Kronikk: Framtida sitter på skolebenken

Ap-politiker Hild-Marit Olsen maner i denne kronikken til samarbeid for å bygge morgendagens videregående skole. (Foto: NFK).
- Vår løsning er å jobbe tett sammen med partene i arbeidslivet slik at vi sikrer arbeidslivet riktig kompetanse i framtida, skriver Hild-Marit Olsen, Nordlands fylkesråd for utdanning, i denne kronikken.


Sist uke gikk 60 000 tusen norske barn for første gang gjennom portene til skolene våre, klare for 13 eller 14 års skolegang, og på vei mot si framtid. På de videregående skolene i Nordland startet over to tusen elever sitt 3- eller 4-årige utdanningsløp. Åtte hundre lærlinger begynner nå på sin toårige læretid.

Alle disse barn og unge er framtida vår. Hva venter dem og hva kan vi tilby dem? For de yngstes del er det viktig at vi sørger for at barna lærer seg å lese, skrive og regne. Lærelyst og læreglede er også viktig for å lykkes. Akkurat som elevenes sosiale kompetanse også skal utvikles. Ikke minst trenger vi gode lærere til skolene. Fylkesrådet er bekymret for at vi utdanner for få lærere. Derfor snakker vi med universitetene i nord, og andre aktører, for å lete etter løsninger. Det er avgjørende å få flere til å velge det viktige læreryrket. Jeg er opptatt av dette fordi grunnlaget for å lykkes i videregående skole legges helt fra barna begynner på skolen. Derfor skal vi sammen med kommunene i Nordland ta ansvar for at alle skoleårene skal bli så bra som mulig. Det skylder vi barna våre.

Elevene som i dag starter i grunnskolen kommer til videregående i 2026, og de kommer ut i arbeidsliv eller videre studier rundt 2030. Vårt ansvar som politikere, er å sørge for at vi tilbyr dem ei god videregående utdanning. Forberedt på en verden som ikke er lik den vi kjenner i dag. Mange yrker og profesjoner vil endre seg på disse årene. Vår løsning er å jobbe tett sammen med partene i arbeidslivet slik at vi sikrer arbeidslivet riktig kompetanse i framtida. Slik bygger vi ei god framtid for Nordlandssamfunnet. Norge trenger 90 000 fagarbeidere om noen år (ifølge SSB), mange av disse i Nordland. Dette forteller oss at vi har en stor jobb foran oss.

Dette krever hardt arbeid og viktige politiske beslutninger for å sikre en framtidsretta skolepolitikk i Nordland. Vi trenger en utdanningspolitikk som henger sammen.

Hva skal så til?

Ett enkelt grep løser ikke våre utfordringer. Dette må mange jobbe sammen om; stat, fylker, kommuner og næringsliv. Morgendagens videregående skole bygger vi i fellesskap.

Flere læreplasser og lærebedrifter er nødvendig for å møte behovene for fagutdannet arbeidskraft. Her ligger også noe av nøkkelen til bedre gjennomføring. Vi har en gledelig fremgang, og stadig flere unge fullfører utdanningen, men vi skal bli enda mye bedre.

Vi skal samarbeide tettere med grunnskolene, men også med høyere utdanning. Universitetene skal skaffe oss kvalifiserte lærere, og mange av våre elever på studieforberedende utdanningsprogrammer går videre til høyere studier. Jeg håper mange vil velge å bli lærere i Nordland.

Det er i kommunene grunnlaget legges. Derfor er samarbeidet med kommunene i Nordland viktig. Gjennom tettere samarbeid og god dialog skal vi sikre at overgangen fra grunnskolen blir bedre.

Det er på den enkelte videregående skole de står fremst i arbeidet for å utforme framtidas videregående utdanning. Vi skal utvikle kvaliteten ved alle skolene, slik at alle elevene våre får et likeverdig tilbud. Kvaliteten skal forbedres gjennom systematisk arbeid, og vi vil satse videre på lærere og skoleledere. Den viktigste innsatsfaktoren i skolen er våre 1750 dyktige lærere. De står i klasserom og verksted hver dag og gir elevene våre god læring.

Fylkesrådet legger i oktober frem en helhetlig melding om videregående opplæring for fylkestinget. Her drøfter vi de viktigste tiltakene og satsingene for en bedre skole, blant annet en strategi for økt gjennomføring. Vi arbeider også med å utvikle profilen for den enkelte skole. Skolene skal i framtida i enda større grad møte regionenes arbeidsliv med relevante utdanningstilbud. Og vi skal gjennomgå tilbudene for å bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel. Vi skal også fortsette å nå mange voksne som ønsker å ta opp igjen sin skolegang. Og vi har og tar et stort ansvar for integrering av flyktninger og innvandrere.

Framtida er allerede her i de mange klasserom i første klasse – med elever sprekkfulle av nysgjerrighet, virketrang og lærelyst. Vi skal ta godt imot dem når de kommer i videregående. Arbeidet har allerede startet. Vi gleder oss til fortsettelsen og til Nordlands fremtid.


Nøkkelord