen i NINA, som har ledet studien.

Utfordringene dreier seg blant annet om forurensning, at fiskerne fysisk blir fortrengt og at ressursene i havet blir påvirket på en negativ måte.

Havbruk ble nevnt omtrent like ofte som en utfordring i dag som om 30 år.