Kronikk: Det nye havet

Regjeringen har rettet oppmerksomheten mot havet. (Foto: Arne O. Holm)
Nordområdene er glemt. Det er havet som nå er regjeringens satsing i nord.

Nordområdene er glemt. Det er havet som nå er regjeringens satsing i nord.

"Nordområdene lever sitt eget liv" skriver Torbjørn Pedersen i Aftenposten 30. august. Situasjonen har endret seg, politisk så vel som økonomisk i nord. Ikke bare har regjeringen dempet oppmerksomheten om nordområdene, den har vendt seg mot havet. 25. august ble det nye "Senter for hav og Arktis" åpnet, som et tydelig tegn på hvordan 13 år med Arktis-satsing nå skal kobles til havet. Likhetstrekkene mellom nordområdesatsingen og den nye havsatsingen er mange.

Havet og de enda mer trendy begrepene "blå vekst/blå økonomi" blir trukket fram fordi det eksisterer et uutnyttet økonomisk potensial. Regjeringen skriver i sin havstrategi "Ny vekst, stolt historie" fra 2017: "havøkonomien vil … doble sitt bidrag til global verdiskaping innen 2030". Dette inkluderer alt fra snøkrabbe og petroleum, til maritim transport og bekjempelse av plastforurensning.

FN har erklært 2021–2030 som havets tiår. I 2016 løftet USAs utenriksminister John Kerry havet opp på toppnivå da han inviterte til en "Our Ocean"-konferanse i USA med statsledere fra hele verden. I 2017 var EU og Malta vertskap, i år er konferansen lagt til Bali. Gjett hvem som skal være vertskap i 2019?

Den rødgrønne regjeringen satte nordområdene øverst på dagsorden som "Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde"» i 2006 og forholdene lå til rette for at Norge kunne ta en lederrolle i utviklingen i nord. Nord ble løftet opp nasjonalt som både symbolpolitikk og regional utvikling, og internasjonalt som en arena for økt samarbeid og klimakamp.

Norges satsing nordover har ikke vært ukontroversiell. Kritikken har kommet fra alle kanter: Det har vært mer ord enn handling, mer regionpolitikk enn storpolitikk, mer næringsfokus enn miljø eller lokal samfunnsutvikling, og det har manglet "vilje og ambisjoner"». I 2015 – etter oljeprisfall og sanksjoner mot Russland – hevdet Asle Toje at vi var vitne til et "Arktisk nachspiel"».

På tross av kritikken vil mange være enige i at satsingen på nordområdene har vært vellykket. Arktis er en region hvor samarbeid med Russland fortsatt pågår, på tross av spenninger i andre deler av verden. Nord-Norge går også "ekstra godt", ifølge statsminister Solberg. Regjeringens siste nordområdestrategi "mellom geopolitikk og samfunnsutvikling"» fra 2017 er like mye en skryteliste av utviklingstrender, prosjekter og initiativ, som den er et uttrykk for visjonære mål om hvordan Norges samlede krefter kan løse problemer som ligger nord for polarsirkelen.

Vidløftige lovnader som før var rettet mot nordområdene og Arktis, er nå rettet mot havet. Regjeringens havstrategi og nordområdestrategi – utgitt med mindre enn én måneds mellomrom i 2017 – inneholder til og med mange av de samme eksemplene, formuleringene og målene. Det handler om å "styrke" kunnskapen om, den bærekraftige utnyttelsen av og det internasjonale samarbeidet rundt havet og Arktis.

For den blåblå regjeringen er satsingen på havet også et resultat av den økonomiske minikrisen Norge befant seg i da oljeprisen stupte i 2014–2015. I enda større grad enn nordområdepolitikken kan havet kobles direkte til næringsutvikling.

Denne satsingen må også tolkes som regjeringens ønske om å skape et eget flaggskipsprosjekt som setter Norge på verdenskartet. Solberg har, for eksempel, tatt initiativ til å lede et såkalt "høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi" bestående av en rekke verdensledere.

Norges politikk for nordområdene eller Arktis er ikke det samme som for havet. Men de er skåret over samme lest, med den samme utfordringen: Å fremme Norges internasjonale rolle og bidra til lokal og regional utvikling. Gjort rett, kan satsingen på "den blå åkeren" vise seg å bli like innbringende for Norge som over et tiår med nordområdesatsing har vært.


Kronikken ble først publisert i Dagsavisen.

Tags