Økt uønsket aktivitet rundt åpninga av Andøya Spaceport: Politiet ber folk være årvåkne

Ketil Olsen

Sjef for Andøya Space, Ketil Olsen, er i rute før åpninga av Andøya romhavn og mener sikkerheten er god nok. (Foto: Andøya Space)

Politiet i Nordland melder om skjerpet oppmerksomhet overalt hvor det er strategiske mål for etterretning. Dette gjelder også Andøya, hvor Europas første romhavn åpner i november. – Vi er våkne, men ikke bekymra, sier administrerende direktør Ketil Olsen ved Andøya Space.

English version

2. november åpner den første romhavna for oppskytning av satellitter på det europeiske fastlandet: Andøya Spaceport i Nordland. Gitt at Norge ikke blir slått av Esrange Space Center utenfor Kiruna i Nord-Sverige eller Saxavord Spaceport på Shetland.

– Åpningen av romhavna er en internasjonal hendelse som også treffer det sivile samfunnet på Andøya, sier politimesteren i Nordland, Heidi Kløkstad til HNN.

Den nye romhavna på Andøya i Vesterålen skal løfte bæreraketter med små satellitter ut i bane rundt jorda, og vil i fremtiden blant annet være et viktig oppskytningssted for mange jordobservasjons- og havovervåkingssatellitter.

Andøya romhavn har en konsesjon på inntil 30 oppskytinger i året, og åpningen om noen få uker sies å markere en ny tid for Norge som en internasjonal romnasjon.

Med det kommer også økt interesse fra uønsket hold. Ifølge Etterretningstjenestens siste rapport, handler trusselbildet mot Norge om digitale innbrudd, økonomisk press, militærmakt og diplomatisk press, hvor Russland og Kina er hovedaktører.

Dette er en stor hendelse med internasjonal oppmerksomhet.

Heidi Kløkstad, politimester i Nordland

Økt aktivitet

Opp mot åpningen har politiet i Nordland merket forhøyet russisk aktivitet i form av oppkjøp av eiendom, russisk turisme og annen aktivitet, og Kløkstad har i et tidligere intervju med HNN advart mot russisk etterretning på Andøya.

– Dette er en stor hendelse med internasjonal oppmerksomhet, sier politimesteren, og legger til at dette blir den første romhavna på fastlandet i Europa som har direkte tilgang til verdensrommet.

– Romhavna har en unik beliggenhet og mulighet til å skyte raketter og satellitter ut i polare baner fra Europa. Og da trenger man ikke være rakettforsker for se at dette er av interesse for andre land, sier politimesteren.

Derfor har politiet skjerpet oppmerksomhet overalt hvor det er strategiske mål for etterretning. Dette gjelder ikke bare romhavna, men også Andøya flystasjon, som er bevilget 310 millioner kroner i forslag til statsbudsjett for 2024, for tilrettelegging for mottak av allierte styrker, og frigjøring arealer til nytt næringsliv i Andøy kommune.

Dette kommer på toppen av 167 millioner kroner regjeringa bevilget i  revidert nasjonalbudsjett i sommer.

Les også:

"I krise og krig"

Regjeringa vil også bevilge 150 millioner kroner til den nye romhavna, for «nødvendig sikringstiltak for å sette Andøya Spaceport i stand til å tilfredsstille militære krav som utskytingssted for satellitter som må erstattes i krise og krig».

Det betyr at Forsvaret og Nato kan ta i bruk romhavna ved behov, for å raskt erstatte tapte satellitter eller forsterke eksisterende, som en del av alliert sikkerhetspolitikk for avskrekking overfor Russland.

I forslag til statsbudsjett heter det videre at:

«Rombaserte sensorer gir en unik mulighet til å følge med på både militær og sivil aktivitet i våre nordlige interesseområder. For å legge til rette for at Forsvaret og våre nære allierte får tilgang til sikker og skjermet oppskyting til det ytre rom setter regjeringen av 150 millioner kroner til sikkerhetstiltak ved Andøya Spaceport.»

Regjeringen planlegger også å bevilge ytterligere 150 millioner kroner påfølgende år.

Heidi Kløkstad

Politimesteren i Nordland politidistrikt, Heidi Kløkstad, ber folk være årvåkne. (Foto: Trine Jonassen)

Sabotasje og militære anslag

Videre følger regjeringen opp vedtaket i revidert nasjonalbudsjett om nytt indre perimeter rundt Forsvarets kompaktområde og flytting av en IKT-enhet på Andøya med en samlet sum på 283 millioner kroner.

– I en fremtidig sikkerhetspolitisk krise, kan satellitter bli utsatt for sabotasje og militære anslag. Andøya Spaceport vil da bli en viktig strategisk ressurs for både sivil og militær oppskyting av satellitter fra Europa, og et nasjonalt bidrag i alliert romsatsing gjennom Nato, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram til NRK i september.

Politimester Heidi Kløkstad ber befolkningen være våken for at Andøya nå har en større og mer synlig plass på kartet enn før, og være mer oppmerksom på hva som skjer rundt dem.

Det kan være sabotasjehandlinger ved romhavna og nedskyting av andre satellitter.

Heidi Kløkstad, politimester i Nordland

Mener du at lokalbefolkningen skal være mistenksomme overfor naboen?

– De trenger ikke være mistenksomme på naboer, men være oppmerksomme på folk og aktivitet de oppfatter som mistenkelige. Ser man lokal aktivitet lyset av russisk etterretning er det enklere å tenke seg til at det kan skje, sier politimesteren.

Russland trenger andre kilder

Hvilken etterretning er det som er mest aktuell nå?

– Det kan være sabotasjehandlinger ved romhavna og nedskyting av andre satellitter. Og etter krigen mangler Russland informasjon om hva som skjer akkurat nå. For eksempel en redningsøvelse eller konferanse. Dette må de få innenfra og trenger andre kilder, advarer Kløkstad.

Hun presiserer at dette er noe det er avgjørende at den politiske ledelsen er oppmerksom på.

– Politikere er mål for etterretning, avslutter Kløkstad.

Andoya Spaceport

Andøya Space bygger Norges nye romhavn, Andøya Spaceport, like utenfor Nordmela på Andøya. (Illustrasjon: Andøya Spaceport).

Alltid høyt sikkerhetsnivå

Administrerende direktør ved Andøya Space, Ketil Olsen, har ikke merket det Kløkstad beskriver som økt aktivitet, men er helt enig i hennes oppfordring om å være årvåken.

– Hun ber næringslivet i Nordland våkne, og det er vi enige i. Det er positivt at hun minner oss alle på sikkerhetsarbeidet som må utføres. Men vi har vært i drift i 60 år og denne type sikkerhetsarbeid er vanlig for oss. Vi har vært klar over disse utfordringene i lang tid, sier Olsen til HNN.

Så dere merker ikke økt aktivitet?

– Nei, men det kommer an på hva du sammenligner med. Under den kalde krigen var det også mye oppmerksomhet rundt etterretning. Så har det vært noen roligere år, men vi holder alltid vårt sikkerhetsnivå høyt, sier Olsen og legger til at grunnivået er å ta vare på verdier, teknologi og ressurser ved Andøya Space.

– Men vi støtter politimesteren på dette. Satellitt-tjenestene er så viktige at vi må være forberedte ved behov.

– Ikke bekymra

Har dere innført ekstra beredskap opp mot åpningen?

– Nei, vi fortsetter med det høye nivået vi allerede har, og følger den nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestens anbefalinger med hensyn til trussel- og risikovurdering, sier Olsen, og peker på etterretningstjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer fra både Russland, Kina og internasjonal terrorisme.

– Vi beskytter vår kompetanse og teknologi, og selv har jeg 40 års bakgrunn og erfaring fra Forsvaret.

Så du er ikke bekymra for utviklingen?

– Nei. Våken, men ikke bekymra.

Les også:

Ligger i ryggraden

Hvordan jobber dere mot datainnbrudd og digital sikkerhet?

– Vi skal være så gode at vi hindrer mulige inntrengere i våre systemer. Vi har en robust infrastruktur som gjør at vi kan holde nivået så høyt som vi gjør.

Regjeringen vektlegger den sivile befolkningen som en avgjørende del av totalforsvaret i Norge. Hvordan jobber dere mot sivilbefolkningen?

– Det som er fint med å bo i en forsvarskommune er at vi er vant til å være årvåkne. Det ligger i ryggraden hos folk. Sivilbefolkningen er en del av totalforsvaret på Andøya, påpeker direktøren.

Det femte domenet

Militariseringen av verdensrommet er godt i gang, og i 2021 fikk E-tjenesten ansvar for Forsvarets romvirksomhet. I 2022 ble romoperasjonssenteret i Forsvaret etablert, og Andøya Space er nå en del av norsk forsvars beredskap i det som Nato betegner som det «femte domenet».

Så ligger det en politisk vilje for dobbelt bruk, både sivilt og militært.

Ketil Olsen, konsernsjef i Andøya Space

De andre domenene er land, sjø, luft og cyberspace.

Den gang - i 2019 - understreket Nato-sjef Jens Stoltenberg til NTB at Nato ikke har planer om å militarisere rommet, men sa også at satellittene kan både jammes, hackes og brukes som våpen.

Sjefen for Andøya Space tror at samarbeidet med Forsvaret blir bra.

– Vi bygger en kommersiell romhavn basert på oppdraget vi har fått fra myndighetene. Det er vårt fokus. Så ligger det en politisk vilje for dobbelt bruk, både sivilt og militært. Og det er bra, for tjenestene som ligger i verdensrommet har blitt svært viktig, sier Olsen.

Det være seg kommunikasjon, navigasjon, overvåking eller varsling.

– Vi skal legge til rette for hurtig oppskyting av satellitter, og ved bortfall av satellitter må vi kunne erstatte disse fort. Det vil gi trygghet for samfunnet og for oss, som er avhengig av satellitt-tjenester.

Norsk romstrategi peker på følgende strategiske fortrinn ved å romhavnas geografiske beliggenhet: Maritime brukerbehov - Norge ligger i utkanten av Europa med betydelige olje-, gass- og fiskeriinteresser. Geografisk beliggenhet - Nordområdene og Arktis gir norske aktører et konkurransefortrinn i form av gunstig geografisk plassering for bakkeinfrastruktur for satellitter. (Kart: Google Maps)

I rute

Hvor raskt er det mulig å erstatte en satellitt?

– I et forsøk fra USA klarte de det i løpet av 58 timer.

Og det er raskt?

– Ja, det er raskt! Men vi skal ha systemene klare i løpet av noen dager, i alle fall.

Er dere i rute til åpninga 2. november?

– Vi er i rute, ja. Det er en trang timeplan, men vi skal være klare. Dette blir fantastisk for Norge.

Til slutt; vinner dere satellittkappløpet med Sverige og Storbritannia?

– Jeg håper det! Vi ligger ikke dårlig an i alle fall, sier en optimistisk sjef.

Det lyktes ikke HNN å få en kommentar rundt trusselbildet fra Andøy kommunes nylig avtroppede ordfører, Knut A. Nordmo (Ap). Heller ikke kommunens ferske ordfører Kjell-Are Johansen (Sp) hadde mye på hjertet, men skriver i en tekstmelding at "det er nyttig og viktig å lytte til myndighetene".

Om Andøya Spaceport og Isar Aerospace

Andøya Spaceport er et heleid datterselskap av Andøya Space, som skal tilby en oppskytningsplass og tilhørende tjenester til selskaper som ønsker å skyte opp små satellitter i polare og solsynkrone baner.

Andøya Spaceport er et komplett system som inkluderer sporingsradar, telemetri, og bakkebaserte systemer for avslutte flygninger.

Plasseringen på Andøya regnes som ideell siden bærerakettene kan nå banene uten å krysse andre lands grenser.

Andøya Spaceport regnes som sentral i utviklingen av norsk og europeisk romindustri.

Isar Aeorospace, basert i Ottobrunn/München, utvikler og bygger bæreraketter for transport av små og mellomstore satellitter, samt satellittkonstellasjoner, inn i jordens bane.

Selskapet ble grunnlagt i 2018 som en spin-off av Technical University München.

Siden den gang har selskapet vokst til å ha mer enn 300 ansatte fra mer enn 40 nasjoner med mange års praktisk rakettkunnskap, samt erfaring innen andre høyteknologiske industrier.

Les også:

Nøkkelord