Politiet er uenige om framtiden

Politimestrene i nord er uenige om Nord-Norge bør være ett eller flere politidistrikt i framtiden. 

Politianalysen som kom i juni 2013 har to alternativer for landsdelen: Ett eller to distrikt. Nå er høringsfristen ute, og blant politiet selv er meningene delte. 

I et leserbrev til Rana Blad argumenterer tre av politimestrene i nord, Håvard Fjærli fra Helgeland, Ole Bredrup Sæverud i Troms, og Hugo Henstein i Midtre-Hålogaland for ett stort nordnorsk politidistrikt med sørgrense på Saltfjellet. 

Helgeland politidistrikt argumenterer i sitt høringssvar for å få slippe å være en del av nord. Det vises til store avstander og kostnader. 

I Midtre-Hålogaland er man enig i forslaget om kun seks politidistrikter i landet, men sier ingenting om hvor de vil grensen skal gå. 

Midt i mellom råder politimesteren i Salten grunnen. Geir Ove Heir er helt uenig med sine kolleger i nord og sør. Han mener den beste løsningen vil være å dele Nord-Norge i to. Ett politidistrikt for Nordland, og ett for Troms og Finnmark. 

I Troms mener politimester Ole Bredrup Sæverud at kravet om et helhetlig og robust politi samt behov for likeverdige politidistrikter støtter opp under forslaget om kun ett distrikt i landsdelen. Samtidig er store avstander et argument for to politidistrikt mener han. Sæverud argumenterer derfor for ett nordnorsk politidistrikt som ender ved Saltfjellet. 

Hans kollega Torbjørn Aas i Vestfinnmark ønsker seg et politidistrikt for Finnmark. 

Lenger øst ser politimester Ellen Katrine Hætta få gode grunner til å slå sammen politidistrikter. Hun mener det er faglig uklokt å legge til grunn samme kriterier over hele landet når man skal definere robusthet, god polititjeneste og bedre politiberedskap. Hun ser mange fordeler med dagens organisering, og mener man for å få et best mulig produkt for innbyggerne må se på lokale forhold. 

 

 

 

 

NOU 2013: 9, Politianalysen -Ett politi -rustet til å møte fremtidens utfordringer

Norsk offentlig utredning fra et utvalg oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet 8. november 2012, som en følge av 22. julirapporten, for å vurdere Politi- og lensmannsetatens "ressursbruk, prioriteringer kompetanse, ledelse og organisering, herunder om sentrale administrative ressurser kan omdisponeres for å gi mer politikraft ute i distriktene."

 

Nøkkelord