Smartbyen Bodø - prikken som vil bli verdens navle

This is how Bodø can be transformed from being an airport with a city on the outskirts to becoming a city with a modern airport and an international traffic hub. Even a smart city.
- Bodø er ikke akkurat verdens største by, men dette unike prosjektet trekker de aller største. Prikken på kartet får en betydning.

English version

-Bodø er ikke akkurat verdens største by, men dette unike prosjektet trekker de aller største. Prikken på kartet får en betydning.

Prosjektleder Daniel Bjarmann-Simonsen innser at Bodø er en liten by, men det er også det eneste han innrømmer som har med små størrelser å gjøre i prosjektet "Ny by – ny flyplass".

For dette er stort, også i internasjonal sammenheng. Ordfører Ida Maria Pinnerød (A) "arvet" på mange måter prosjektet fra sin forgjenger, Ole Henrik Hjartøy (H), men har ingen problemer med å fronte det videre.

- Bodøs beliggenhet ved, og lange tilknytning til, havet er en vesentlig forutsetning for at vi skal kunne lykkes med den offensive utviklingsstrategien vår, sier ordfører Ida Maria Pinnerød. (Foto: Arne F. Finne).
- Bodøs beliggenhet ved, og lange tilknytning til, havet er en vesentlig forutsetning for at vi skal kunne lykkes med den offensive utviklingsstrategien vår, sier ordfører Ida Maria Pinnerød. (Foto: Arne F. Finne).

- Vi er avhengig av at vi har sterke og gode byer, ikke minst her i nordområdene. EUs Urban Agenda slår fast at om noen år vil over 70 prosent av befolkningen bo i byer, og det skjer også i nord. Da må vi selvsagt ha byer som tar en internasjonal rolle i hvordan vi utvikler de fungerende, nye grønne arktiske byene. 

Uten det har vi små muligheter til å ta i bruk de potensialene som ligger her - mat til verdens befolkning, mineraler, kunnskap og klimautfordringene - alt betinger sterke miljøer, sterke byer.

Der har Bodø nå en fantastisk mulighet, til å være en spydspiss, eller en brøytebil som vi jo kjenner godt i nord, som kan bane vei og vise mulighetene. Det kan vi fordi vi kan bygge en ny by - nesten helt fra starten av, med blanke ark.


Eksistensen bygger på internasjonal kontakt

Nei, Ida Maria Pinnerød har absolutt ingen problemer med å ivre for og være begeistret over planene for "Ny by - ny flyplass". Selvsagt ikke. Hvor mange ordførere får lov til å bygge sin egen by?

- Opplever dere at dere er brøyteploger da, for å få etablert forståelse for at nordområdene er mer enn tundra, isbjørn, reinskinn og turistdestinasjoner?

- Det er jo kanskje det mest fantastiske med hele Nord-Norge dette, at vi er små, men godt fungerende internasjonale samfunn - som har hatt sin eksistens bygget nettopp på tett kontakt med omverdenen, i mer enn tusen år.

Og - sier Pinnerød; - Det er litt av dette vi ser når vi nå har et tett samarbeid med Italia i arbeidet med å bli europeisk kulturhovedstad, resultatene av det mange hundre år gamle tradisjonen og kontakten mellom Italia og Nordland, og da kanskje særlig Røst. Der ligger mye av grunnlaget, tror jeg, for at vi har en spesielt god dialog.

Vi opplever i alle fall at vi blir tatt seriøst og at vi blir høyt respektert for det vi representerer når vi møter de store og tunge miljøene nedover i Europa og resten av verden. Gjerne fordi det er veldig spennende, en uslepen diamant, det vi kommer med, og dessuten for de kunnskapsmiljøene vi faktisk representerer. Vi trenger på ingen måte å stå med lua i hånda i forhold til det vi faktisk kan.


Bra at kampflyene forsvant?

Vi har sterke, om ikke så veldig store, kunnskapsmiljøer. Egentlig er det imponerende at en så liten by - i internasjonal sammenheng - kan ha såpass mye kompetanse å skilte med, fastslår ordfører Pinnerød og nekter å bli motsagt på det punktet. Og ikke på punktet om at Bodø ligger strategisk veldig spennende til - også uten kampflyene midt på halvøya.

- Det handler om matfatet vårt, om alle de blå næringene som vokser frem, kunnskapen om å produsere mat fra havet er enormt stor. Det handler også om det geo- og sikkerhetspolitiske aspektet, inkludert det som avtegner seg med stadig åpnere seilingsruter nordøstover. Husk at de menneskelige relasjonene våre har gått, nær sagt, alle veier, ikke bare mot Europa, men også mot Russland. 

- Kan man snart si høyt at det er blitt til en fordel for byen Bodø at kampflyene ble stemt bort fra bykjernen og sendt sørover?

- Det er jo det store spørsmålet da, sier Pinnerød med en høy latter. - Etterpåklokskapen er jo en eksakt vitenskap som vi alle besitter i rikt monn. Men det er vel bare tiden som vil vise hva som blir fasiten her. Det det ikke er tvil om er at Bodø har brukt den muligheten som det gir oss. Det er det viktige. Vi brukte den muligheten kampflyene ga oss gjennom 70 år, og nå bruker vi den muligheten som åpnes når de forlater oss.

Fisk - Forsvar - Foregangsbyen

Bodø by er bygget opp på fisk og fiske, restaurert av forsvaret og nå?

- Forskning, fremtid eller kanskje foregangsbyen? Poenget, sier Pinnerød, -er at byen har klart å ta vare på mulighetene, og har taklet de mange og store utfordringene som har oppstått. For det er ikke noen tvil om at vedtaket i 2012, om å legge ned kampflybasen - den største utflyttingen av statlige arbeidsplasser fra noen by - skapte en stor utfordring. Men den tok vi. Og vi skal være klar over at mye av den kunnskapen vi snakket om tidligere er et resultat av at Forsvaret har vært her gjennom mange år.

- High North News presentert nylig en kommentar fra Siri Beate Arntzen, nordnorsk masterstudent i London, under tittelen "Bodøs blanke ark" , der hun blant annet stilte spørsmål om hvem den smarte byen skulle være for, hvem skal bo der?

- Vi snakker jo om de mange stegene fremover, nå når vi har fått Rangeringen og Stortinget med på dette. Så gjenstår det masse teknikaliteter gjennom planlegging, planvedtak, reguleringer, arealplaner osv - det er masse som skal på plass etterhvert. Men det store spørsmålet er jo nettopp dette: Hva skal folk gjøre her, for vi tenker jo at det skal bo masse folk her.


Hav, sikkerhet og eksotisme

Da handler det om å skape arbeidsplasser, og da tenker jeg at det er tre viktige bein vi skal og må stå på: Det første er det åpenbare som handler om beliggenheten vår midt i matfatet, og dermed de marine næringene. Der må vi ta en sterkere posisjon og dyrke frem flere arbeidsplasser og sørge for at større del av verdiskapingen skjer her. 

Her inkluderer ordføreren også forskning på nye næringer fra havet, ikke minst mulighetene som alger gir til høsting av proteiner og fremstille nye viktige matkilder. Fagmiljøene ved Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet er sterke og viktige i dette arbeidet.

 - Så tenker jeg på dimensjonen med sikkerhet og beredskap, der det vil komme mange arbeidsplasser fremover. Vi ser utviklingen innenfor droneindustrien, der teknologien og digitaliseringen spres til andre områder også. Her er det uante muligheter - som vi skal være med å høste av.

Og så er jeg ett hundre prosent overbevist om at ettervert som flere og flere mennesker bor i større og større byer, så vil ønsket om og behovet for å komme seg ut og oppleve eksotisk og spennende natur i et arktisk miljø bare øke. Altså vil reiselivsnæringen, opplevelsesturismen bare øke - folk vil kjenne at de lever, understreker Ida Maria Pinnerød - ordfører i det som altså skal bli verdens aller smarteste by.

Så vil tiden vise om man lykkes.

Den nye flyplassen i Bodø skal bli en av de mest moderne i verden, sier byggherren, det norske Avinor.
Den nye flyplassen i Bodø skal bli en av de mest moderne i verden, sier byggherren, det norske Avinor.

Den internasjonale dimensjonen

Men at en middels stor nordnorsk kystby skal ruste opp flyplassen, sågar anlegge en helt ny flyplass, er ikke egnet til å vekke internasjonal oppsikt. Nasjonalt kan det avstedkomme en del aktivitet, men London? Rotterdam, Amsterdam, New York, Brussel – ja altså internasjonalt? Neppe.

Ikke før man i Bodø hadde bestemt seg for at når man først skulle bygge en ny flyplass, for det måtte man, så burde man sørge for å få frigitt de svære områdene som dagens flyplass okkuperer – til byutvikling.

Her ville man tenke samfunnsgevinst, på hva en flytting av selve flyplassen ville kunne utløse. Og egentlig var det en form for mental krise som utløste kreativiteten og energien – mener i alle fall de som står midt i prosjektet i dag.

Det norske Stortinget bestemte at Norges viktigste og Nord-Europas største kampflybase skulle flyttes fra Bodø til Ørland. Bodø by var i sjokk. Forsvarsbyen Bodø ble, med et parlamentarisk pennestrøk, desimert og knust. Og store deler av folket med. Det oppsto en identitetskrise i Bodø, og den føltes reell.

"Never underestimate a crisis", proklamerer Daniel Bjarmann-Simonsen, og viser til den skaperkraften som oppsto da man hadde fått trukket pusten og fordøyd Stortingets vedtak.

Slik ser det ut i dag, hele arealet til høyre, altså sør for dagens flyplass er båndlagt, eller sperret for sivil bruk.
Slik ser det ut i dag, hele arealet til høyre, altså sør for dagens flyplass er båndlagt, eller sperret for sivil bruk.

For hva kan vi få igjen? Hvilke potensialer kan utløses av den nye situasjonen?

Realiteten var at over halvparten av Bodøhalvøya, over 5000 mål (et mål er 1 dekar = 1000 m2), som var "beslaglagt" av 250 ansatte/arbeidsplasser – det som er igjen av luftforsvaret i Bodø. Det er mildt sagt spredt, eller lite arbeidsplassintensivt areal, midt i en by i vekst.

Rett skal være rett – det er et par tusen arbeidsplasser knyttet til flyplassen også nå, men uten luftforsvaret ble det likevel voldsomme endringer.

Dette er dermed bakteppet for at Bodø nå virkelig vil spise kirsebær med de store og smarte. En ny flyplass skal avføde en ny by, en moderne by, en by som er et utstillingsvindu for hele verden, og en by skapt av innbyggerne selv.

Ved å flytte hele flyplassen omlag en kilometer sørover, og vri litt på rullebanens retning, frigis store arealer til fremtidig byutvikling.
Ved å flytte hele flyplassen omlag en kilometer sørover, og vri litt på rullebanens retning, frigis store arealer til fremtidig byutvikling.


Trafikknutepunktet

Når man ser på Bodø-halvøya, slik den er utviklet i dag, er det lett å se (nå, når noen har pekt på det) at det kan bygges ut et stort og funksjonelt havneområde på nordsiden, ytterst på halvøya.

Nærheten da, mellom flyplass og havn blir unik, eller sagt med norsk målestokk; bare et steinkast.

Så tenkte man at hvis man kunne få jernbanen – som tross alt har sitt norske endepunkt i Bodø – inn i det samme området, så vil vei, jernbane, sjøtransport og lufttransport møtes i så å si samme punkt. Et betydelig punkt.

Tenk bare på hva dette kan få å si for flyfrakt av sjømat. Allerede nå produseres hver 10. laks her i verden i denne regionen – man er midt i fremtidens viktigste matfat.

Da vil dette knutepunktet kunne spille en viktig rolle også med tanke på økende skipstrafikk nordøstover – gjennom den nordlige sjøruten.

Utlandet våknet først

Dette var det som først vakte internasjonal forskningsoppmerksomhet – flyfrakt og reiseliv, tilknytning til de store markedene i Tokyo og New York, destinasjoner også Avinor ønsker å få etablert ruter til.

I dette scenariet ligger det utallige utfordringer til det nasjonale og det internasjonale forskningsmiljøet – og over det hele svever selvsagt visjonene om det mest miljøvennlige, det mest rasjonelle og det mest fremtidsrettede. Det smarteste – ever.

Og ikke i konkurranse i med Ofotbanen – volumene er så enorme, ikke bare med tanke på hva som skal fraktes inn, men minst like mye med tanke på det som skal fraktes ut av Arktis. Og volumene vokser.

Pensjonisttiden er satt på vent

Etter et presentasjonsmøte i Maastricht, der Ny by – ny flyplass var lagt frem som den litt løse ideen det ennå var, er det en professor i byutvikling/Urban Development som utbryter; "Hallo! Jeg har planlagt min pensjonisttilværelse om et halvt års tid. Den er foreløpig satt på vent! Dette vil jeg være med på!"

Deretter begynte han å male, med stort lerret og bred pensel, hvordan dette – lille Bodø – kan bli det logistiske knutepunktet for samhandlingen i verden, med utgangspunkt i nordområdenes ressurser.

Bjarmann-Simonsen bemerker: - Det er ganske interessant, at en mann som sitter nokså frakoblet nordområdene, nede i Maastricht, øyeblikkelig griper denne tanken og ideen.

Smart by, på tegnebrettet.
Smart by, på tegnebrettet.

Nullutslippsbyen – det nye Bodø

Strengt tatt var det først etter at man hadde fått denne internasjonale anerkjennelsen omkring logistikkløsninger, at man begynte å tenke i banene mot at Ny by skulle bli Smart by.

- Det var da det for alvor tok av og begynte å bli interessant, mener Daniel Bjarmann-Simonsen.

Rundt halvparten av verdens befolkning bor, per dags dato, i byer– og andelen kommer bare til å øke. Frem mot 2050 antar man at tallet vil være 70 prosent. Urbanisering er vår tids megatrend – og virker i øyeblikket ustoppelig.

Noen andre tall er med på å etablere settingen, om vi kan bruke et slikt uttrykk:

70 prosent av klimagassutslippene kommer fra byene

60 prosent av alt energiforbruk skjer i byene

70 prosent av alt avfall produseres i byene

Og endelig – byene opptar omtrent 0,5 prosent av verdens areal

Tall til ettertanke, og de er ikke oppfunnet i Bodø, men realiteten er likevel at slaget om klimakrisen står i byene – byene er problemet og byene er løsningen.

Veldig enkelt sagt: Når man skal bygge en helt ny by står man foran en unik mulighet til å etablere et laboratorium for utprøving av løsninger for fremtidens byer.

Voila! Ny by; Bodø.

Selve idealet, og utstillingsvinduet mot verden: Bodøs nye bydel, med null utslipp.
Selve idealet, og utstillingsvinduet mot verden: Bodøs nye bydel, med null utslipp.

En aften i operaen, og Norge våkner

Spørsmålene man søker løsninger på er mange; hvordan skal man tenke transportplanlegging, energiplanlegging, hvordan bygge for å sikre null utslipp – og dermed løse klimakrisen?

Bare for å ha det sagt: Det er ingen som tror at en testby med 24.000 til 30.000 innbyggere, fordelt på 12.000-15.000 boliger, i Bodø alene skal løse klimakrisen. Men man kan utvikle metoder, man kan stå i spissen for forskning og utvikling som resten av verden kan lære av og høste fra.

Det er opplest og vedtatt at olje- og gassnæringenes betydning kommer til å minke – og da må andre næringer vokse. Forskningsbaserte næringer, kunnskapsnæringer – næringene som skal redd miljøet og klimaet på kloden.

Norge og Oslo våknet da delegasjonen fra Bodø fikk innpass på NHOs Årskonferanse, i Operaen i Oslo, i åtte minutter. Da fikk man frem at det i Bodø faktisk skjedde ting av nasjonal, kanskje til og med internasjonal interesse. Kanskje det var noe man burde seg nærmere på?

Som nevnte hadde utlandet i grunnen våknet for lengst, men la nå det ligge. Senere har klima- og miljøministrer Helgesen kalt det som skjer i Bodø nettopp for et internasjonalt utstillingsvindu for det grønne skiftet. Så det så.

Slik kan det altså bli, i alle fall kan man se for seg at det kan bli slik - om noen år.
Slik kan det altså bli, i alle fall kan man se for seg at det kan bli slik - om noen år.

En snudd prosess

Og apropos fremtiden – i underkant av 2000 innbyggere i byen har vært involvert i det man kaller inspirasjonsprosessen – og da har det vært 14-åringer man har hatt som målgruppe for medborgermedvirkningen. Eller altså fremtiden, om man vil.

Man har villet få med folk til å sette målene på egen utvikling, få frem preferansene. Rett og slett få frem det folk vil ha og det de ikke vil ha. Kanskje ikke så uventet: Det er listen over hva man ikke vil ha som er lengst.

I Bodø har man i alle fall tatt vare på absolutt ale innspill, og ikke minst folkets begrunnelse for hvorfor de ikke vil ha hva i sitt fremtidige samfunn. Det skal bli en viktig del av plangrunnlaget fremover.

Planprosessen er snudd på hodet, en trend i verden det også, der Bodø har hentet inspirasjon og erfaring fra Stockholm, Amsterdam, Rotterdam, Hamburg – og ikke minst i Kiruna. Målet er en mer harmonisk planprosess, der folks egne preferanser danner basisen, og så skal fagfolk lage utformingen av det.

Bedre slik, mener man, enn at en plansjef legger frem en fiks ferdig plan og spør om meningen din om den. Det er mange som syns det er litt komplisert å mene noe som helst om en ferdig plan på flere hundre sider. Men vi vet litt om hvordan vi ønsker å ha det.

Hamburg, for eksempel, har sin HafenCity, der over 95 prosent av innbyggerne har vært involvert utformingen av hele bydelen – et gammelt industriområde ved Elbens bredd. 

Fremtidsbyen, men ikke lenger frem enn 2055, slik man har tenkt så langt.  Byutviklingen har fått adskillig bedre vilkår på det gamle flyplassområdet.
Fremtidsbyen, men ikke lenger frem enn 2055, slik man har tenkt så langt. Byutviklingen har fått adskillig bedre vilkår på det gamle flyplassområdet.

Men størst av alt er usikkerheten…

 Det man har mest av i Bodø nå er tro, håp og usikkerhet. Vel har man fått lovnader om flyplassen, den skal bygges og det svære arealet frigjøres. Men så da? Hva gjør man nå?

Det er store muligheter, og det er minst like stor usikkerhet. Selvsagt har mye av usikkerheten falt bort ved at Stortinget og Regjeringen har trykket planene til sine bryst, men det er jo nå det hele skal starte, det er nå det skal ta form.

Et fullskala pilotprosjekt

Delegasjoner fra inn- og utland har nærmest køet opp for å komme til Bodø og studere de, ennå kanskje litt vage, planene nærmere. For eksempel FNs bosettingsprogram, UN Habitats nettverk, som heter Habitat Professionals Forum,  et lite nettverk på bare 6 millioner personer – world wide.

Dette nettverket sender ut uavhengige eksperter for både å studere og for å rådgi og bistå. De har aldri vært nord for Hamburg tidligere – nå kommer de til Bodø.

Og for Bodø er det viktig å få dette blikket utenfra, man bør helst ikke henfalle i overbevisning om egen fortreffelighet når man skal bygge en by som skal skape verdens interesse. I tillegg er det selvsagt, og samtidig, et uttrykk for nettopp den internasjonale interessen.

Interessen fra dette nettverket ble skapt under en konferanse om byutvikling i Gent (Belgia), dit Bodø ble invitert etter en presentasjon i Brussel. Gent-konferansen samlet omkring 600 planlegger fra hele verden, og da mente man at det var helt naturlig at Bodø-caset ble presentert der.

Kanskje en workshop til og med, ble det antydet – og Bodø sa selvsagt ja og takk. Ved ankomst Gent viste det seg at Bodø i grunnen var caset under konferansen, og headliner på plakaten.

Så prikken på kartet høyt oppe i nord får internasjonal oppmerksomhet, det hersker det liten tvil om. Slik sett har strategien virket.

Hver gule kule markerer byer som var deltagere under konferansen i Gent, der Ny by - ny flyplass i Bodø var selve hovedcaset.
Hver gule kule markerer byer som var deltagere under konferansen i Gent, der Ny by - ny flyplass i Bodø var selve hovedcaset.

Flere prosjekter er i gang

Flaggskipet kanskje, med en ramme på 400 millioner NOK, er norgeshistoriens største forskningsprosjekt på nullutslipp noensinne. NTNU, Sintef Byggforsk og Sintef Energi er de ledende forskningsinstitusjonene i prosjektet, og her deltar en hel rekke kjente industribedrifter, arkitekter, byggevarekonsern, entreprenører, energiselskaper – hele verdikjeden er representert.

Prosjektet går over åtte år og skal utvikle produkter for realisering av nullutslipps byområder. Intet mindre. Norges Forskningsråd er inne med 200 millioner, og målet er å forske seg frem til løsninger som kan selges til Norge og verden.

Et prosjekt som skal munne ut i de omtalte pilotene – en fullskala bydel basert på nullutslippsteknologi, som skal bli markedsledende og markedsdrivende. Der er visjonen. Og man er godt gang.

De aktuelle bydelen skal ha omkring 2500 boliger, ha næringsliv, barnehager, skoler – alt det som kjennetegner en moderne bydel, rent bortsett fra at denne altså skal fremstå med null utslipp av klimagasser.

Planlegging og forskning er som sagt i gang, og byggingen av dette skal starte en gang etter 2025.

En liten andel av all denne utviklingen, og en liten andel av produksjonen av de mange nye produktene, håper og satser man på skal komme lokalt, men det er de internasjonale partnerne som må ta de store volumene. Det er hevet over tvil.

Bilen er klimavern i Bodø

Mulighetene ligger i de nettverkene som skapes nå, i de mange delprosjektene som popper opp i kjølvannet av ny by-tenkningen. Og ettersom utstillingen, selve caset, er her det er, så sikrer man seg en del av kaka nesten uansett.

Innimellom dette prosjektet med den helt nye bydelen pusler man med andre prosjekter – som sømløs transport av mennesker, fra dør til dør, med hjelp, blant annet av førerløse biler.

Ellers som ordfører Pinnerød sier det: "I Bodø er jo ikke bilen bare et transportmiddel – den er et klimavern".

Det er derfor man tar tak i begrepet "the last mile", den delen av f.eks. jobbreisen din som består av avstanden fra egen dør til det nærmeste tilgjengelige kollektive transportmiddelet. I sørvest kuling, som gjerne har snudd til nordvest når du skal hjem, er det ei dørstokkmil av dimensjoner.

I Bodø er bilen klimavern, ikke bare transportmiddel. Selskapet
I Bodø er bilen klimavern, ikke bare transportmiddel. Selskapet "2getthere" har donert to førerløse kjøretøy til utprøving i Bodø. Og funker det der, funker det overalt. Nesten.

Drittvær som forretningside er underestimert

Da snakker man om autonome løsninger for korte transportbehov – kanskje fra jernbanestasjonen til jobben, eller til flyplassen. Det er ikke langt, men det er et stykke.

Eller hjemmefra til bussen for å komme seg til jobben uten egen bil. Ta frem mobilen, tast deg inn på appen som kontrollerer den førerløse bilen og så kommer den og henter deg. Da blir terskelen for å ta bilen høyere og du slipper å ta med deg to klesskift til jobben.

Også her er Bodø interessant, med endepunktet for norsk jernbane, med en av de største lufthavnene i landet, med endepunkt for et utall båtruter fra distriktet – Bodø er en commuterby – også.

Poenget er å koble disse transportbærerne effektivt sammen, eksperimentere og utvikle slik at alle korte transportbehov i byer kan løses – uten bruk av privatbilen vel og merke.

Et selskap som kaller seg "2getthere" har donert et par førerløse doninger til testing i Bodø – og det er jo sant som det sies: Funker dette her, med dette klimaet – så funker det nærmest overalt.

Ekstremvær, eller drittvær som det gjerne kalles i Bodø og andre steder der fenomenet er kjent, er undervurdert som forretningsområde.

Bodø leker med de store

Og dette prosjektet skal testes ut i dagens by, men hadde aldri kommer uten prosjektet Ny by – ny flyplass. Det er det som har gjort Bodø attraktiv. Så attraktiv at samarbeidsbyene i akkurat dette lille transportprosjektet er Estlands hovedstad Tallinn, og bydelen Greenwich i London.

Prikken på kartet på den nordlige halvkule får leke med de store – og den liker det.

Tallinn, Estlands hovedstad, og bydelen Greenwich i London; To av Bodøs nye lekekamerater .
Tallinn, Estlands hovedstad, og bydelen Greenwich i London; To av Bodøs nye lekekamerater .

Det som skal utvikles er et overordnet flåtestyringssystem for implementering i andre byer – og verden er full av byer, det er der vi bor. I byene. Dette prosjektet har en ramme på 150 millioner.

Antallet potensielle utviklingsprosjekter for sømløs transport i en utslippsfri by synes egentlig uendelig, og mye av dette kan og skal altså utvikles i Bodø. I det minste delvis. Det åpner noe perspektiver.

Bodø, 50 000 innbyggere oppe der de fleste av verdens mennesker antar det bor isbjørn reinsdyr og en og annen pelskledd jeger, fremstår allerede som et verksted og som et utstillingsvindu for utviklingen av verdens neste generasjon byteknologi – den smarte lille byen med den fantastisk moderne flyplassen.

Snart en realitet.

Med Buzz Aldrin på romturisttur

En flyplass, og en by, som også har lokket til seg de mer sære, men like fullt sannsynlige, forretningsideene hittil.

Det dukket opp en herre fra Nederland i Bodø, og ville snakke med prosjektfolkene bak Ny by – ny flyplass. Det fikk han selvsagt, man er åpne og gjestfrie i nord.

Han representerte selskapet Space Expedition Corporation (SXC), som konkurrerer med Richard Branson og Virgin om å være de første som driver kommersiell romturisme. Og neste trinn skal være kommersiell trafikkflyvning over atmosfæren, det er nemlig ganske fullt i vanlig luftrom.

Selskapet skal ha solgt 500 billetter til 100.000 dollar per stykk til romturister; en times flytur opp, rett opp, til 100.000 kilometer, der man er vektløs i sju minutters tid, før man går inn for landing igjen.

Selve flyvemaskinen skal visstnok testes med prøveflyvning i USA i høst, og selskapet vil ha base i California, Curacao – og – i Bodø. Det ligger et markedskontor i Amsterdam og i styret for selskapet satt, i alle fall da, også Buzz Aldrin, det "andre mennesket på månen" den 20. juli 1969. 

Så disse har fløyet høyt før, og nå vil de gjerne fly fra Bodø.

- Det er denne typen oppmerksomhet vi får for tiden, det gjør noe med oss. Jeg må forresten sjekke at dette er fulgt opp, dette med romturismen, sier Ida Maria Pinnerød – og ringer rådmannen for å høre.

Selskapet Space Expedition Corporation (SXC) vil starte romturisme - fra Bodø. Testene er allerede godt i gang - i USA. (Foto: SXC).
Selskapet Space Expedition Corporation (SXC) vil starte romturisme - fra Bodø. Testene er allerede godt i gang - i USA. (Foto: SXC).

Prosjekt som favner vidt og bredt - med Bodø i sentrum

I forsknings- og utviklingsflaggskipet, den utslippsfrie byen, ZEN, finnes følgende internasjonale forskningspartnere:
  • Lawrence Berkeley National Laboratory (USA)
  • Danish Technical University (DK)
  • Fraunhofer-Institut für Solare Energiesysteme ISE (DE)
  • Aalborg University (DK)
  • Catholic University of Leuven (BE)
  • Flemish Research Institute VITO (BE)
  • TNO (NL)
  • VTT (FI)
  • Shanghai Jiao Tong University (CN).
Dessuten er følgende nasjonale og internasjonale industrielle partnere, samt offentlige nasjonale partnere, med i prosjektet:

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET – vertsinstitusjon og forskningsdeltaker
STIFTELSEN SINTEF, forskningsdeltaker
SINTEF ENERGI AS, forskningsdeltaker
BERGEN KOMMUNE
BODØ KOMMUNE
ELVERUM KOMMUNE
ELVERUM TOMTESELSKAP AS
OSLO KOMMUNE KLIMA OG ENERGIPROGRAMMET
TRONDHEIM KOMMUNE
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
BYBO AS
STATSBYGG
BOLIGBYGGELAGET TOBB
ASPLAN VIAK AS
AS CIVITAS
MULTICONSULT ASA
ÅF REINERTSEN AS
SNØHETTA
FUTUREBUILT (juridisk ved Oslo kommune, Plan og bygningsetaten)
SWECO NORGE AS
NUMASCALE AS
ENERGI NORGE AS
NORSK FJERNVARMEFORENING
DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET (DiBK)
NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE)
HUNTON FIBER AS
MOELVEN INDUSTRIER ASA
NORCEM AS
SKANSKA
GK NORGE AS
CAVERION
STEINKJER KOMMUNE
NTE MARKED AS
SMART GRID SERVICES CLUSTER
Prosjektleder Daniel Bjarmann-Simonsen, en ivrig formidler av fremtidsmulighetene som har åpnet seg i Bodø. (Foto: Arne F. Finne).
Prosjektleder Daniel Bjarmann-Simonsen, en ivrig formidler av fremtidsmulighetene som har åpnet seg i Bodø. (Foto: Arne F. Finne).

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: