Verdens miljødag: Det betyr noe hva du gjør!

Av: Aase Refsnes, fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse i Nordland. 

Kursen må legges om; men skjer det? Denne uka ble vi konfrontert med at klimautslippene i Norge ikke går ned, men utrolig nok øker. Og at det går feil vei innenfor store sektorer som luftfart, sjøfart og fiske. Jeg frykter at vi om et par uker har glemt det.

Nylig presenterte FNs rapport om verdens økosystemer skrekkfunn som viste at vi står ovenfor en av de største endringene i jordas historie. Vi tar ut langt flere ressurser enn det jorda tåler. En av åtte arter står nå i fare for å bli utrydda, 33 % av alle verdens fiskebestander blir overfisket og 23 % av verdens landareal blir stadig mindre produktivt på grunn av overforbruk. Sammen med forurensing og nedbygging av natur, bidrar klimakrisa også til at livsgrunnlaget på jorda vår nå er i fare. Sjokkerende nyheter, som bør utfordre til handling. Men trolig mistet dessverre få nattesøvnen, og det virket som flere var opptatt av bompenger enn at kloden vår er truet. 

Da jeg flyttet nordover ble jeg virkelig kjent med konseptet om «allmenningens tragedie». Jeg ble tidlig introdusert til arbeidet som gjøres for å bekjempe overfiske, som lenge har vært (og fremdeles er) utstrakt miljøkriminalitet. Tragedien oppstår nemlig når en fellesressurs ødelegges fordi alle brukerne av ressursen bare handler til sitt eget beste, selv om alle, på lang sikt skader seg selv og fellesskapet. Dessverre er det slik at klimaendringene ofte også inngår i «tragedien» hvor alle er mest tjent med å tenke kortsiktig på seg selv.

Så hvordan skal vi nå gjennom til folk med budskapet at alle er mest tjent med å tenke på felleskapet? Og hvordan overbevise folk at ditt bidrag til klimakutt faktisk nytter?

I Nordland fylkeskommune har vi fått en god oversikt over klimautslippene våre og det er tydelig at transportsektoren er en av de store kildene til klimautslipp hos oss. Denne kunnskapen har bidratt til at vi har gjort viktige vedtak, både ved at ferjene på fylkeveg 17 skal ha null- og lavutslippsteknologi, ved at Bodø skal bli Norges første elbuss-by og at det nå etableres elbilladere i hele Nordland.

Jeg vil gjerne be alle kommuner, organisasjoner, bedrifter og enkeltindivider om å få oversikt over sitt klima-avtrykk – for dermed å gjøre det enklere å gjøre de nødvendige kuttene. En vei å gå for de litt større organisasjoner er å miljøfyrtårnsertifiseres. Du vil da få et klima- og miljøregnskap som gir et godt grunnlag for videre arbeid. Bedriften eller organisasjonen må drive et kontinuerlig arbeid for å strekke seg lengre. Det viser seg at det som skjer på arbeidsplassen gjør de ansatte mer bevisste, også i sin private hverdag. Dette gjelder også i skoler og barnehager. De minste barna lærer fort. Og det er sikkert mange voksne som har møtt seg selv i døra når poden stolt forteller om hvordan man sorterer søppel. Et lite, men viktig bidrag. Om vi skal lykkes med kutt i klimagassutslipp, må det en stor holdningsendring til. Vi må tenkte gjennom våre handlinger. Heldigvis har Greta Thunberg og vår egen ungdom nå gitt oss alle en oppvekker – og forhåpentligvis forstår nå alle alvoret, og at det er til vårt eget beste å redusere klimagassene. For det som betyr noe er hva du faktisk gjør. Hva klassen din gjør. Hva arbeidsplassen din gjør. Hva håndballaget ditt gjør. Hva politikere gjør.

Kommunene og fylkeskommunene i Norge handlet inn varer og tjenester for svimlende 202 milliarder kroner i 2017. Dette betyr at det kan få stor effekt om det stilles høye krav til miljø ved kjøp av varer og tjenester. Nordland fylkeskommune er i gang, og setter høye miljøkrav i anbud på alle områder.

Til slutt, det er ikke noe valg å lukke øynene i klimaspørsmålet. Marker dagen i dag, og lag en plan for morgendagen som er mer miljøvennlig enn gårsdagen. Sist men ikke minst, still krav til politikerne.