Miljøorganisasjoner varsler kamp om undersjøisk gruvedrift

Martin Melvær

Gruppeleder Martin Melvær i miljøstiftelsen Bellona, lover omkamp om undersjøisk gruvedrift i Arktis. (Foto: Bellona)

At Norge åpner for gruvedrift på havbunnen i Arktis er i total strid med vitenskapelige anbefalinger og vil gjøre Norge til en internasjonal miljøversting, mener Martin Sveinssønn Melvær i Bellona.

Read in English

Ap, Sp, Frp og Høyre er etter flere ukers forhandlinger enige om en trinnvis åpning for gruvedrift på havbunnen. Miljøorganisasjoner, Sosialistisk venstreparti, Rødt og Venstre reagerer sterkt på avgjørelsen.

Miljøstiftelsen Bellona mener at det er en farlig avsporing i klimakampen å åpne opp for utvinning av mineraler på havbunnen.

– Det er et enormt behov for mineraler til klimateknologi og det grønne skiftet de neste ti årene. Men havbunnsmineraler kommer for sent og er en avsporing og en farlig distraksjon som forsinker klimakampen. Vi trenger å bruke ressursene på  mer bærekraftig gruvedrift på land, sier gruppeleder for industri og avfall i Bellona , Martin Sveinssønn Melvær i en pressemelding.

Advarer

Melvær sier at det finnes svært lite kunnskap om disse områdene, økosystemene og livsformene.

– Og hva vi helt sikkert kommer til å ødelegge med utvinning av havbunnsmineraler. Statens egen fagetat – Miljødirektoratet – har advart mot åpning. Det har også alle andre miljøfaglige instanser gjort, sier han.

Det er helt vanvittig å åpne enorme områder for gruvedrift når vi ikke aner konsekvensene

Truls Gulowsen, Naturvernforbundet

Melvær mener at det hjelper lite at Høyre har fått inn i forliket at det skal være en politisk behandling før åpning av nye felt, tilsvarende en Plan for utbygging og drift i oljenæringen.

– De har allerede har vist at de er totalt døve for all fagkunnskap fra geologi til miljøvitenskap, sier Melvær.

– Vanvittig

Naturvernforbundet kaller avgjørelsen vanvittig.

– Det er helt vanvittig å åpne enorme områder for gruvedrift når vi ikke aner konsekvensene. Dette er svært dårlige nyheter for livet i dyphavet, og det bryter med faglige råd, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Området det er snakk om, ligger midt i Nord-Atlanteren mellom Norge, Island, Grønland og Svalbard.

Norges siste villmark

Naturvernforbundet mener at dette kan bli det største naturinngrepet i Norge noensinne, i Norges siste virkelige villmark, og et område på størrelse med 3/4 av Norges landareal. Områdene har potensiale for sulfider og skorper, og det er hydrotermale ventiler man ønsker å utvinne mineraler fra, mineraler som kan brukes i blant annet elektronikk.

Truls Gulowsen

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen. (Foto: Jenny Marie Sveen).

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen. (Foto: Jenny Marie Sveen)

– Dette er ren risikosport. Man vet ikke hva havbunnen faktisk rommer, teknologien finnes ikke, og selv lønnsomheten er så usikker at selv «dyphavs-aktører» som Equinor er uinteressert, sier Gulowsen.

Han påpeker at det her dreier seg om helt spesielle økosystemer som er lite utforsket, og at det er ukjente konsekvenser for graving på havbunnen, som kan ha negativ påvirkning for liv høyere opp i næringskjedene som Norge er avhengige av.

Ukjente konsekvenser

Ifølge Havforskningsinstituttet kan konsekvensene bli alvorlige, men det kan ta svært lang tid før de merkes. Man vet heller ikke hvor langvarige konsekvensene kan bli. Det er også verdt å nevne at 24 land har satt et moratorium for utvinning av mineraler på havbunnen – inntil vi vet mer, bemerker Naturvernforbundet.

Miljøorganisasjonen påpeker også at så dypt hav - ned til tre-fire tusen meter - er en helt egen verden hvor både flora og fauna er unik. Mange av artene her er fortsatt ukjente, konstaterer Havforskningsinstituttet, arter som danner særegne næringskjeder, samfunn vi ikke vet konsekvensene av å skade.

Prosessene går langsomt. Mange arter filtrerer vann for næring og oksygen; fint steinstøv fra gruvevirksomhet tar fort livet av slike, skriver Naturvernforbundet i en pressemelding.

Fordi vannet står stille, vil gravestøv sveve lenge og kan dekke og skade store områder. Tungmetaller og annet som virvles opp, vil sakte nå høyere vannlag og gå inn i næringskjedene der. Opphenting av mineraler kan få dette til å gå raskere.

Les også:

Nøkkelord