Luksusturisme til Nordpolen, et stort steg i feil retning

Kronikken er skrevet avTorill Brandal Berge, masterstudent Naturbasert Reiseliv ved NMBU.

Overskriften på flysmart24.no sier «Nå kan du reise på pakketurer til Nordpolen – men det koster», og det første som slår meg er «dette er galskap»! Verdens oppmerksomhet er rettet mot de store globale klimautfordringene, og samtidig vil Luxury Action sende turister til Nordpolen. Gjestene skal reise med helikopter for å oppleve en overnatting på klodens mest sårbare naturområde.

FNs klimapanel mener at vi kan bremse klimautfordringene vi står overfor, men det krever omfattende samfunnsendringer. I denne sammenheng er luksusturisme på Nordpolen ikke et anbefalt samfunnstiltak. Jeg mener denne reiselivssatsingen er et stort steg i feil retning.

Klimaendringer gir nye muligheter

Klimaendringer gir optimisme rundt næringsutvikling i nordområdene. Arktisk har historisk sett vært et utfordrende område på grunn av nådeløst klima, mørke, is og ekstreme temperaturer. «National Snow and Ice Data Center» viser i september 2019 at pol-isen er på sitt tredje minste nivå siden slutten av 70-tallet.

Når forholdene endrer seg ser de kapitalistiske kreftene innen turisme, shipping, olje- og gassutvinning mot nord. På smeltende grunn skal det satses på glamorøs camping («glamping») på Nordpolen. Turoperatøren sier til flysmart24 at turiststrømmen vil være begrenset når maks kapasitet er 10 igloer.

Glamorøs camping på Nordpolen

Når de globale klimaendringenes episenter er destinasjonen, koster reisen mer enn turoperatørens pakkepris (som tilsvarer en Tesla). Nordpolopplevelsen starter på Svalbard og fortsetter til en destinasjon som ingen forvalter. Nordpolen har mektig natur, men det finnes ingen kultur, infrastruktur, fellesgoder eller andre fasiliteter som utgjør et helhetlig reiselivsprodukt.

I april etableres et midlertidig hotellområde med igloer som skal varmes opp på havis i bevegelse. Reisen er et alt-inkludert-program, og hotellområdet fylles med forbruksprodukter, møbler og tekstil. Måltider skal forberedes og det skal tilrettelegges for toalettfasiliteter. Alt dette krever energi, og nødvendig utstyr må i tillegg fraktes med fly eller helikopter. Eventyret markedsføres som «en-gang-i-livet» mulighet, med storslått nordlys dansende over igloene.

Jeg stiller meg kritisk til markedsføringen når jeg vet at midnattssolen patruljerer himmelen på Svalbard fra 19. april til 23. august, og på polene fra mars til september. 

Isen slår sprekker

Skiftende vær- og isforhold gjør Nordpolen til et dristig og uforutsigbart reisemål. Ifølge arrangøren må igloene flyttes rundt slik at de til enhver tid står på det sikreste stedet. Er dette prosjektet gjennomførbart på en sikker måte?

Etter min tid på Svalbard synes jeg hver vintersesong er et stort spenningsmoment, nettopp fordi man aldri kan forutse snø- og isforholdene. Jeg blir ikke overrasket når rullebanen til Barneo, den russiske forskningsstasjon ved Nordpolen, ikke kan ta imot flytrafikk fordi landingsisen er på driv eller har slått sprekker. Turister sitter værfast i Longyearbyen og må returnere hjem med uforrettet Nordpolbesøk.

112

På Nordpolen står ikke beredskapspersonellet klart på et øyeblikks varsel, slik som på Svalbard og på fastlandet i Norge. Et skrekkeksempel er reketråleren Northguider som grunnstøtte i Hinlopenstredet nord-øst på Spitsbergen. Bergingsaksjonen ble gjennomført i det mørklagte isødet sist desember, med små sikkerhetsmarginer og stor risiko for de involverte. En kompetent beredskapstropp står alltid klar til å rykke ut ved alarm, men om bergingsaksjonen kan iverksettes er til syvende og sist opp til værgudene.

Et annet eksempel på værgudenes uforutsigbarhet er ulykken i Tamokdalen 2. januar, hvor den siste omkomne ble redegjort for først 10. juli. Selv om bergingsaksjonen av mannskapet på Northguider var vellykket, ligger fremdeles et stort skip på grunn i et av verdens mest sårbare økosystem.

Hvordan ville et nød-scenario med turister utspille seg på Nordpolen? Jeg mener at konsekvensene er urettferdig og unødvendig belastning på naturen og miljøet som rammes, spesielt når destinasjonen ikke er tilrettelagt og dimensjonert for dette formålet.  

Alt som vi gjør mot naturen, gjør vi mot oss selv

Destinasjon Nordpolen er et ingenmannsland, som i takt med issmeltingen blir stadig mer tilgjengelig for verden. Mens destinasjoner på fastlands-Norge setter bærekraftige målsetninger om turister med langtidsopphold, er det lagt opp til kun en enkelt overnatting på Nordpolen. Igloene skal varmes opp på klodens kaldeste grunn og alt legges til rette for et komfortabelt opphold. Når økosystemer og dyreliv rammes av klimaendringer, rammes også menneskene som er avhengig av samspillet i naturen.

Jeg håper det mellomstatlige organet «Arctic Council» klarer å fremme et godt samarbeidsklima mellom de Arktiske statene, og sørge for at de ulike nasjonene tar nordområdene på alvor.

Vi kan ikke akseptere turisme i et slikt sårbart og eksponerte naturområde, når vi ser klimaendringene som truer verden i 2019.