Norden ønsker å dra nytte av amerikansk hjerneflukt
Hundrevis av mennesker møtte opp 3. mars for å protestere mot masseoppsigelsene ved National Oceanic and Atmospheric Administration. Andre land ser nå muligheten til å rekruttere de oppsagte forskerne. (Foto: Elvert Barnes via Flickr)
De nordiske landene svarer på Trumps politiske agenda med midler til rekruttering av utenlandske forskere. USA står nå ovenfor en massiv 'hjerneflukt' etter administrasjonens kutt i finansiering og begrensninger på forskning. Det ser Europa og Kina store muligheter i.
Etter at den amerikanske presidenten Donald Trump inntok Det hvite hus i januar har han gjennomført et enormt angrep på forskning og utdanning. Masseoppsigelser, kutt i finansiering og begrensninger på språk og forskningsfelt har ført til store bekymringer blant forskere verden rundt.
Multilateralt forskningssamarbeid spiller en spesielt stor rolle i arktisk forskning ettersom regionen består av åtte stater og blir uforholdsmessig påvirket av klimaforandringer sammenlignet med resten av verden.
Å ta vare på regionen og dens urfolk er et felles prosjekt, men det ble hardt rammet da Russland invaderte Ukraina i 2022 og ble deretter sanksjonert, også innen forskning.
Nå trer en annen storspiller, USA, tilbake fra arktisk forskning og baner dermed vei for at andre kan innta deres plass.
Rekruttering av amerikanske forskere
I mars svarte 75% av amerikanske forskere som responderte på en spørreundersøkelse i tidsskriftet Nature at de vurderte å forlate landet etter Trump-administrasjonen angrep på forskning.
De nordiske landene ser nå på dette som en mulighet til å rekruttere talentfulle utenlandske forskere.
I forrige måned varslet Norges forskningsråd at de gir 100 millioner kroner til rekruttering av internasjonale forskere. Ordningen gjelder ikke bare amerikanske forskere, men pressemeldingen fremhevet spesielt den vanskelige situasjonen som amerikanske forskere står overfor.
– Den akademiske friheten er under press i USA, og det er en uforutsigbar posisjon for mange forskere i det som har vært verdens ledende kunnskapsnasjon i mange tiår. Vi har hatt nær dialog med de norske kunnskapsmiljøene og mine nordiske kollegaer om utviklingen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) og legger til:
– Det har vært viktig for meg å finne gode tiltak vi kan få på plass raskt, og derfor har jeg gitt Forskningsrådet i oppdrag å prioritere ordninger som vi kan sette ut i livet i løpet av kort tid, sier Aasland.
Norges forskningsråd har også en spørreundersøkelse ute for tiden hvor de prøver å kartlegge hvordan forandringene i USA påvirker forskningssamarbeid mellom USA og Norge.
Når andre land lukker døren for sine forskere, så åpner vi vår.
Sveriges forskningsråd (Vetenskapsrådet) varslet også en ny utlysning for bidrag på to millioner kroner for å gjøre det mulig for svenske institusjoner for høyere utdanning og forskning å rekruttere prominente forskere som er aktive utenfor Europa.
– Med denne utlysningen vil vi gjøre det lettere for utdanningsinstitusjoner og forskningsorganisasjoner i Sverige å rekruttere fremstående forskningstalenter som er aktive utenfor Europa. Vi håper at forskerne skal etableres seg her og bli igjen selv etter at stipendet er over, sier Vetenskapsrådets generaldirektør Katarina Bjelke.
Sveriges utdanningsminister Johan Pehrson har i tillegg vært vertskap for en rundbordssamtale med representanter fra ni ledende svenske universiteter og forskningsinstitusjoner for å invitere og tiltrekke amerikanske forskere og studenter under den politiske uroen som Trump har skapt.
– Når andre land stenger døren for sine forskere, så åpner vi vår. [...] I Sverige beskytter vi akademisk frihet. Her får forskere tenke fritt, snakke fritt, og bidra til fremtidige løsninger uten å bli begrenset av en politisk agenda, sier Pehrson i et LinkedIn-innlegg etter møtet, hvor han referer til situasjonen i USA.
På samme måte har Finlands forskningsråd (Suomen Akatemia) lansert en utlysning for å forbedre universitetenes evne til å rekruttere internasjonale eksperter til Finland. Utlysningen har et foreløpig totalbudsjett på 50 millioner euro og vil finansiere rekrutteringer til finske universiteter mellom 2026 og 2030.
Dette vil gjøre det mulig for "universiteter å rekruttere internasjonale forskere på høyt nivå fra utenfor Finland, for eksempel fra USA", skriver rådet i en pressemelding.
Danmark er også med i kappløpet om å rekruttere amerikanske forskere. Brian Mikkelsen, administrerende direktør i Dansk Erhverv, har sendt en direkte invitasjon til amerikanske forskere i et LinkedIn-innlegg:
– Til alle de strålende forskerne i USA som føler seg usikre akkurat nå: Danmark er åpent – og vi trenger dere!
Dansk Erhverv og Dansk Ingeniørforening (IDA) foreslår en fast track-ordning som tar sikte på å hente opptil 200 amerikanske forskere til Danmark i løpet av de neste tre årene.
Kina ser muligheter
De nordiske landene er imidlertid ikke alene om å se mulighetene i USAs politiske kaos. Andre europeiske land, som Frankrike, Belgia og Nederland har også lansert ordninger for å rekruttere forskere og gjøre det enklere for dem å flytte til Europa.
I forrige uke meldte EU-kommisærer at det skal gis 404,4 millioner euro i insentiver for å lokke internasjonale akademikere til kontinentet på konferansen Choose Europe for Science.
Arktiske forskere er derimot bekymret for at Kina skal etablere seg som en hovedaktør i polarvitenskapen. De siste tiårene har Kina økt fokuset på Arktis og kalt seg en 'nær-arktisk' stat.
Det meldes nå om at landet går etter nylig oppsagte amerikanske forskere, spesielt de med ekspertise innen kunstig intelligens (KI).
I et intervju med HNN i fjor sa forsker Tim Reilly at styringen av Arktis vil bli påvirket fra verdensrommet i fremtiden.
– Min mening er at den eksistensielle risikoen i Arktis kommer til å være økt styring fra verdensrommet og den fremste tilretteleggeren for det kommer til å være KI.
– Kina har raskt etablert seg som en forskningsautoritet i polarområdene siden begynnelsen av 2000-tallet. Med både Russland og USA så godt som ute av bildet, vil Kina ha gode muligheter til å finansiere og lede arktisk forskning.
