- Opprøret i Mehamn er høyst berettiget

Jergul er en av trålerne til Havfisk ASA, som fisker langs kysten av Finnmark. (Foto: Frode Adolfsen)

I den lille kystkommunen Gamvik har det vært slag på slag for innbyggerne.  I 2006 tapte de mot fiskerimyndighetene i to rettsinstanser. Førsteamanuensis Svein Kristian Arntzen ved Universitetet i Tromsø mener saken den gang burde gått helt til Høyesterett.

I samsvar med den såkalte «Mehamn-pakken» fattet Fiskeri- og kystdepartementet allerede for 16-17 år siden flere vedtak som skulle sikre leveranser av fiskeråstoff til fiskeindustrien i Mehamn i Gamvik kommune. Kommunen bidro med rundt 45 millioner kroner for å etablere en infrastruktur og et nytt kaianlegg, og med på spleiselaget var også kommunal- og regionaldepartementet og Kommunalbanken, som kommunen fikk lån hos.
 
Krevde erstatning fra staten

Det ble deretter inngått en avtale hvor fiskeindustrien fikk leie kaien, mot at de dekte kommunens forpliktelser ovenfor banken. I perioden fra 2003 til 2005 utgjorde disse forpliktelsene i overkant av fem millioner kroner. Men fordi staten ikke håndhevet de avtalte leveringsforpliktelsene til trålerne, med påfølgende svikt i leveransene av råstoff, og konkurs i fiskeindustrien, krevde Gamvik kommune staten – ved Fiskeri- og kystdepartementet – for erstatning for tapte inntekter.

Det gikk ikke veien, og kommunen tapte saken først i tingretten, og deretter i lagmannsretten. Høyesteretts kjæremålsutvalg slapp ikke saken igjennom til behandling i Høyesterett, og lagmannsrettens dom ble dermed endelig.

Rettssikkerhet

Førsteamanuensis Svein Kristian Arntzen, ved K.G.Jebsen senter for havrett ved Det juridiske fakultet ved UiT, skrev en omfattende kronikk om problemstillingen i Nordlys, i 2007. Her berømmet han Gamvik kommune for å ta opp kampen mot staten.

- Saken har interesse langt utover kommunens grenser, og vil være av betydning for mange andre som investerer i tillit til statlige løfter og vedtak, skrev han den gang, og konkluderte med at det handlet om rettssikkerhet.
 
I dag, åtte år senere – hvor det på ny er opprør i Mehamn - kaller fiskeriminister Elisabeth Aspaker det for en ren rettslig vurdering om Havfisk i Mehamn er omfattet av aktivitetsplikten eller ikke.

Mehamn blir lurt

- Man må jo spørre seg om det er en korrekt fortolkning at Mehamn ikke omfattes av aktivitetsplikten eller om forklaringen er en annen. Det vil for eksempel være sterkt beklagelig dersom unnfallenhet skyldes at den nye regjeringen mener å ha lite å vinne på å risikere en rettssak og heller ser sitt snitt til å bruke saken for å ramme den gamle regjeringen. Uansett er det urettferdig for Mehamn, som ikke bare blir lurt en, men to ganger, sier førsteamanuensisen.

- Hva skal man si? Opprøret i Mehamn er jo høyst berettiget, både med tanke på investeringene som har blitt gjort, og med tanke på rettsaken som har vært. Det er en svært sørgelig historie. Man må bare rette skytset mot fiskerimyndighetene som enten har sovet, eller har latt Mehamn seile sin egen sjø, sier Arntzen.

Bevisst glipp?

Han mener konflikten bærer i seg en rekke rettsspørsmål slik den står i dag, og at saken – fra 2006 – burde gått helt til Høyesterett.

- Jeg skjønner ikke hvorfor kjæremålsutvalget ikke fremmet saken til behandling i Høyesterett. Ut i fra situasjonen i dag må man jo også kunne reise spørsmål om fiskerimyndighetene ikke har ønsket å støtte opp under Mehamn. Gitt at sittende fiskeriminister bygger på en korrekt tolkning av aktivitetsplikten er det betimelig å stille spørsmål ved det uføret Mehamn-samfunnet opplever var en glipp eller en bevisst glipp, sier Arntzen. 

Nøkkelord