Kommentaren: Folkets makt

"Folket udøver den lovgivede Magt ved Storthinget…" Grunnlovens § 49.
-All legitim statsmakt stammer fra folket selv, et prinsipp for det norske representative demokrati.
Vi skal snakke om folkestyre.

La oss ta veien innom USA (det har du sikkert savnet i mediebildet den siste tiden?).

Rick Papp, 62 år og industriarbeider fra Ohio stemte på Trump. Fordi USA "har vært et demokratisk område i flere tiår og ingenting har skjedd. Det har bare gått ned, ned, ned.  Jobbene har forsvunnet … Vi får ingen støtte. Hilary betyr bare status og utenrikspolitikk."
Arbeidsledigheten i Ohio var 11 % i januar 2010 og 5,2% i april 2015, i realiteten en svært positiv utvikling.

La oss se for oss Rick en morgenstund: Han drikker kaffe fra koppen han bruker ofte og vasker sjelden. Han åpner avisen før han kler seg i kjeledressen på tur til jobben. Der leser han om Kina, internasjonale handelsavtaler, og politiske vedtak som beskrives inngående men ikke særlig forklarende. Han kysser kona, i den blå morgenkåpen de kjøpte på bilturen til Kentucky for 11 år siden. I det han starter bilen hører han et drønn og bilen stanser brått. Han åpner panseret, men sukk, biler er ikke som de engang var – og han lykkes ikke som før med å fikse den selv.

Han ringer en kompis og de tauer bilen til verkstedet. Her kan han ikke prate kjenning for han møter en (oh my god!) kvinne, som han motvillig leverer bilen til. Hun roper på en av den 395 000 spansktalende innbyggerne i Ohio som overtar den. Kompisen kjører han til industriområdet og dagen går sin gang.

Hjemme i eget land? Mestring i eget liv? Opplevd folkestyre?

Det er grunn til å tro at Rick er rasende fordi han ikke kan fikse de enkleste ting selv lenger, ikke engang den helvetes bilen! Kona er hjemmeværende, men han kan da lese og vet hvor jævlig lite verdifullt det anses av de som liksom setter standarden. Kvinner skal jo arbeide nå, for fuck sake. Og Kina, hvorfor skal han bry seg om Kina, når arbeidsplassene han har hatt rundt seg et helt liv blir mer og mer uforståelig og hvor han med egne øyne ser fine, dyktige folk bli erstattet med maskiner? Som om en maskin kan jobbe med samme dyktighet som John og Edward!

Så kommer Trump. Han sier helt andre ting enn det som sies i den verden Rick ikke lenger føler er sin. Bruker ord og kanoner om spurv og verden, slik at Rick hører noe annet enn at han ikke passer inn. Noen er villig til å bruke makt på en måte som Rick gjenkjenner. Og Rick tenker "God Damn! Finaly!" og stemmer på mannen, i gullhuset, med kanonen. "My guy!"
Han tilbyr Rick en følelse av tilhørighet.

Der vi ikke lykkes som samfunnsbyggere, står det nemlig alltid noen klare til å overta.

Så vi må spørre oss selv: Gir vår politikk tilhørighet? Har vårt folkestyre nok fokus på folk? Eller er vi som sysler med politikk å betrakte som en egen klasse som driver med vårt- fjernt fra folks hverdag? "Status og utenrikspolitikk", som Rick sier.

Vi kan begynne med valg av nasjonalforsamlingen. Akkurat nå har det politiske Norge vært igjennom nominasjonsprosesser. Saken engasjerer svært få, selv om kampen står om å sikre flest mulig fra sitt fylke og sitt parti inn blant stortingssalens 169 representanter. Norges nasjonalforsamling med ansvar for lovgivning, bevilgning, skatt, avgift og ikke minst, budsjett. Og hvor generelle spørsmål om politikk og reform i- og for samfunnet vårt drøftes på vegne av oss alle. Representativt  folkestyre.

Under nominasjonen har vi som har vært engasjert rund om i vårt langstrakte land`s 19 valgdistrikter/fylker hørt mye om viktigheten av representasjon. Men er det riktig form for representasjon?
Vi hører dessverre ganske ofte om representasjon av ulike grupperinger innenfor valgkretsen, allerede representert i rommene hvor nominasjonen foregår. Men er det den typen representasjon som etterspørres av oss som skal velge disse representantene i neste omgang?

Vi må ha politikken ut av bakrommene og kandidater til Norges nasjonalforsamling må fortelle velgerne, ikke bare nominasjonskomiteene, hvordan de vil ivareta sine folk og sitt parti på Stortinget. Jeg ønsker meg at ennå flere representanter presenterer seg offentlig i forkant av nominasjoner.

Representasjon på nominasjonsmøter må handle om Rick, og om Elise i barnehagen i Brønnøysund, Sofia i nytt land, arbeidsledige Arne i Moss, sosialarbeider Tom i Alta, Tone med gründervirksomheten, bedriftseier Kine, Harald og Kirsten med renholdsbyrå i Bergen. Og Muhammed som utdanner seg til lege.

Og når vi kommuniserer politikken må det være fordi vi ønsker å snakke med nettopp disse. Arbeidsliv, næringsliv, frivillighet, livssyn, etnisitet, helse: Folk sitt liv og røre.
Når dedikerte lokale og sentrale politikere lager sine politiske program, skjer det gjennom blant annet deltakelse fra lokallag og medlemmer i partiet. Det er også en type folkestyre, dog for de interesserte. De politiske programmene gjør at folk kan velge politisk retning for landet sitt. Hvordan vil de at makten skal utøves? De ulike partiene må formidle sin politikk tydelig slik at velgerne tar informerte politiske valg også ut fra program. Da må vi snakke og skrive politikk.  

Men vi må ikke ende opp så "dyktig" i politikkens indre språk at vi slutter å prate med folk, heller ikke mellom valg. Det skaper en distanse til politikken og da er verken politikken eller samfunnet på sitt beste.

Gerhardsen satt hver måned i arbeidersamfunnet og lyttet til lokallagene, for å forstå utviklingen fra de som målbærer lokalsamfunn og hverdagslige problemstillinger. Det gjorde ham klokere.

Vi må belønne politikere som lytter til sine lokallag, snakker med folk flest, presenterer seg og sine ideer på folk sine hjemmebaner og som ikke bruker kommunikasjonsbyrå når argument skal utvikles. Det nytter ikke at kommunikasjonsbyrå mottar store honorar hvis resultatet er at vi snakker til politiske kommentatorer og hverandre innenfor politikkens egne logikk.

Det er utenfor dørene til storting og nominasjonsrom at politikken har sitt virke.
Det er der den må forklares og forstås.

Makt må forstås eller så skapes motmakt, og motmakt svekker tilliten som er fundamentet for representativt folkestyre. Når vi belønner politikere som kommuniserer seg selv og politikken slik at folk opplever seg sett og hørt - sikrer vi et folkestyre som kan holde stand i en verden hvor politikerforakten øker og tilliten er historisk lav.

"Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra Keiser August om at hele verden skulle innskrives i manntall ..  og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by."

Hver til sin by - sett og hørt av sin politiker. 


Riktig god jul!