Regjeringen vil styrke fiskerikontrollen gjennom ny avgift for fiskeflåten

– Det er et relativt nøkternt budsjett som har blitt lagt fram. Det er ingen særlige påplussinger på sjømatsiden. 

Det sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til High North News om regjeringens forslag til statsbudsjett 2021 som ble lagt fram onsdag. 

– Sjømatnæringen har heller ikke vært blant næringene som har stått i fremste rekke for å etterspørre behov for ekstraordinære bevilgninger, understreker han.

Ystmark sier sjømat- og havbruksnæringen tvert imot er av de få næringene som får et skattetrykk i disse tider. Fiskeflåten får en ny kontrollavgift. Samtidig innføres produksjonsskatten på laks, ørret og regnbueørret, "lakseskatten", på 40 øre i 2021. 

Ny kontrollavgift for fiskeflåten

Regjeringen vil styrke fiskerikontrollen med 42 millioner kroner i 2021. 

Denne økningen vil regjeringen finansiere gjennom en kontrollavgift for fiskeflåten. Avgiften er foreslått til å være på 0,22 prosent av brutto fangstverdi. 

– Det at vi får økt kontroll er positivt. Sjømat Norge har vært opptatt av å få løftet fokuset på både arbeidslivskriminalitet og ressurskriminalitet, sier Ystmark. 

– Vi har en forhåpning at de økte bevilgningene til å bekjempe arbeidslivskriminalitet vil bidra til å kunne få flere A-krimsenter der det er høy fiskeriaktivitet. Det må også gjøre et tilsvarende løft når det gjelder ressurskriminalitet da de som opptrer lovlig får skjeve konkurransevilkår.

Direktøren sier Sjømat Norge er positive til at regjeringen videre foreslår å redusere skatten på arbeidende kapital ved å øke verdsettelsesrabatten i formueskatten. 

–  Denne skatten rammer særlig de eierskapsmiljøene som er norske, slik at en bedrift som har norsk eier bosatt i Norge får høyere skatt. I både fiskeriindustrien og havbruksnæringen har vi mye aktivt norsk eierskap og vi har ganske sterke eierskapsmiljøer langs kysten som nå vil få lettelser. Det synes vi er positivt.

Generalsekretær Otto Gregussen i Norges Fiskarlag understreker overfor High North News at det ikke er noen store nye fiskerisatsinger i regjerings budsjettforslag. 

– For fiskerinæringen er det stort sett en videreføring av de tingene vi har hatt fra før. Vi registrerer at man innfører en kontrollavgift som påfører næringen 42 millioner kroner i nye utgifter. 

– Men vi er positive til at regjeringen er veldig klar og tydelig på at fiskeri og havpolitikk er viktig. Man skal satse på opprydning til sjøs og at det ikke skal oppstå noen konflikter mellom eksisterende næringer og ny aktivitet. Det er et veldig viktig signal for oss, sier Gregussen.

– Viktig med avklaring rundt lakseskatt

Lakseskatten, en produksjonsavgift for oppdrettsnæringen på 40 øre per kilo sløyd fisk, er en tilleggsskatt som ble innført i revidert nasjonalbudsjett i 2020. 

Dette kommer i tillegg til at næringen hvert annet år kjøper vekst. I år ga dette salget seks milliarder kroner i inntekter til stat, fylker og kommuner, forklarer Ystmark.  

Han sier det ikke er en overraskelse at lakseskatten nå er på plass i budsjettet for 2021 [skal betales inn i 2022, journ.anm.].  

– Denne skatteavklaringen er viktig at nå ligger til grunn, så man ikke stadig åpner debatten om et viktig rammevilkår for næringa og sørger for at man kan utløse investeringer framover. 

Prioriteringer i 2021

Ifølge statsbudsjettet har Nærings- og fiskeridepartementet tre hovedprioriteringer på fiskeriområdet i 2021:

• følge opp de endringer i kvotesystemet som Stortinget vedtok våren 2020
•  sikre norske interesser ved forhandlinger av fiskeriavtaler, særlig etter Storbritannias uttreden av EU
•  forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.