Roboter skal undersøke issmelting på Svalbard

Ved brefronten til Kronebreen i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. (Foto: Fjordic Freshwater Fluxes)

Ved brefronten til Kronebreen i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. (Foto: Fjordic Freshwater Fluxes)

Roboter som kan gå både på havoverflaten og under vann skal gi forskerne svar på hvordan isbreene på Svalbard smelter. Fredag startet et nytt tokt i Ny-Ålesund.

Toktet er en del av prosjektet Fjordic Freshwater Fluxes (FFF), og målet er å finne ut hvor raskt isbreene smelter og hvordan ferskvannet fra breene endrer havet.

Toktet er et samarbeid mellom Scottish Association for Marine Science (SAMS), UiT Norges arktiske universitet, Norsk Polarinstitutt og Universitetssenteret på Svalbard (Unis).

Forskerteamet skal undersøke Kronebreen i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund, som er verdens nordligste bosetting, og måle hvor mye breen smelter og hvordan ferskvannet påvirker saltvannet som kommer inn i fjorden fra Nord-Atlanteren.

PhD-student James Coogan skal styre ecoSUB-en på toktet. (Foto: SAMS)

PhD-student James Coogan skal styre ecoSUB-en på toktet. (Foto: SAMS)

PhD-student James Coogan skal styre ecoSUB-en på toktet. (Foto: SAMS)

Trenger mer kunnskap

– Fjordene er forbindelsen mellom det skiftende havet og våre raskt smeltende nordlige isbreer. Det er derfor ekstremt viktig å forstå hva som skjer av overføring av varme og vann på disse punktene, for å forstå hvordan klimaendringer påvirker havet vårt, sier professor Finlo Cottier fra SAMS og UiT i en pressemelding fra UiT.

Disse områdene er for farlige til å kartlegge fullt ut og for små til å bli plukket opp på globale havmodeller. Derfor har ikke samspillet mellom fjorder og isbreer vært tilstrekkelig representert i hav- og klimaspådommer, ifølge Cottier:

– Vi trenger å vite mye mer om ferskvannet som renner ut i havet: Hvor mye er det? Hvor ender det? Hvordan beveger det seg?

Store kalvinger forårsaker enorme bølger, så det er et farlig sted.

Professor Finlo Cottier, SAMS og UiT

For farlig

Risikoen for kalving gjør det farlig å oppholde seg nært isbreene. Derfor bruker teamet et autonomt overflatekjøretøy for å utføre havmålinger på isbreen. Et selvkjørende undervannskjøretøy -  en ecoSUB - skal måle temperatur, saltholdighet og oksygen under overflaten.

Samtidig skal luftfartsdroner undersøke ferskvannet som renner gjennom smeltevannskanalene på breen.

– Det ville rett og slett være for farlig å gå inn i disse omgivelsene med en båt. Ikke bare er det fare for at is faller, men store kalvinger forårsaker enorme bølger, så det er et farlig sted. Det er der robotsystemene kommer til sin rett og jobber ved frontlinjen for arktisk vitenskap, sier Cottier.

Les også:

Issmelting

Mens stigende globale temperaturer fører til større issmelting, brekker også isbreene opp under vannoverflaten, og ferskvann renner ut i havet gjennom breen.

Dette vannet, som er ferskere enn det omkringliggende sjøvannet, begynner å stige i vannsøylen og danner en kanal som trekker inn varmere atlanterhavsvann. Dette fører igjen til at smeltehastigheten ved isbreen øker, isveggen undergraves, og store biter av breen kollapser i sjøen.

Den marine roboten som teamet bruker vil samle viktige data for å få en bedre forståelse av denne prosessen. Oppdraget skal etter planen vare i sju dager. Teamet har base i Ny-Ålesund, og besøker Kronebreen daglig.

Nøkkelord