Russisk gruveselskap i samarbeid med Kina om titan

Rustitan
Representanter fra Rustitan og China Communications and Construction Company signerte en samarbeidsavtale. (Kilde: Russian Union of Industrialists and Entrepreneurs)

Et stort kinesisk bygg- og ingeniørfirma skal bidra til utviklingen av Russlands største titanforekomst i det russiske Arktis. Utvidelse av en arktisk dypvannsport og ny jernbane til havna er også en del av utbyggingsplanene.

Kinesiske investeringer og interesse for Russlands arktiske naturressurser fortsetter. I tillegg til å motta regelmessige forsendelser av flytende naturgass og råolje, samarbeider et av Kinas største ingeniør- og byggefirmaer med Russian Titanium Resources (Rustitan) for å utvikle en massiv mineralforekomst i det russiske Arktis.

Rustitan og China Communications and Construction Company har signert en avtale om utvikling av Pizhemskoye-gruveprosjektet i republikken Komi.

Samarbeidet strekker seg forbi titan-gruvedrift og inkluderer en rekke relaterte uinfrastrukturprosjekter, som blant annet utvidelse av den arktiske dypvannshavnen Indiga og bygging av jernbaneforbindelse mellom Sosnogorsk og Indiga. Regionens gruver har også forekomster av andre mineraler, som zirkon, jernmalm og gull, i tillegg til titan.

Et sentralt aspekt ved prosjektet er transportkomponenten som muliggjør eksport av materialer gjennom Ural og Sibir og transport av varer gjennom Nordøstpassasjen. 

Rustitan ble grunnlagt i 2007 med hovedfokus på gruvedrift av titan og kvarts. Selskapet oppdaget Pizhemskoye-forekomsten, som ligger i Ust-Tsilemsky-distriktet i Komi, i 2021. I feltet ligger Russland og verdens største titanmalmreserver.

Vi har kommet til en enighet med våre kinesiske partnere om etablering av et felles selskap.
Representant fra Rustitan

China Communications and Construction Company har vært involvert i en rekke av landets belte-vei-initiativer, selv om det gjentatte ganger har blitt undersøkt for sin økonomiske praksis og vært underlagt amerikanske sanksjoner i mer enn et tiår.

Mer last for Nordøstpassasjen

Pizhemskoye-prosjektet er en nøkkelkomponent i Kremlins offisielle arktiske investeringsplan fra 2020, også kalt "Strategy of Development of the Arctic Zone of the Russian Federation for the period to 2035". 

En utvidet isfri dypvannshavn i Indiga vil bli en ekstra lossehavn for Nordøstpassasjen. Tilsvarende er jernbanen mellom Sosnogorsk og India en strategisk transportvei for å øke strømmen av mineralressurser mot Nordøstpassasjen. 

I følge administrasjonen av Nordøstpassasjen forventer de at Indiga skal håndtere opp mot 30 millioner tonn med last før slutten av tiåret og opp mot 80 millioner tonn i 2030-årene.

I tillegg til møtet mellom Rustitan og China Communications and Construction Company, fant et annet møte sted med China Railway Construction Corporation, det nest største statseide byggefirmaet i Kina.

– Vi har kommet til en enighet med våre kinesiske partnere når det kommer til etableringen av et felles selskap og en slik avtale er nå i utviklingsfasen. Å kombinere den opparbeidede kompetansen i våre organisasjoner, både innen konstruksjon og i finansiering av infrastrukturprosjekter, vil ha en betydelig vekselvirkning med hensyn til det innenlandske markedet, forklarer en representant for selskapet.

I forrige uke annonserte også Rustitan at de har fått patent på en prosesseringsmetode av titanmalm som er spesifikk for metallurgien som fins i Pizhemskoye-forekomsten.

Verdens største titaneksportør

Kina er verdens største produsent og eksportør av titan og er som et resultat også en av de ledende importørene av titanmalmen som kreves for legering. 

Titanlegering brukes i stor grad i fly- og forsvarsindustrien i produksjonen av jetmotorer, missiler, og romfartøy.

Før vestlige sanksjoner forsynte Russlands største produsent, VSMPO-Avisma, rundt 30 prosent av titanbehovet i den globale romfartsindustrien. Amerikanske Boeing mottok rundt 40 prosent av sin titan fra Russland, mens deres europeiske rival Airbus anskaffet rundt 60 prosent fra Russland. 

Les også:

Denne saken ble først publisert på engelsk og har blitt oversatt av Birgitte Annie Molid Martinussen.

Nøkkelord