Lærere i Finnmark nederst på videreutdanningsstatistikken

Aldri før har så mange lærere fått godkjent søknadene sine om videreutdanning. Men Nord-Norge, og da særlig Finnmark, ligger under landsgjennomsnittet. Det kan skape krøll i satsingsfagene naturfag og matematikk.

Det sier stortingsrepresentant Kent Gudmundsen i Høyre, etter at Kunnskapsdepartementet i går offentliggjorde en oversikt over søknadene om videreutdanning:

- Vi ser at hele Nord-Norge ligger noe under landsgjennomsnittet, og særlig Finnmark. Selv om det kan være mange årsaker til dette er det viktig at skoleeierne verdsetter lærernes ønske om mer kunnskap. Dette gjelder ikke minst i satsingsfagene naturfag og matematikk, der vi ser utfordringer hos elevene, sier Gudmundsen, som også er medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Bare 4 av 10 søknader godkjent

På landsbasis er det i år over 7000 lærere som har søkt om å få ta videreutdanning, og over halvparten av disse - rundt 4200 - har fått søknadene sine innvilget. 

Antallet søknader er langt høyere i år enn i fjor, da det bare kom inn rundt 4000 søknader totalt.

Ser vi på tallene for Nord-Norge kom det fra lærere i Nordland inn rundt 480 søknader – hvorpå 54 prosent av de ble innvilget. I Troms kom det inn 317 søknader, og her ble halvparten godkjent.

I Finnmark derimot - hvor det kom inn 180 søknader totalt - ble bare 39 prosent av søknadene innvilget.

Det betyr at Finnmark ligger nederst på statistikken over antallet godkjente søknader.

Må lære mer matte

Gudmundsen har lenge vært opptatt av at lærere gis mulighet til videreutdanning, blant annet som fylkesråd for utdanning i Troms. Han viser til suksessen med sommerskole i matematikk for elever i Troms, og han håper at slike tilbud kan gi enda høyere fokus på lærernes kompetanse.

- Norge trenger en ny kultur for realfag – og vi må styrke matematikkunnskapene til elevene i årene som kommer. Da trenger vi topp motiverte og dyktige matematikklærere. Selv om vi har mange av disse allerede er det viktig at deres innsats settes pris på, blant annet gjennom satsing på videreutdanning, sier han.    

Nytt av året er at staten dekker en langt større del av vikarkostnadene enn før, og kommunene får derfor ingen vikarutgifter i forbindelse med videreutdanning i matematikk og naturfag. Dette gjelder også stipendordningen, som staten dekker i sin helhet. I år kan 450 lærere velge om de vil ha stipendet på 100.000 kroner i tillegg til full lønn, eller redusert arbeidstid.

Viktig for rekrutteringen

- Vi forventer derfor at denne ordningen også vil bli tatt i bruk i enda større grad i framtiden, ettersom kommuneøkonomien er tatt ut av ligningen innenfor satsningsfagene. Vi må ha så framoverlente kommunepolitikere at de tør å satse, når man vet at Finnmark har problemer med å rekruttere gode lærere. Da må vi bygge kompetanse for å skape attraktive arbeidsplasser, slik at det er lettere å rekruttere, mener Gudmundsen.

Når departementet offentliggjorde tallene i går konstaterte en fornøyd kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at Norge nå er i gang med det største løftet for videreutdanning av lærere noensinne.

- Målet med en storstilt satsing på videreutdanning er at elevene skal lære mer på skolen, sier han.

Lover mer

Regjeringen har i år økt tilbudet om videreutdanning med over 1000 studieplasser, fra 2000 i fjor til over 3000 i år, forteller Røe Isaksen.

Interessen - fra både skoleeiere og lærere - er spesielt stor innenfor matematikk og naturfag.

For første gang siden videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet» startet i 2009, er det flere søkere enn plasser – og det til tross for at tilbudet er utvidet.

- Alle lærere som har søkt om videreutdanning kan ikke få plass i denne omgang, men dette er bare et første skritt. Vi fortsetter den store satsingen på etter- og videreutdanning, lover Røe Isaksen.