- Widerøe er kommet dit at de har ruter de ikke tjener penger på

De kommersielle rutene utgjør i dag 60 prosent, mens anbudsrutene på kortbanenettet utgjør 40 prosent av Widerøes virksomhet. Her er et av selskapets Dash-8 fly på tur inn for landing i Brønnøysund. (Foto: Erlend Brekk Karlsen)
Mandag kom nyheten fra Widerøe om hvilke flyruter som skal legges ned. Flyruter skal kuttes, og strekningen Bodø-Evenes forsvinner helt. Transportforsker, Gisle Solvoll, forstår Widerøes beslutning.

Mens det lenge har vært diskusjoner om Co2- og passasjeravgift, varslet Widerøe at de ikke makter mer. Widerøe kutter totalt 4000 avganger i året og legger ned ruten mellom Evenes og Bodø og Evenes og Andenes, og sier de ikke har noe valg. 

Politikere i begge ender bruker nå tid på å skylde på hverandre og Widerøe, men transportforsker og professor i transportøkonomi, Gisle Solvoll, forstår Widerøe sin avgjørelse. Solvoll har jobbet ved Nord universitet siden 1988, i tillegg er han utdannet siviløkonom. 

- Widerøe er kommet til det punktet hvor de har ruter de ikke tjener penger på. For to år siden fikk de nye eiere, Torghatten trafikkselskap, og de stiller krav til avkastning på de aktivitetene de holder på med. Driver de produksjon som er ulønnsom, må de kutte og prøve å sette inn fly andre plasser hvor de kanskje tjener mer, forteller Gisle Solvoll til High North News.

 

Gisle Solvoll, professor ved Handelshøgskolen i Bodø. Foto: Elizabeth Åsjord Sire

Flyene som Widerøe bruker er av modellen Dash 8. Større modeller gjør at flyene ikke kan lande på de flystripene som knytter Norge sammen. For mange år siden sluttet produsenten å lage den modellen, og det har gjort store deler av Widerøes flyflåte gammel og dyr i vedlikehold og drift.

- Det betyr at kostnadene går opp, i tillegg til at staten har økt avgiftene gjennom Co2 avgifter og en innført passasjeravgift. Samlet sett har kostnadene til Widerøe gått mye opp. De ønsker også å få nye fly etter hvert, og da må de klare å generere overskudd.

- Det er vanskelig å hente dette inn på inntektssiden. Skrur de billettprisene opp for mye slutter folk å reise, eller reiser mindre. Da vil inntektene begynne å gå ned, fortsetter han

Press mot myndighetene

Slik Solvoll ser det, er dette også et forsøk på å presse myndighetene. Noen år tilbake var det nemlig en egen flyplass i Narvik, som var en del av FOT-rutesystemet. Dette systemet er det som sikrer at staten tar regninga for visse flystrekninger. For eksempel er Svolvær-Bodø en del av denne ordningen.

Da flyplassen ble lagt ned i Narvik, var det flere som trodde ruten Evenes-Bodø skulle bli lønnsom. Dette skjedde aldri. 

- Ruten Evenes-Tromsø er en tilskuddsrute, men det er ikke Evenes-Bodø. Som for så vidt har sin bakgrunn i at Narvik hadde sin egen flyplass som ble lagt ned for to år siden. Da hadde de en rute med tre daglige frekvenser til Bodø, som staten betalte for. Når den flyplassen og ruta ble lagt ned var det tenkt at mange sikkert kom til å være mange som kjørte til Evenes for å ta fly over til Bodø – slik at den ruta bør kunne vært lønnsom. Nå sier derimot Widerøe at de sliter og ikke får lønnsomhet.

- Det er en kombinasjon av høye kostnader, dyre fly og svikt i inntekter. Da trenger man ikke å være økonom for å forstå at overskuddet er krympet.

Det er en kombinasjon av høye kostnader, dyre fly og svikt i inntekter.
Gisle Solvoll

Solvoll mener det er fornuftig av aktører fra alle sider å sette press på Widerøe, som ordførerne i Harstad og Narvik gjør

- Det er fornuftig å si at Widerøe ikke kan gjøre dette, og at deres befolkning trenger et flyreisetilbud. Widerøe står steilt på at de ikke vil fly på grunn av at de ikke tjener penger. Da må staten på en eller annen måte på banen, og med de statlige innkjøpsreglene tror jeg ikke det vil være et problem på kort sikt å få en ordning hvor de kan få mer tilskudd for å opprettholde ruta mellom Bodø og Evenes som den går i dag. På lengre sikt skal rutene ut på anbud, og da er det nærmest et krav fra ordførerne at Bodø-Evenes kommer inn i FOT-rutesystemet.

Konkurranse ville ikke endret noe

Fly Viking hadde lavest pris på anbudet i Finnmark for tre år siden, men de hadde ikke fått godkjent lisens av Luftfartstilsynet. Derfor vant Widerøe det anbudet. Selv om det er vanskelig å si hva som kunne ha vært, tror ikke Solvoll andre eller flere aktører ville gjort noen forskjell. 

- De flyene de skulle bruke var gamle Dash 8-modeller fra Canada, så kostnader knyttet til vedlikehold og innkjøp ville blitt en utfordring. Det er veldig dyrt å drive et flyselskap i dag med alle krav og regler som er knyttet til driften, og med en gammel flyflåte.

- Det er for så vidt riktig at Widerøe har monopol, men de har enerett gjennom at den som vinner får anbudet. Det er ikke marked for å ha samme konkurranse som man har i SAS og Norwegian på ruter fra Bodø til Oslo. Det er det ikke kundegrunnlag for, og er også en av grunnene til at staten går inn for å kjøpe tjenester. 

Det er ikke marked for å ha samme konkurranse som man har i SAS og Norwegian på ruter fra Bodø til Oslo.
Gisle Solvoll

Ulikt tallgrunnlag

Administrerende direktør, Stein Nilsen, sa følgende til High North News om kuttene de nå står ovenfor: 

- Vi er i en fortvilt situasjon. Vi vet at resultatet av disse kuttene blir en transportstandard i en rekke distriktskommuner som ikke er i nærheten av å dekke reisebehovet. Likevel har vi ingen valg. Vi har hatt dialog med Samferdselsdepartementet og vår anbefaling er at flere av disse ruteområdene tas inn som anbud. 

Stein Nilsen er administrerende direktør i Widerøe, og styreformann i Widerøe Ground Handling (WGH) (Foto: Hege Eilertsen)
Stein Nilsen er administrerende direktør i Widerøe, og styreformann i Widerøe Ground Handling (WGH) (Foto: Hege Eilertsen)

Solvoll mener dette stemmer godt. De har fått redusert passasjeravgiften på små fly, og en startavgift har blitt redusert noe.

- Det summerer seg opp til noen millioner. Men poenget er at veldig mange av de rutene som de har her er på anbudssystemet, og det de sparer der tar staten tilbake. Jeg tror det er der forskjellen ligger. Politikerne har regnet sammen totalsummen i reduserte avgifter, mens Widerøe selv fokuserer på besparelsene på de flyene som de flyr kommersielt. Der de flyr på kontrakt går det rimelig greit og de blir ikke berørt av denne situasjonen.

- Men det er ikke noe tull. Co2-avgiften er økt veldig mye og passasjeravgifta ble innført og økt, redusert litt, også har de gjort noe på startavgiften. Men det er små marginer, og det er ikke bare Widerøe som sliter. Også Norwegian har gått med kraftig underskudd, og mange flyselskap i Europa sliter. Det er ikke en bransje du går inn i for å tjene penger, fortsetter han.

For at alt skal henge sammen og at folk kan bo der de gjør, er luftfart viktig. Og selv om antall passasjerer ikke øker, er behovet fortsatt der.

- Luftfart er utrolig viktig for at samfunnet skal henge sammen, og hvis man begynner å bygge ned det så setter man fart på sentralisering og avfolking. Det gjør det ikke noe bedre og lettere å bo her i Nord-Norge og drive næringsvirksomhet her. Det er et viktig distriktspolitisk virkemiddel med kjøp av flyruter, og at man har et nett av flyplasser rundt omkring i Norge. Det er veldig viktig, og det må man ta vare på. Ellers er man fort ute å kjøre, avslutter han.

Fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll, skriver i en pressemelding at noen politikerne sentralt ikke ser hvilken funksjon kortbaneflyene har i distrikts-Norge. Han foreslår tre grep for å rette opp i de uheldige konsekvensene flyavgiftene har gitt: Kutt flypassasjeravgiften på kortbanenettet, opprett FOT-rute mellom Bodø og Evenes, samt at fylkeskommunen vil ha en mye tettere dialog med brukerne når de overtar driften av FOT-rutene.

- For det første - sett flypassasjeravgiften til 10 kroner for alle flyruter under 320 kilometer og innenfor samme fylke. Kortbanenettet er distrikts-Norges livsnerve, påpeker fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: