Snart kan Hurtigruten skli helt lydløst inn Trollfjorden

Det første av Hurtigrutens to nye ekspedisjonsskip skal leveres i juli 2018. (Illustrasjon: Rolls Royce)
Hurtigrutens to nye ekspedisjonsskip skal bygges med hybridteknologi som gir enorme utslippsbesparelser.


Hurtigrutens to nye ekspedisjonsskip skal bygges med hybridteknologi. 

- Det er hevet over enhver tvil at framtidas skipsfart er både stillegående og utslippsfri. Vi vil bruke våre nye ekspedisjonsskip som isbrytere for denne teknologien og vise verden at hybriddrift på store skip er mulig allerede nå, sier Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam. 


Målet er helelektrisk

Hurtigruten har et uttalt mål om å seile de første helelektriske ekspedisjonsskipene i Arktis og Antarktis, og de nye skipene som skal bygges ved Kleven verft blir i følge Hurtigruten de første i hele verden med ekte hybridframdrift. Nybyggene er også Hurtigrutens største enkeltinvestering noensinne. De to ekspedisjonsskipene skal hver ha en kapasitet på 530 køyer, og kontrakten med Kleven verft inkluderer også en opsjon på ytterligere to skip. 

Det er to faser i utviklingen av de nye skipene. Det første skipet som skal stå ferdig i 2018 blir utstyrt med elektrisk hjelpemaskin, som vil redusere CO2-utslippet med 20 prosent. Det andre skipet skal utstyres med en fullverdig hybridmotor som kan drive skipet helelektrisk over lengre distanser, i fjorder, havner og sårbare naturområder hvor man ønsker å legge igjen så små fotavtrykk som mulig. 

- Å kunne seile på elektrisk kraft er ikke bare en stor fordel for miljøet. Det vil også gjøre naturopplevelsen for gjestene sterkere. Bare se for deg å seile lydløst inn Trollfjorden uten noen form for utslipp, sier Skjeldam. 

 

Batteri er kommet for å bli

I første fase gjør den nye hybridteknologien gjør det mulig å seile helelektrisk i 15-30 minutter. Sammen med utforming av skrog og energieffektivisering ombord reduseres drivstofforbruket og senker CO2-utslippet fra skipet med tjue prosent, eller litt mer enn 3000 tonn CO2 hvert år. Det finnes foreløpig ikke teknologi som gjør det mulig å drive et hurtigruteskip utelukkende på elektrisk kraft.

Foruten miljøeffekten vil selskapet også spare kostnader til drivstoff med den nye teknologien. Den nye teknologiske løsningen er utviklet av Rolls Royce. Bellona har vært med i prosjektutviklingen, og leder Frederic Hauge kaller det en milepæl og historisk dag for norsk maritim teknologi. Dette viser at batteridrift i så store skip er kommet for å bli mener han. 

Men, det er kostbart å investere i ny teknologi, og Daniel Skjeldam sier at uten støtte fra Enova hadde det ikke vært mulig for Hurtigruten å ta posisjonen som verdens første på dette området. Enova støtter investeringen med 45,1 millioner kroner, noe som tilsvarer rundt en tredjedel av investeringskostnadene i miljøprosjektet. 


Enorme utslippsbesparelser

De to nye skipene bygges med isforsterket skrog, og skal leveres i juli 2018 og juli 2019. 
De blir spesialbygget for ekspedisjoner i polare farvann, og skal kunne ta 530 passasjerer.

Skipene blir 140 meter lange, og vil stikke 5,3 meter i sjøen.  Den nye teknologien vil føre til at de to skipene samlet reduserer utslippene med 6400 tonn CO2 årlig hvis en sammenligner med tilsvarende skip. Hvis en sammenligner med biler er det det samme som de årlige utslippene fra 5540 nye biler. 




Tags