Sjømatnæringen: Burde ha ansatt flere norske i fiskeindustrien

Bearbeiding av fisk i mottak
– Man kunne hatt en pilot i Nav hvor det ble satt av dedikerte ressurser som kun jobbet med å skaffe norsk arbeidskraft til fiskeindustrien, mener ordfører i Hadsel kommune, Lena Arntzen. (Illustrasjonsfoto: Lise M. Strømquist/Kystverket)  
Et par tusen sesongarbeidere reiser fra Øst-Europa til Nord-Norge de neste ukene for å jobbe under årets vinterfiske. Mange av dem kommer til å teste positivt på covid-19. – Bruk heller norske permitterte ansatte, sier Robert Eriksson i Sjømatbedriftene.

Til nå har ikke pandemien klart å feste grepet like godt rundt Nord-Norge som i store deler av verden. Men slik trenger det nødvendigvis ikke fortsette, nå som sesongarbeidere fra land med mer smitte enn Norge er på vei nordover.

Reglene for sesongarbeiderne er negativ covid-19 test innen 72 timer før innreise. Alle som passerer grensen til Norge må i tillegg fylle ut et innreiseregistreringsskjema før innreise. Så en ny test i løpet av 24 timer etter ankomst, i tillegg til ti dagers karantene.

Nærings- og fiskeridepartementet har operert med et anslag på at 3.000 til 4.000 sesongarbeidere reiser til Nord-Norge under vinterfisket. Nå mener fiskeriminister Odd-Emil Ingebrigtsen (H) at tallet er for høyt sett i sammenheng med pandemien.

Fiskeriminister Odd-Emil Ingebrigtsen mener at folk må melde sin interesse.
Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen på hjemlige trakter i Bodø da han onsdag presenterte statsbudsjettet. (Foto: Arne O. Holm)
Fiskeriminister Odd-Emil Ingebrigtsen mener at folk må melde sin interesse. (Foto: Arne O. Holm)

– Det er nok nærmere 2.000 i år, sier han.

Økende ledighet

I skrivende stund er det det registrert 193.800 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det er 500 flere enn 15. desember i fjor.

36.800 av de helt ledige er permitterte, og det samme gjelder for 26.700 av de delvis ledige. Antallet permitterte har dermed økt med 2.500 personer sammenlignet med desember, slik at det nå er registrert til sammen 63.500 permitterte arbeidssøkere. Til sammen er 2,2 prosent av arbeidsstyrken permittert.

Likevel viset kjapt søk på Arbeidsplassen.no ingen etterspørsel etter sesongarbeidere til årets fiske.

Ledige og permitterte må ta noe initiativ selv, om de ønsker sysselsetting.
Fiskeriminister Odd-Emil Ingebrigtsen (H)

– Hvorfor blir ikke de ledige og permitterte tilbudt sesongarbeid på fiskemottak?

– Mitt inntrykk er at det er mange nordmenn som både har meldt seg og svart på annonser. Men her må ledige og permitterte ta noe initiativ selv, om de ønsker sysselsetting. Vi har et stort ønske om å få folk i arbeid, og Nav er behjelpelig med reise og tilrettelegging, sier Odd-Emil Ingebrigtsen.

Han legger til at det også er opp til bedriftene å drive oppsøkende arbeid om de ønsker norsk arbeidskraft. Men at de må ta stilling til dette selv.

Målrettet arbeid må til

Ordfører i Hadsel kommune i Nordland, Lena Arntzen (H), regner med at rundt halvparten av sesongarbeiderne som kommer til kommunen er fra Øst-Europa. De rekrutteres via et bemanningsbyrå.

Ordfører i Hadsel kommune, Lena Arntzen (H)
Ordfører i Hadsel kommune, Lena Arntzen (H), sier at fiskeindustrien har gode erfaringer med innleide sesongarbeidere som står på når det gjelder, og forstår at de er etterspurt.
Ordfører i Hadsel kommune, Lena Arntzen (H), forstår bruken av utenlandske arbeidere. (Foto: Høyre)

Kommunen har så langt ikke hatt spesielle utfordringer, men ordføreren sier at det er fornuftig å satse på nasjonal arbeidskraft til årets fiske. Spesielt med tanke på pandemien.

Dog er hun uenig med fiskeriministeren i at folk må melde seg selv.

– Dette burde vært tenkt høyt langt tidligere. Man kunne hatt en pilot i Nav hvor det ble satt av ressurser som kun jobbet med å skaffe norsk arbeidskraft til fiskeindustrien. Et slikt målrettet arbeid kunne ført frem, men å forvente at arbeidsledige nordmenn uten et "push" skal søke seg til, for mange en fremmed næring, det tror jeg er å forvente for mye, sier Arntzen.

Hun tror at et initiativ rundt nordmenn i fiskeindustrien skulle vært løftet tidligere og at man skulle lagt ned en systematikk i arbeidet rundt det.

Handler om erfaring

Fra fiskeribedriftene snakkes det om at de utenlandske sesongarbeiderne innehar en kompetanse nordmenn ikke har. Arntzen sier at denne kompetansen går lengre enn det å sløye fisk, at det handler mer om kultur og erfaring.

– Det kommer litt an på hvilken del av produksjonen sesongarbeiderne leies inn til. De som kommer tilbake hver sesong kjenner ofte rutinene og kulturen på arbeidsplassen, de som jobber der og har opparbeidet seg kompetanse på fisken de jobber med og hvordan den håndteres og pakkes, sier Hadsel-ordføreren.

Hun sier at fiskeindustrien har gode erfaringer med innleide sesongarbeidere som står på når det gjelder, og forstår at de er etterspurt.

– Samtidig vet vi jo om bedrifter som aktivt har søkt etter ny norsk arbeidskraft, og som har inngått avtaler med blant annet hotellkjeder for å skaffe norske ansatte. Det viser at viljen og initiativet er til stede, og at det må legges til rette for at det blir enkelt, sier Arntzen og sikter til tiltak for tilrettelegging fra Regjeringen.

Å forvente at arbeidsledige nordmenn uten et "push" skal søke seg til en fremmed næring, er å forvente for mye.
Ordfører i Hadsel kommune, Lena Arntzen (H).

Lett å være etterpåklok

– Odd-Emil Ingebrigtsen; hva kunne dere gjort tidligere for å legge til rette for nasjonale sesongarbeider og hindre importsmitte?

– Jeg synes vi har fått til mye. Vi har de strengeste smitteverntiltakene i Europa. Det må vises til test før innreise, digitalt reisebevis og vi ser et mindre antall innreisende enn antatt. Det er lett å tenke at vi skulle handlet tidligere, men jeg tror folk flest mener at det er gjort en god jobb. Dette er en situasjon det ikke finnes fasit på, sier fiskeriministeren.

Som en av få fiskeribedrifter i Nord-Norge, søker Lerøy Seafood i Tromvik etter norske sesongarbeidere til årets sesong som varer i tre til fire måneder fra mars. Ikke via Nav, men annonsen ligger flere steder på nett.

Annonsen gjelder dog de som har anledning til å pendle med egen bil, siden hyblene som bedriften bruker til sesongarbeiderne fra Litauen allerede er opptatte.

– Vi har fått inn alle arbeiderne vi bruker fra Litauen og søkte derfor etter norske sesongarbeidere for å fylle de fire til fem siste stillingene. Disse må da pendle fra der de bor, sier fabrikksjef Geir Olav Olsen.

Han begynte i stillingen i november i fjor.

Les også:

Utfasing av utenlandsk arbeidskraft

– Hvorfor ikke benytte flere norske sesongarbeidere og slippe risikoen for importsmitte og karantene?

– Vi kan ikke bytte ut hele arbeidskokken i et sveip. Selv om arbeidet ikke er teknisk vanskelig, krever det rutine og erfaring for å få jobben unna mens det står på. Vi trenger en base av ansatte med erfaring. Men vi kan bytte ut gradvis, sier fabrikksjefen.

Selv har han en ønske om å få gjort akkurat det. Utfordringen ligger i arbeidets art med korte, intense sesonger. Han sier at folk flest nok ønsker fast arbeid og inntekt året rundt. Og selv om det er snakk om sesongarbeid, betyr stabilitet mye.

– Vi kan ikke starte bedrift fra bunnen av hver januar. Derfor må vi bygge opp en base, sier Olsen.

Vi kan ikke bytte ut hele arbeidskokken i et sveip.
Fabrikksjef i Lerøy Seafood, Tromvik.

– Men det er ikke tvil om at vi har lokale, dyktige folk – spesielt unge – som ønsker å lære og ikke er redde for å ta i et tak. Vi trenger også en base med folk med lokal tilknytning, sier Olsen.

Betaler tariff

Så langt har stillingsannonsen resultert i rundt 15 søknader fra Tromsø-området. Årets gjeng med arbeidere vil bestå av mellom 22 og 24 ansatte. Olsen sier det er nødvendig med så mange for holde overtiden nede.

Hva kan du si om lønna til de ansatte? Det er mye snakk om sosial dumping vedrørende utenlandske arbeidere.

– Det er min mening at folk skal ha lønn for det arbeidet de gjør. Og vi følger tariffene.

– Så de norske og de utenlandske arbeiderne har samme lønn?

– Det kommer an på ansiennitet, men vi skiller ikke mellom nasjonalitet, nei, sier Olsen.

– Alle som jobber innen fiskeri vet at skreien kommer. Og vi visste om koronasmitten for et år siden. Hadde det vært mulig å planlegge bedre for å unngå smittetrykket?

– Ja. Og framover ønsker jeg å satse på folk som bor i nærområdet, om det er mulig, sier Olsen.

God helse og vilje viktigst

Robert Eriksson (Frp) er tidligere arbeidsminister og administrerende direktør i Sjømatbedriftene, som er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for fiskerinæringen. Han mener påstanden om manglende kompetanse blant nordmenn ikke holder vann.

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene og tidligere arbeidsminister Robert Eriksson
Administrerende direktør i Sjømatbedriftene og tidligere arbeidsminister Robert Eriksson, mener påstanden om manglende kompetanse blant nordmenn ikke holder vann. (Foto: Sjømatbedriftene)
Administrerende direktør i Sjømatbedriftene og tidligere arbeidsminister Robert Eriksson, mener påstanden om manglende kompetanse blant nordmenn ikke holder vann. (Foto: Sjømatbedriftene)

– De viktigste kvalifikasjonene for å jobbe i fiskemottak, er at du vil jobbe, kan ta i et tak og er ved god helse. Kompetansen og teknologien som tas i bruk, er det fullt mulig for de fleste å tilegne seg på relativt kort varsel, sier Eriksson, som mener å ha løsningen på bruk av lokal arbeidskraft i pandemien.

Nemlig å tilby permitterte sesongarbeid med lønn i tillegg til å beholde statusen som permittert. Slik kan folk spe på økonomien og samfunnet holder smittetrykket nede. I tillegg mister de permitterte ikke jobben de en gang skal tilbake til.

Her mener han at Regjeringen burde lagt til rette for at permitterte fra blant annet hotell- og reisenæringen kunne trådt til.

– Vi forstår at fiskerisesongen ikke lar seg gjennomføre helt uten utenlandsk arbeidskraft. Men satt på spissen er det ingen grunn til at folk er ledige når det finnes ledige jobber.

Det er flere grunner til at direktøren mener bruk av lokale permitterte er en god ide. For det første unngår man importsmitte.

– Og vi vet at mange bedrifter har avtaler med arbeidere i andre land. Hva skjer om landet innfører nedstenging og det ikke er mulig å reise ut? Det er en god ide å være føre var, sier Eriksson.

Vil starte målrettet kvalifisering

Selv om det er noe sent å sette inn tiltak rettet mot norsk arbeidskraft nå, er det flere ting som kan gjøres på sikt. Blant annet å starte målrettet kvalifisering mot sjømatnæringen.

– Og vi må skape flere helårlige arbeidsplasser. Vi har unge mennesker som står utenfor arbeidslivet, som både kan og vil jobbe. Slipp dem inn, sier Eriksson, og legger til at det ikke er for sent for bedrifter som fremdeles mangler sesongarbeidere.

Satt på spissen er det ingen grunn til at folk er ledige når det finnes ledige jobber.
Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson (Frp).

– Ta kontakt med Nav. Og er du permittert eller arbeidsledig, ta kontakt med en lokal sjømatbedrift.

–  Mange er allerede på vei fra land med mye smitte. Hva mener du kan gjøres for å hindre høy smittespredning i fiskerikommunene?

– Innfør gode og kvalitetssikrede hurtigtester slik at personen enten blir satt i isolasjon eller kan gå rett i arbeid, avslutter Robert Eriksson.

Nøkkelord