Russisk styrkeforflytning tyder på liten interesse av å utvide konflikten til nordområdene

200. motoriserte infanteribrigaden
Foto fra en øvelse med 200. motoriserte infanteribrigade, en militær avdeling underlagt militærdistriktet Nordflåten. (Foto: Mil.ru).

Russland har signalisert at de ønsker å begrense det geografiske konfliktområdet til Ukraina. Deler av de russiske landstyrkene fra Kola-halvøya har blitt overført til Ukraina. Det tyder på at Russland per nå ikke ser for seg at konflikten utvides nordover, sier militæranalytikere til High North News.

Håkon Lunde Saxi, Forsvarets høgskole
Håkon Lunde Saxi er tilsatt som førsteamanuensis ved Seksjon for militærstrategi og fellesoperasjoner ved Forsvarets høgskole/Stabsskolen, hvor han forsker, underviser og veileder på feltene norsk, nordisk og nord-europeisk forsvarspolitikk, militærstrategi og forsvarshistorie.
Håkon Lunde Saxi er tilsatt som førsteamanuensis ved Seksjon for militærstrategi og fellesoperasjoner ved Forsvarets høgskole/Stabsskolen. (Foto: Forsvarets høgskole).

– Foreløpig anser jeg det som svært lite sannsynlig med konfliktutvidelse til Norges nordområder. Det er rett og slett fordi jeg tror Russland verken har vilje eller evne til å utvide konflikten, understreker førsteamanuensis Håkon Lunde Saxi ved Stabsskolen, Forsvarets høgskole overfor High North News. 

Saxi forklarer at selv om Nordflåten er i høy beredskap, har Russland flyttet på store deler av landstyrkene som de normalt sett har på Kola-halvøya for å beskytte sine militærbaser der. Disse avdelingene er, i likhet med flere av de beste russiske hæravdelingene, for tiden koblet opp mot konflikten i Ukraina.  

– Det ville de nok ikke vært dersom Russland så for seg at konflikten skulle utvides til å innebære en generell konflikt med Vesten, for eksempel i Norges nordområder. 

Tydelig signalisering 

Oberst og operasjonssjef Gjert Lage Dyndal ved Luftforsvarets operasjonssenter på Reitan i Bodø er også klar på at det ikke er noen direkte militær trussel i nord mot Norge nå.

– Russland har gjort det tydelig i både offentlig kommunikasjon og med sin forflytning og bruk av styrker i og rundt Ukraina, at de vil begrense konflikten til Ukraina. Det virker ikke være av interesse fra russisk side at dette skal slå over på andre områder. Russland er for øvrig underlegen Nato i en direkte sammenligning.

– Til tross for den stort sett vellykkede militære moderniseringen, er Russlands militære kapasitet fortsatt begrenset. Derfor er det allerede rapporter om at Russland har sendt kapasiteter fra nordområdene for å angripe Ukraina, som landingsskip og en del av 200th Motor Rifle Brigade som tilhører Nordflåten, uttalte professor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier nylig til til High North News.

Avskrekkingsøvelse i nord

At Russland gjennomførte en øvelse med sine strategiske atomstyrker i Barentshavet i forkant av invasjonen, er også et relevant forhold, bemerker operasjonssjef Dyndal.

– Normalt sett foregår disse øvelsene senere på året, men ble nå flyttet til noen dager før invasjonen. Jeg tolker det som et bevisst valg for å vise at atomavskrekkingen fortsatt gjelder og at Russland er en stormakt.

Også førsteamanuensis Saxi trekker fram at poenget med å flytte fram øvelsen var å signalisere at Vesten bør holde seg unna krigen i Ukraina.

– Russland prøver å avskrekke Vesten fra å intervenere militært på Ukrainas side. Det er en ytterligere grunn til å tro at han ikke ønsker noen utvidelse av konflikten på det nåværende tidspunkt. Samtidig har President Biden og andre vestlige ledere allerede vært tydelige på at de ikke vil komme Ukraina til militær unnsetning ved et angrep, men gjennomfører sanksjoner og andre tiltak. 

Hever atomberedskapen

Russlands president Vladimir Putin varslet nylig om at atomvåpenberedskapen økes og at atomvåpenstyrkene settes i «kampberedskap».

– Dette kan tolkes på to måter. For det første: som ytterligere et forsøk på å avskrekke Vesten fra å engasjere seg direkte eller indirekte i konflikten til støtte for Ukraina. Russland er nok overasket over det enorme samholdet og den sterke støtten til Ukraina som EU og NATO-landene har vist. For det andre: det kan også tolkes som et tegn på at krigen går dårlig for Russland – at de føler behov for å yterliere eskalere ettersom ting ikke har utviklet seg slik de håpet på slagmarken. Likevel har vesten så langt tolket dette kun som signalisering – beredskapen i de Vestlige atomvåpenmakter er ikke hevet så langt, kommenterer Saxi. 

Beskyttelse av atomubåter

Katarzyna Zysk ved IFS presiserer at verken NATO eller Russland ønsker en krig med hverandre. Dersom konflikten eskalerer til å inkludere Nato, kan Russland imidlertid ta sikte på å utplassere bastionforsvaret for å sikre overlevelsen og handlingsfriheten til de strategiske atomubåtene, sier hun.

"Russland kan ta sikte på å ta kontroll over maritime områder og andre domener i deler av Barentshavet og det nordlige Norskehavet, og samtidig forsøke å nekte motstanderen full kontroll lenger sør, der hvor Russland neppe selv vil kunne etablere slik kontroll", kommenterte hun. 

Norsk beredskap 

– For Norge er trusselbildet uendret. Folk her hjemme skal føle seg trygge. Det er ikke noe som tyder på at vi står overfor et økt trusselbilde i nord, har forsvarssjef Eirik Kristoffersen sagt i et intervju med NRK.

Saxi ved Stabsskolen påpeker også at det norske Forsvaret ikke har gjort de store endringene etter hendelsene i Ukraina. 

– Forsvarsjefen har uttalt at de norske styrkene er der de bør være i en slik situasjon som vi står i nå. Man har siden 2014 styrket forsvaret av Finnmark. Mer konkret er Grensevakten forsterket, en ny bataljon i Porsanger er bygd opp, Brigade Nord er til en viss grad styrket og seilingsdøgnene har økt. Nå er det nok en økt årvåkenhet; man følger trolig nøye med på alt som kan gi noen form for indikasjon på at Russland skulle ha planer om å iverksette bastionforsvaret. 

Dyndal legger til at man trolig vil se mer russisk militær aktivitet i nord fremover, særlig maritime styrker og flystyrker. På denne tiden av året er det imidlertid vanlig at de øver og trener i nord, forklarer han. 

I begynnelsen av mars begynner også den norsk-ledede Nato-øvelsen Cold Response 2022 for fullt. 

– Russland vil naturligvis følge med på de øvelsene som foregår. Dermed kan det også i ukene framover bli vanskelig å tolke hva de mener og hvorfor de foretar seg de tingene de gjør.

Siden 2014 har vi sett at hovedbekymringen er (...) at noe skjer en annen plass i verden og at krisen så utvides til våre nordområder. 
Håkon Lunde Saxi, førsteamanuensis, Stabsskolen ved Forsvarets høgskole.

Endret scenario

Avslutningsvis presiserer Saxi at norske myndigheter før 2014 tilsynelatende var mest bekymret for at det skulle oppstå en bilateral, sikkerhetspolitisk krise i nordområdene mellom Norge og Russland - der stridsspørsmålet omhandlet nordområdene. 

Under slike tenkte omstendigheter ville Russland trolig prøve å holde konflikten på et ganske lavt nivå, ute til havs i internasjonale farvann, for å minimere sannsynligheten for at Norges Nato-allierte ble involvert på vår side, sier han og fortsetter: 

– Siden 2014 har vi imidlertid sett at hovedbekymringen er horisontal eskalering; at noe skjer en annen plass i verden og at krisen så utvides til våre nordområder. Fordi Russland frykter utvidelse av konflikten til å bli en generell konflikt med Vesten, iverksetter de tiltak i nordområdene, som bastionforsvaret, for å beskytte sine baseområder på Kola-halvøya. Hvordan man skal håndtere et slikt scenario, vil nok være hovedfokuset i norsk sikkerhet- og forsvarspolitikk i årene framover, avslutter Saxi. 

Les også

Nøkkelord