UiT Norges arktiske universitet vil overta UNIS i Longyearbyen

Norges arktiske universitet i Tromsø tilbyr seg nå å ta en større rolle og mer ansvar i forhold til Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). I morgen skal forslaget opp for vurdering i styret, før det sendes et endelig innspill til Kunnskapsdepartementet i forkant av neste svalbardmelding.

- Det er mye som skal klaffe, men nå som det kommer en ny svalbardmelding gjelder det å få vårt innspill til framtidig struktur for UNIS inn til departementet, sier rektor Anne Husebekk ved UiT.

Innspillet og tankene bak forslaget handler om å gjøre UNIS til en mer universitetslignende institusjon, hvor senteret får eksamensrettigheter, muligheten til bachelorgrader, mastergrader og kanskje også doktorgradsavhandlinger.

- Så har jeg sagt at vi kan ta en rolle i dette. Og jeg har sjekket ut interessen gjennom våre forsknings- og studiemiljø. Og jeg ser at det er mange studieretninger hos oss som kunne vært forankret på Svalbard. Og som et arktisk universitet hadde det vært veldig spennende å være inne i UNIS. Mange tror faktisk at UNIS allerede er en del av UiT, sier Husebekk.
 

Reaksjoner

I dag er UNIS et aksjeselskap som er heleid av Kunnskapsdepartementet, og per i dag er Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, UiT Norges Arktiske Universitet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås i UNIS sitt styre.

- Jeg regner med reaksjoner ja. Dette er et forslag som behøver en lang prosess med de andre universitetene og Kunnskapsdepartementet. Så for meg er det veldig viktig at saken er godt forankret i UiTs styre, sier Husebekk.

Hun forteller at UiT kan bidra til en økt interesse for UNIS, og at dette i tillegg kan øke den ønskelige overvekten av norske studenter på øya.

- Jeg tror på sikt at dette kan bidra til å øke den norske andelen studenter på Svalbard. Egentlig ønsker Kunnskapsdepartementet å ha minst femti prosent norske studenter ved UNIS, men slik er det ikke i dag, sier Husebekk.

I dag er det slik at studenter som studerer biologi, geologi, geofysikk eller teknologi kan søke seg for et semester til UNIS i løpet av det tredje og siste året av bachelorgraden. I tillegg har universitetssenteret en rekke kurs som er rettet mot master- og doktorgradsstudenter.
 

Gammeldags holdning

Direktør Ole Arve Misund ved UNIS synes Husebekks innspill i forhold til kommende svalbardmelding er svært spennende, og tror forslaget om at UiT skal ha en større rolle i Longyearbyen vil få oppmerksomhet i universitetsmiljøene i Norge.

- Det er svært positivt for UNIS dersom vår modell endres, og vi blir en gradsgivende institusjon. Og dersom dette ønsket realiseres kan vi bli en campus under UiT, sier Misund.

Han mener mange av holdningene i forhold til å gi UNIS en ny struktur er gammeldags.

- Mange mener det er viktig for oss å ha tilknytning til alle de store universitetene, at vi på den måten får studenter fra hele landet. Og at det vil gå nedenom og hjem, dersom strukturen endres. Men dette er en gammeldags holdning. Universitetet i Tromsø er en stor og vital organisasjon, og slik jeg ser det tar de et stort ansvar i den nordligste landsdelen, sier Misund.
 

Større engasjement

På tross av positivitet og visjonære tanker fra UiT omkring en endret struktur for UNIS, er ikke Misund så sikker på at det vil gå i boks.

- Jeg tror andre universitet vil våkne når de får vite om dette, og jeg er ikke så sikker på at myndighetene ønsker en slik overtakelse. Vi er en vellykket samarbeidskonstellasjon i forhold til universitetene i både Trondhjem, Bergen og Oslo slik det ser ut i dag, sier Misund.

Likevel mener han UiT er mer fremoverlent i forhold til fagområder UNIS ønsker å satse på.

- UiT har klare faglige planer og perspektiver omkring våre satsingsområder som reiseliv, humaniora, samfunnsfag, arktisk sikkerhet og beredskap, energiomsetning, samt klima og miljø. Og som sagt, så tror jeg dette utspillet vil vekke andre institusjoner, sier Misund.