Ole (70) og Asbjørn (66) lever gründerlivet i nord: Vil endre norsk husdyrhold med larver

Asbjørn og Ole Torrisen, Ecoprot AS. (Foto Trine Jonassen/High North News)
Asbjørn og Ole Torrisen fra Halsa i Nordland driver Ecoprot AS sammen. De har importert sorte soldatfluer, som er godkjente som insekter til dyrefôr. Det er larvene fra disse som er produktet til bedriften. (Alle foto: Trine Jonassen/High North News)
Da Asbjørn (66) og Ole (70) Torrisen nådde pensjonsalder, reiste de hjem til Halsa og startet oppdrett av larver. Nå vil de endre norsk matproduksjon med norskprodusert og kortreist mat til husdyr og oppdrettsfisk. De må bare endre regelverket først.

Det første som møter deg i døra på det gamle fiskemottaket ytterst på Åmøy, er lukta. Eimen av ammoniakk åpner luftveiene med et smell og gir et hint om hva som befinner seg inne i det gamle fiskemottaket ytterst på Engavågen i Meløy kommune.

Det andre som møter deg, er to brødre med brede smil og matchende blå kjeledresser. Det er Asbjørn (66) og Ole (70) Torrisen. Sammen med tre søsken eier de det relativt ferske selskapet Ecoprot AS.

Alder ingen hindring 

Søsknene er grunneiere, så det var naturlig å etablere selskapet her, ytterst mot Norskehavet. Det som ikke er like naturlig, er å starte egen bedrift så nær pensjonsalderen.

– Vi må jo bruke kompetansen vår, selv om vi har blitt eldre, sier brødrene unisont.

Valget falt på dyrking av svarte soldatfluelarver. Og det er dette som er Ecoprot AS.

– Det var Ole sin ide, sier Torrisen den yngre, som er daglig leder i selskapet.

Fra tanke til handling 

Svarte soldatfluer hos Ecoprot. (Foto Trine Jonassen/High North News).
Rundt 100 000 svarte soldatfluer fra Sør-Amerika har gjort nordlendinger av seg og surrer rundt i fluerommet hos Ecoprot. – De overlever ikke ute i det nordnorske klimaet, så det er ingen fare for at de inntar den lokale faunaen, sier Ole Torrisen. (Foto Trine Jonassen/High North News).
Rundt 100 000 svarte soldatfluer fra Sør-Amerika har gjort nordlendinger av seg og surrer rundt i fluerommet hos Ecoprot. – De overlever ikke ute i det nordnorske klimaet, så det er ingen fare for at de inntar den lokale faunaen, sier Ole Torrisen.

Selv er han utdannet ved Fiskerihøgskolen i Tromsø. Ole Torrisen, derimot, gikk forskerveien. Og da Havforskningsinstituttet og Nord universitet overlot ham til pensjonistlivet, var det ikke langt fra tanke til handling.

En larvefarm var født.

Brødrene viser vei inn i lokalet. Noen vegger i det gamle fiskemottaket er revet og lokalet er lyst og stort. Veien går til et lukket rom. Brødrene stopper opp og føler det er på sin plass med en liten orientering.

– Her inne er fluerommet. Det kan hende at noen fluer surrer rundt utenfor beholderne, forklarer Asbjørn Torrisen og låser opp.

Innenfor venter opptil 100 000 svarte soldatfluer og deres avkom. De er billige i drift og lever kun i en ukes tid. På den tiden spiser de ingenting. De drikker litt, parrer seg og dør.

Gjødsel av avfallet 

Det var høsten 2019 at midlene fra Innovasjon Norge ble utbetalt til Ecoprot. I desember i fjor var de første produktene klare for salg. I første omgang gjaldt det frosne larver av de svarte soldatfluene som fôr til fugler, reptiler, amfibier, fisk og skilpadder.

I tillegg produserer Ecoprot gjødsel for stueplanter og orkideer som biprodukt av avfallet etter larvene og fluene. Dermed er produksjonen helt uten avfall, det som kalles sirkulær økonomi. Det betyr at alle ressurser utnyttes og sluttproduktet kan brukes om igjen.

Ole Torrisen i larverommet der tusenvis av larver i forskjellige stadier holder til.
Ole Torrisen i larverommet der tusenvis av larver i forskjellige stadier holder til.
Ole Torrisen i larverommet der tusenvis av larver i forskjellige stadier holder til i blå kar. Hvert kar gir 20 kilo larver.

– Det er ikke mange bedrifter som kan skilte med en helt avfallsfri produksjon, sier Ole Torrisen.

Stoppet av EU 

Så hva er så bra med larver som fôr til husdyr? Først og fremst må det presiseres at det per i dag ikke er lov å bruke dyr og dyreavfall som fôr til andre dyr. Dette er strengt regulert via et lovverk i EU.

Dette gjelder også insekter og larver, som i dag mates med vegetabilske produkter. Så en potensiell miljøgevinst av å bruke lokalproduserte insekter i matproduksjon til husdyr forsvinner i lover og reguleringer utenfor Norge.

Når det er sagt, så er oppdrett av insekter til bruk som mat og fôr relativt nytt i Europa.

– Derfor mangler det grunnleggende kunnskap om tryggheten av ulike fôrsubstrater til insekter for folkehelse, dyrehelse og miljø, sa mat- og landbruksminister Olaug Bollestad da hun ble utfordret av Siv Mossleth (Sp) i to skriftlige spørsmål i Stortinget.

Bollestad viser deretter til behovet for forskning, og fortsetter;

– Regelverket er utviklet for å håndtere en risiko og basert på en vurdering av aktuelle farer. Gjennom å følge regelverket sikres trygg mat. Når det mangler vitenskapelig dokumentasjon, kan føre var-prinsippet brukes.

Som her.

Det er ikke mange bedrifter som kan skilte med en helt avfallsfri produksjon.
Ole Torrisen, fagansvarlig i Ecoprot AS

En million tonn soya 

Siv Mossleth mener praksisen var fornuftig da det gjaldt landlevende husdyr, men at regelverket nå er et hinder for en bærekraftig sirkulær bioøkonomi der man kan utnytte ressursene i slam fra fiskeoppdrett til produksjon av insektlarver som igjen kan gå inn i kraftfôr til husdyr.

– Vi kan altså på grunnlag av avfallsprodukter bidra til å redusere import av soya og øke norsk proteinproduksjon og selvforsyning, sier Mossleth.

Hvert år importerer Norge en million tonn soya fra blant annet Brasil.

Asbjørn og Ole Torrisen, Ecoprot AS. Foto Trine Jonassen, High North News
Asbjørn og Ole Torrisen planlegger å utvide Ecoprot AS til 100 arbeidsplasser på hjemplassen Halsa i Nordland. (Foto: Trine Jonassen/High North News).
Asbjørn og Ole Torrisen planlegger å utvide Ecoprot AS til 100 arbeidsplasser på hjemplassen Halsa i Nordland.

– Det høres kanskje ikke så mye ut, men se for deg at hver innbygger i Norge kjøper 50 kg soya hver dag. Dette dyrkes og går på bekostning av regnskog, dyreliv og ikke minst lokalbefolkningen. Og det er bare import i Norge, illustrerer Ole Torrisen.

Bytte soya mot larver 

Soya brukes i dag som dyrefor, brennstoff og mat til mennesker. Dette fører igjen til store mengder avfall som må håndteres. Se så for deg at deler av soya byttes ut med tørkede larver fra lokale oppdrettsanlegg, der avfallet fra fluene og larvene blir til gjødsel. Og at larvene kan fores med slam fra oppdrettsanlegg fra fisk, som ikke er lov i dag.

Per i dag spiser larvene i hovedsak utgåtte matvarer donert av lokalbutikken og avfall fra Bådin bryggeri sin produksjon i Bodø.

Høsting 

Innenfor fluerommet holder larvene til i flere titalls blå bokser. Nye larver først, så er det bare å følge prosessen innover rommet. Asbjørn Torrisen tar på seg hansker og graver hånda nedi en av boksene. En håndfull hvite, sprellende larver følger med opp.

Larvene avlives ved frysing.  Foto Trine Jonassen, High North News.
Larvene til Torrisen-brødrene avlives ved frysing. (Foto Trine Jonassen, High North News).
Larvene til Torrisen-brødrene avlives ved frysing.

– Kjenner du varmen? Det betyr at de er aktive og har det bra, sier han mens broren heller utgått yoghurt i larveboksen.

Asbjørn forklarer at larvene må høstes før de pupper seg og blir harde.

– Det gjør vi her, sier Asbjørn og åpner lokket på en fryser.

Smaker bark og mold 

Etter at larvene er avlivet i fryseren, venter en runde i mikrobølgeovn for å tørke dem. Ved en vegg surrer en skål med larver rundt inni en mikrobølgeovn, som står på kontinuerlig for å få tørket larvene.

– Vi har slitt ut mange mikrobølgeovner nå, og må begynne å tenke større, sier Ole.

I en eske på gulvet ligger de tørkede larvene – nå grå på farge. Asbjørn byr på kortreist snacks og tygger et par larver for å vise. Det smaker som bark med et hint av mold.

Fiskeavfall som larvemat 

– I naturen legger fluer egg i kumøkk. Larvene klekkes og naturen går sin gang. Larvene er også mat for fugler. Får vi dette igjennom, kan vi bruke avfallet fra oppdrettsanlegg – som anleggene i dag må samle opp og håndtere som avfall – som fôr til larvene. Avfall fra oppdrettsfisk er svært næringsrikt og inneholder store deler fiskefôr, og vil til slutt ende som ny mat og igjen gjødsel, forklarer Asbjørn.

Produksjonen er rask, billig og lokal.

Asbjørn og Ole Torrisen, Ecoprot AS. Foto Trine Jonassen, High North News
Larvene er altetende og billig i drift. Utgått yoghurt er en ren delikatesse. Men gründerbrødrene drømmer om å fore dem med slam fra oppdrettsopplegg, som er nærmere larvene naturlige mat. (Foto: Trine Jonassen/High North News).
Larvene er altetende og billig i drift. Utgått yoghurt er en ren delikatesse. Men gründerbrødrene drømmer om å fore dem med slam fra oppdrettsopplegg, som er nærmere larvenes naturlige mat.

Rundt regnet produseres det årlig nesten 400 millioner smolt av laks i Norge. Disse produseres i landbaserte anlegg der det samles opp cirka 40 000 tonn slam. Dette slammet ender på fyllinger, brennes eller brukes som gjødsel.

Næringsrikt slam 

Mengden slam vil øke i årene som kommer fordi oppdretterne holder fisken lengre tid i landbaserte anlegg, lukkede anlegg i sjø utvikles og produksjonen av laks og ørret ventes å øke.

Larvene forvandler møkk effektivt til protein og fett og har i tillegg antibakterielle peptider som tar livet av uønskede bakterier.
Ole Torrisen, fagansvarlig i Ecoprot AS

Dette avfallet har vist seg å være næringsrikt og rikt på protein og fett. Ole Torrisens gamle arbeidsplass, Havforskningsinstituttet,  har vist at insektlarver kan utnytte avfallet. De akkumulerer heller ikke uønskede substanser eller bakterier.

Larver fra svart soldatflue har derfor potensial for å bli en svært viktig protein- og fettkilde for norske husdyr, oppdrettsfisk inkludert.

– Det er i tillegg også helt trygt. Larvene forvandler møkk effektivt til protein og fett og har i tillegg antibakterielle peptider som tar livet av uønskede bakterier. Dette er naturen på sitt beste, sier Ole Torrisen.

Leverer forskning

Brødrene i Ecoprot mener det er på tide å få endret reglementet som hindrer dem i å utvikle bedriften.

Ole Torrisen viser fram egenprodusert gjødsel. Foto Trine Jonassen, High North News.
Ole Torrisen viser fram egenprodusert gjødsel signert Ecoprot. Gjødselet er laget av avfall fra larvene til svart soldatflue. (Foto Trine Jonassen/High North News).
Ole Torrisen viser fram egenprodusert gjødsel signert Ecoprot. Gjødselet er laget av avfall fra larvene til svart soldatflue. (Foto Trine Jonassen/High North News).

Siv Mossleth i Senterpartiet mener at Norge kan bidra til å redusere import av soya og øke norsk proteinproduksjon og selvforsyning, og samtidig sørge for bærekraftig avfallshåndtering. Men endring krever forskningsresultater. Og siden Torrisen-brødrene ikke er kjent for å ligge på latsiden, skal dette nå forskes på.

Erstatte soya 

Et næringsrettet FoU-program (forskning og utvikling) innen marin bioteknologi i Nord-Norge (Mabit) har bevilget 700 000 kr til et 1,3 millioners prosjekt på slam fra fiskeoppdrett som mat til svarte soldatfluelarver. Samarbeidspartnere er Havforskningsinstituttet, Nord universitet og Nordland Akva, med Ecoprot som prosjektleder.

Torrisen-brødrene ser lyst på framtiden.

– Vi startet forsiktig og nå produserer vi 3000 tonn larver hvert år med gjødsel som biprodukt. Vi produserer også insektmel som fôr til opprettfisk og går det rette veien, kan det også erstatte soya som i dag brukes som fôr til gris og kylling, sier Ole Torrisen.

– Norsk fôr og norsk produksjon, rett og slett.

Ny fabrikk

Drømmen er å utvide, og brødrene har sett seg ut en eiendom i Halsa med plass til 100 ansatte og en produksjon på 80 tonn larver. Det eneste mulige skjær i sjøen de kan se, er logistikk.

– Veien hit er ikke akkurat beregnet for tungtransport, til Asbjørn Torrisen og kikker innover landskapet.

Likevel ser brødrene muligheter i det fjerne.

– Vi holder på så lenge det er liv laga og vi tror bestemt at dette er framtiden. Vi må bare få endret regelverket.

Nytt forskningsprosjekt om gjødsel:

Ecoprot har sammen med NIBIO, Invertapro AS, Norinsect, Flying Feed Fredrikstad AS og Jaastad Planteskule fått innvilget Innovasjonsprosjekt i Næringslivet hos Norges Forskningsråd. Bevilgningen er på totalt 8,8 millioner.

Prosjektet har som mål å utvikle et høyverdig nytt produkt basert på organisk avfall. Samen med insektlarver til protein vil produkt av larvefrass gi 100 prosent utnyttelse av dagens organiske avfall, og gi insektbedriftene to ben å stå på.

Ecoprot AS vil, sammen med tre andre insektbedrifter og en planteprodusent, skaffe dokumentert kunnskap, etablere et erfarings- og kunnskapsbasert samarbeid og utvikle et multifunksjonelt produkt.

Nøkkelord