Samenes nasjonaldag: - Det er veldig tydelig at det har skjedd noe

Samfunnet er kommet lengre siden samenes nasjonaldag ble innført i 1992. Førsteamanuensis, Astri Dankertsen, er optimistisk om det fortsetter i denne retningen. Foto: Elizabeth Åsjord Sire.

For «Oslo-samen» Astri, er det samiske Bodø-skiltet et symbol på at det samiske har blitt mye mer normalisert og akseptert. I 2011 ble det Bådåddjo-skiltet  utsatt for hærverk flere ganger og folk kom med sinte kommentarer i sosiale medier. Da den nye Bodø-tunnelen sto ferdig i fjor høst, var det ingen som sa noe. 

Siden 1992 har samenes nasjonaldag blitt feiret i Norge, Finland, Sverige og Russland. En dag som er viktig for mange. Etter den urettmessige assimileringen av samer gjennom 1800-tallet og 1900-tallet, er det gjort grep i alle deler av samfunnet.

- Historisk er 6. februar viktig. Det representerer begynnelsen på dagens samebevegelse i en aktivismeforstand. Også er det blitt en viktig dag for å synliggjøre samisk språk og kultur i samfunnet, og er en viktig dag for å samle folk, sier Astri Dankertsen.

Skriver bok

Astri Dankertsen jobber som førsteamanuensis på Nord Universitet, og skriver for tiden bok om by-samisk ungdom i Norden samtidig som hun forsker på ulike problemstillinger relatert til det samiske. Hun merker selv at ting er blitt bedre, særlig blant ungdom og unge voksne.

- Det er veldig tydelig at det har skjedd noe. Ungdom i dag er mye mer stolt og bevisst av hvem de er, og er opptatt av hvilke rettigheter de faktisk har. De har en større trygghet når det kommer til å ta vare på tradisjoner, men også utvikle det samiske samfunnet. Det er blitt mye mer rom for kreativitet og det å være samisk på flere måter. 

Det er blitt mye mer rom for kreativitet og det å være samisk på flere måter. 
Astri Dankertsen
På Studentongan barnehage har de laget flere dekorasjoner i forbindelse med samenes nasjonaldag. Foto: Elizabeth Åsjord Sire

Hun vokste selv opp i Oslo, før hun flyttet nordover hvor hun ble værende. Med en far og samiske røtter fra Vest-Finnmark, ble Astri inspirert til å skrive masteroppgave med tittelen «Men du kan jo snakke frognersamisk». 

Velkommen til Bådåddjo

Etter å ha bodd i Bodø siden 2010 merker hun godt hvordan ting har forandret seg. Mens det i 2011 var sinte kommentarer og hærverk, var det helt stille da det ble satt opp samisk skilt til den nye Bodøtunnelen på Riksvei 80 i fjor høst. 

I 2011 ble det nye samiske Bodø-skiltet utsatt for hærverk. Foto: Knut Rindahl / NRK.

- På grunn av hele den stormen som skjedde i forbindelse med skiltingen var det mange som fikk øynene sine opp for at også Bodø er et samisk område, og at det er viktig å synliggjøre samisk språk. Jeg husker det var mange fra det samiske miljøet som allerede da sa at man bare skulle la de holde på, fordi jo mer rasisme det er i nettdebattene - jo mer argumentasjon har man for å satse på samisk språkkultur. 

- Det handler jo om normalisering og kunnskap, og ikke gjøre det til noe farlig og fremmed. Da de åpnet den nye Bodø-tunnelen i år var det ingen som brydde seg om at det var et samisk skilt der. Det sier jo litt om at vi har utviklet oss litt på ni år siden det første skiltet kom, fortsetter hun.

Forbedringspotensial

Samtidig understreker hun at det fortsatt er områder hvor vi alle kan bli bedre. Mens det på papiret er blitt ganske bra med samisk forskning, samisk lærerutdanning, strategier også videre, er det fortsatt fordommer og for lite kunnskap blant befolkningen.

Du skal liksom ha kofte, rein og lavvo.
Astri Dankertsen

- Jeg det er mye større aksept i det samiske samfunnet for slike raringer som meg som er vokst opp i Oslo. Det er kanskje mer i det norske samfunnet man tenker i stereotypier. Du skal liksom ha kofte, rein og lavvo.

- Når Nord Universitet satser mer på samisk forskning og utdanning er det også viktig at man formidler det mangfoldet som finnes i dagens samfunn, slik at kommende lærere, økonomer, ledere eller sosiologer har noen grunnleggende perspektiver om at samfunnet består av mer enn bare det norsk kulturelle.

Nøkkelord