Kronikk: Kryptovaluta; fra kriminalitet til spekulasjon

Illustrasjonsfoto: Satoshi Nakamoto and Bitcoin.com. Wikimedia Commons.
Illustrasjonsfoto: Satoshi Nakamoto and Bitcoin.com. Wikimedia Commons.
Er Bitcoin og andre kryptovalutaer døende hester som ikke bør fores med gunstige skattebetingelser og tilgang til norsk grønn kraft?

2018 var definitivt et dårlig år for de private kryptovalutaene. Etter å ha nådd all-time high på over 19 000 dollar for en Bitcoin i desember 2017, har kursen falt til rundt 3 500 dollar i februar 2019. Internasjonalt og i Norge vokser skepsisen til kryptovaluta hos myndigheter, politikere og media. I Norge inneholdt den nye regjeringsplattformen innføring av ordinær sats på elavgift for datasentre som driver krypto-produksjon, noe som ifølge talsmenn for industrien vil bety slutten for kryptoproduksjon i Norge. Med henvisningen til en populær forklaring på hvorfor aksjemarkedet stiger, «The Even bigger fool theory», konkluderte dagens næringslivs kommentator Terje Erikstad med; «Det er ikke nok idioter der ute. Derfor vil kryptogalskapen ta slutt.»

Den samlede markedsverdien for de 100 største kryptovalutaene er i dag beregnet til å være om lag 120 milliarder dollar. Av den samlede verdien utgjør Bitcoin – den første og største kryptovalutaen -om lag halvparten. Hvis Erikstad får rett vil verdien framover falle mot 0.

 

Hva er kryptovaluta?

I Norge og i andre avanserte økonomier foregår alle kontantfrie finansielle overføringer med banken eller banker som mellomledd.

Når du betaler i din lokale butikk overføres penger elektronisk i et lukket system fra din banks sentrale register til butikkens banks sentrale register. Du kan ikke utføre kontantfrie finansielle transaksjoner uten at banken din er involvert. Dette kalles et sentralisert system. I bankene er hvelvet erstattet med et register som holder oversikt over min og din formue, og alle transaksjoner vi utfører. I utgangspunktet har ingen andre enn du og banken din oversikt over disse transaksjonene. Transaksjonene må verifiseres eller godkjennes av de involverte bankene for å være gyldige.  I gjennomsnitt tar det et halvt sekund fra du trykker ok på betalingsterminalen – eller sveiper kortet ditt - til din betaling er godkjent.

I 2009 ble Bitcoin introdusert. Eier du Bitcoin eller annen kryptovaluta kan du overføre denne valutaen uten at en bank er mellomledd. Dette er en privat digital valuta, som introduserer et desentralt anonymisert register for registrering av alle transaksjoner. Det betyr at alle brukere av Bitcoin har full oversikt over alle kryptografisk verifiserte transaksjoner foretatt med Bitcoin.  Registret ligger dermed desentralt på «alle» maskiner som benytter Bitcoin. Dette står i sterk motsetning til dagens system med sentrale registre. Transaksjonen forgår direkte mellom aktørene uten at banker er mellomledd. I tillegg er brukerne anonyme, ingen kjenner deres identitet.

Godkjenningen av transaksjoner utført med Bitcoin og andre kryptovalutaer gjøres av uavhengige datamaskiner som konkurrerer om å verifisere blokker av transaksjoner. Disse «minerne» belønnes så med nyutstedte Bitcoin. En av aktørene som graver og verifiserer transaksjoner med Bitcoin er Bitfury lokalisert i Mo industripark.  Når den siste blokken av transaksjoner verifiseres legges den til det desentraliserte registret. Hvor lang tid dette tar varierer avhengig av hvilken kryptovaluta du bruker. Med Bitcoin tar det i utgangspunktet mer enn 10 minutter.

 

Hva brukes kryptovaluta til?

I skaperne av kryptovalutas våte drømmer var dette framtidas penger. Anonymiserte overføringer uten innsikt fra myndigheter og involvering av banker.

Den registrerte handelen med Bitcoin skjøt kraftig fart i 2015 og 2016.  I 2016 ble 97 prosent av alle transaksjoner over børs foretatt i Kina. Dette var samtidig som svært mye kapital ble ført ut av Kina, og det er all grunn til å tro at Bitcoin og andre kryptovalutaer ble brukt som et middel til å unngå kinesiske myndigheters restriksjoner på utførsel av kapital. I tillegg manglet det ikke på rapporter om kriminelle miljøer som tok i bruk kryptovaluta. Kryptovalutaens anonyme egenskaper gjorde den velegnet som overføringsmedium for kriminelle.

Etter at kinesiske myndigheter gikk inn og regulerte omsetningen av kryptovaluta falt aktiviteten betydelig på kinesiske børser. De to siste årene har reguleringen av kryptomarkedet, og politi- og skattemyndigheters evne til å spore personer og organisasjoner bak de anonyme transaksjonene, økt betydelig.

I sin andre studie av kryptomarkedet har Sentret for alternativ finans ved Universitetet i Cambridge endret betegnelsen på kryptovaluta til kryptoaktiva. De konkluderer med at i dag er kryptovaluta først og fremst et spekulasjonsobjekt «på linje med» andre aktiva som aksjer og obligasjoner. De fleste transaksjoner i kryptovaluta gjøres av personer og organisasjoner som investerer i kryptovaluta i håp om at verdien skal øke. Spekulantene har overtatt for de kriminelle.

 

Er kryptovaluta penger?

En vanlig måte å avgjøre dette spørsmålet på er å ta utgangspunkt i hvilke funksjoner penger skal ha. I tillegg til hovedfunksjonen som et felles transaksjons- eller betalingsmedium, må pengene også tjene som verdioppbevaringsmiddel og felles regneenhet. Når et objekt tilfredsstiller disse tre kravene regner vi det som penger.

For å kunne utføre disse funksjonene på en god måte er det avgjørende at valutaens verdi er stabil. I Norge er Norges Banks hovedoppgave å sikre norske kroners stabilitet. Bitcoin og andre kryptovalutaer svinger voldsomt i verdi. Verdisvingninger på over 50 prosent innenfor relativt korte tidsperioder er ikke uvanlig. Dette gjør dem lite velegnet som penger.

I tillegg er det viktig at eiendeler som kan regnes som penger er likvide. Det vil si at de raskt og uten for store omkostninger kan omgjøres til betalingsmidler. Her leverer heller ikke blokk-kjedeteknologien.  Mens VISA kan handtere 24 000 transaksjoner i sekundet, kan Bitcoin bare håndtere 7 transaksjoner i sekundet. Det finnes rakere kryptovalutaer, men ingen av disse er noen gang testet i fullskala aktivitet.

Men har ikke blokk-kjedeteknologien alternative anvendelser? Og vil ikke den videre teknologiske utviklingen kunne gjøre den bedre og mer konkurransedyktig? Jo, men denne teknologien vil som all annen teknologi, møte konkurranse på alle områder der den kan benyttes. Så langt har den ikke vist seg konkurransedyktig.

 

Hassa Pedersen er førstelektor ved Handelshøgskolen, Nord Universitet. Han skal også delta i debatten Lytring om kryptovaluta og nordnorsk kraft i Mo i Rana torsdag 21. februar.

 

Tags