Nordområdemeldingen – eller da statsråden ble kysset av en sel

Vel, i sum har regjeringen fått med seg mer enn som så fra landsdelen underveis i arbeidet, ikke minst en påstått mangel på investeringskapital. Eventyrlige overskudd, ikke minst innenfor havbruksnæringen, har ikke vært utløsende for investeringer i andre næringer. Helt på tampen, etter det High North News vet, ble derfor et regionalt og nasjonalt spleiselag skrevet inn i meldinga.

Finansdepartementet vant

Uten dette ville nordområdemeldinga framstått som en knusende seier for Finansdepartementet, der forpliktende formuleringer av typen «skal, styrke og utvide», nesten konsekvent er byttet ut med de mer uforpliktende frasene som «stimulere, legge til rette for, utrede og fortsette».

Næringsaktører i nord har ønsket seg et helstatlig investeringsfond lokalisert i nord, etter modell av andre statlige fond. Nå stiller staten med halvparten av den halve milliarden som antakelig skal inn i fondet, mens næringslivet skal bidra med resten.

Sist gang dette ble forsøkt, havarerte fondet i en blanding av lokaliseringsstrid og uenighet om investeringsprofil. Hvorvidt Nord-Norge lykkes å bli enig denne gangen, gjenstår å se. Statsminister Erna Solberg ga allerede under offentliggjøringen av nordområdemeldingen beskjed om at hun ikke ville finne seg i at initiativet havarerte på grunn av strid om lokalisering.

Statsministeren bør definitivt bli bønnhørt

Nå er ikke ei stortingsmelding en budsjettproposisjon, heller ikke denne meldinga fra regjeringen. Dette er først og fremst ei stortingsmelding som på en god måte beskriver potensialet i nord, uten at det følges opp av forpliktende formuleringer.

I budsjettarbeidet har nordområdene gått fra å utløse milliardinvesteringer, til å bli gjenstand for mer generelle, nasjonale virkemidler. Det sørger ikke minst Finansdepartementet for.

Men meldinga preges også av en mangel på samlet oppslutning i regjeringen om det som er begrunnelsen for å skrive ei egen melding om nordområdene, den internasjonale situasjonen og det økonomiske potensialet som ligger i nord.

Fortsatt er det Utenriksdepartementet som står som avsender av meldinga, men innholdet er, sammenlignet med tidligere nordområdemeldinger, først og fremst ei Nord-Norge-melding.

Fra nordområdene til Nord-Norge

Mange har sikkert ønsket seg akkurat det, ganske særlig etter at Senterpartiet begynte å fosse fram på meningsmålingene.

Svakheten er at det internasjonale aspektet sammen med sikkerhetspolitikken, skyves i bakgrunnen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er dramatisk endret siden forrige stortingsmelding om nordområdene. Det samme er markedsadgangen for den eksportrettede delen av nordnorsk næringsliv.

Legger vi til at den største utfordringen, befolkningsnedgangen, ikke løses uten tilgang på utenlandsk kapital, kompetanse og arbeidskraft, deler jeg ikke begeistringen over dreiningen mot det nasjonale.

Samtidig som nordområdemeldingen ble lagt fram, ga Statistisk Sentralbyrå ganske presise meldinger om utviklingen i nord. Folketallet fortsetter å synke i begge fylkene, og som et resultat av det, en storstilt nedlegging av skoler. Det nytter selvfølgelig ikke å finansiere drift av skoler verken i byene eller distriktene dersom elevgrunnlaget ikke er til stede.

Et mørkt forblåst isøde

Men det nytter heller ikke å hente ut de økonomiske ressursene i nord dersom den demografiske utviklingen fortsetter.

I sitt forarbeid til nordområdemeldingen har regjeringen lagt stor vekt på innspill fra nettopp unge mennesker. De har sågar laget sin egen meget lesverdige Ungdommens nordområdemelding. Et av rådene fra ungdommen er «å få bort bildet av Nord-Norge som noen forblåste, falleferdige naust i et mørkt isøde».

Påtakelig da, kanskje, i verste fall illustrerende, at regjeringen velger å presentere ei stortingsmelding, som gir en god beskrivelse av potensialet i nord, nettopp i slike omgivelser.

I et mørkt isøde foran et bål.