Økt etterspørsel etter sild og makrell mens klippfiskeksporten rammes

– Det som er spesielt i 2020 er at du har fått en veldig annerledes handel enn det man normalt har, med nedstengingen av veldig mange av hotell-, restaurant-  og storkjøkkenmarkedene, sier direktør Sverre Johansen i Sjømat Norge. (Foto av Sverre Johansen: FHL/Siv Dolmen. Foto av fiskebåter: Linda Storholm).
Den norske sjømateksporten av sild og makrell har holdt seg bra gjennom coronapandemien. Klippfiskeksporten er imidlertid påvirket av lavere etterspørsel i viktige markeder, forteller direktør Sverre Johansen i Sjømat Norge til High North News. 

Verdien av norsk sjømateksport holder seg over fjorårets tall etter årets ni første måneder. Hittil i år er det eksportert sjømat for 76,7 milliarder kroner, det er ca. 600 millioner mer enn tilsvarende periode i fjor. 

– Eksporten av torsk og laks går rimelig bra og det er ikke noen store endringer. Fersk, hel laks er det største produktet i verdi, men i både verdi og eksportvolum ligger torsk- og lakseeksporten på omtrent samme nivå som i fjor, forteller direktør for industri og handel Sverre Johansen i Sjømat Norge.

– Både torsk- og lakseeksporten har blitt påvirket av coronakrisen, men dette er også produkter som allerede hadde en god posisjon i dagligvarehandel rundt omkring i verden og har klart seg rimelig greit, sier direktør Sverre Johansen i Sjømat Norge. (Foto: Joachim S. Müller).

Positiv utvikling for sild og makrell

– Det er videre verdt å merke seg at særlig eksporten av sild og makrell har holdt seg bra så langt i 2020, både i verdi og i volum. Det er imidlertid for tidlig å konkludere helt fordi hovedsesongen er akkurat nå, påpeker Johansen. 

Johansen forteller at eksportverdien for fryst, hel makrell i år ligger på ca. 2,1 milliarder, en betydelig økning fra fjorårets verdi på 1,5 milliarder på tilsvarende tidspunkt. 

Ifølge tall fra Norges Sjømatråd fra begynnelsen av oktober økte verdien for makrell med 28 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Eksportvolum økte med 27 prosent.

Johansen påpeker at også fryste sildefileter en betydelig økning både i eksportmengde og verdi.  

Covid-19-pandemien har ført til økt etterspørsel etter rimeligere sjømatprodukter med lang holdbarhet, og dette har løftet konsumet og etterspørselen av både sild og makrell i mange markeder, sier Jan Eirik Johnsen, Business Development Manager for innsikt og pelagisk i Norges sjømatråd, i en pressemelding. 

Mens Asia har vært største markeder for norsk makrell, har Polen, Litauen og Nederland vært de viktigste direkte-eksportmarkedene for norsk sild.

Covid-19-pandemien har ført til økt etterspørsel etter rimeligere sjømatprodukter med lang holdbarhet.
Jan Eirik Johnsen, Business Development Manager for innsikt og pelagisk i Norges sjømatråd.

Lavere eksporttall for klippfisk og kveite

Hvilke fiskeslag er det vanskelig å få eksportert nå? 

– Akkurat nå er det vanskelig å få ut kveita som det for tiden er høstfiske etter. September, oktober og november er de viktigste månedene og bare denne uka har vi rapporter om at det er ganske mye kveite som er vanskelig å få solgt, sier Johansen i Sjømat Norge. 

Årsakene er blant annet knyttet til endret handel under coronakrisen enn det normalt sett er, med nedstenging og reduserte hotell- restaurant- og storkjøkkenmarkeder, og mer dagligvarehandel. 

Direktør for industri og handel Sverre Johansen i Sjømat Norge, landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen. (Foto: FHL/Siv Dolmen).

– Det er rett og slett vanskelig å plassere produktet i markedet. Kveite er et eksempel på et produkt som ikke har så stor plass i dagligvarehandel, men mer mot storkjøkken. Mye går vanligvis inn i restaurantmarkedet som nå er redusert. Det får konsekvenser for eksport av slike produkter, sier han. 

Også klippfiskeksporten merker følgene av coronakrisen og redusert etterspørsel i viktige markeder for Norge, som Portugal og Brasil. 

– For klippfisk har dette ført til en lavere eksportverdi i september i år, sammenlignet med samme periode i fjor, sier administrerende direktør i Norges Sjømatråd, Renate Larsen i en pressemelding. 

Sjømatrådet skriver at eksportverdien falt med 11 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Reduksjonen i volum var på 14 prosent. 

– Det er viktig å merke seg utviklingen med klippfisk, som er et stort produkt, sier Sverre Johansen.

– Vi hadde ved utgangen av september eksportert ca. 5000 tonn mindre klippfisk enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Klippfisk er den viktigste kategorien av bearbeidede produkter fra hvitfisksektoren. Både Portugal og Brasil, som er noen av de viktigste markedene, har blitt rammet, etterspørselen har gått ned og vi har sett et prisfall i markedet. 

Johansen sier noe av utfordringen for produsenter er prisfallrisiko da mye av råvarene kjøpes inn tidlig på året, mens varen ofte selges på høsten.

Kredittforsikring 

Hvilke andre utfordringer ser du for de norske bedriftene framover?

– En ting som er relevant å følge med på er kredittforsikringsordningen. Kredittforsikring er et verktøy eksportører bruker for å sikre at de får oppgjør fra kundene sine og kjøpes vanligvis av private selskap.

Johansen sier den økte risikoen i forbindelse med pandemien førte til at kredittforsikringsmarkedet strammet seg til. Han forteller at det også var bakgrunnen for at Sjømat Norge gikk inn for - og fikk gjennomslag for en statlig ordning for kredittforsikring, der staten tok over og stilte garantier.  

Sjømat Norge er nå bekymret for hvordan situasjonen vil være inn mot neste år og om ordningen blir videreført. 

– Dersom ordningen som kom på plass i forbindelse med revidert statsbudsjett tidligere i år ikke videreføres frykter vi det kan bli vanskelig å få forsikring på varer som selges til markedene. 

– Det vil ha betydning for sjømateksporten og hvilke produkter som blir eksportert. Det blir også interessant å se hvordan markedene utvikler seg i løpet av 2021 og om storkjøkken, hotell og restaurant vil bedre seg, avslutter Johansen.  

Nøkkelord