Kenneth skal finne kursen for Sør-Varanger

Daglig leder Kenneth Stålsett (35) skal gjøre SVU til «rollemodell» og bidra til å sette dagsorden for utvikling av Sør-Varanger og Barentsregionen. (Foto: Arne O. Holm)
I Sør-Varanger satses det hardt for å få samfunnet på rett kjøl etter både gruvekonkurs og flyktningestrøm. Målet er 300 nye arbeidsplasser innen seks år.


I Sør-Varanger satses det hardt for å få samfunnet på rett kjøl etter både gruvekonkurs og flyktningestrøm. Målet er 300 nye arbeidsplasser innen seks år.

- Jeg tror seks år er nok til å få fart på prosjektet og nå våre fastsatte målsetninger, men vi behøver minst ti år før vi ser de store resultatene av vårt omstillingsarbeid, sier daglig leder Kenneth Stålsett (35) i Sør-Varanger Utvikling (SUV).

Selv har han nylig flyttet hjem for å utvikle hjemplassen. Med seg i ryggsekken har han en mastergrad i økonomi, administrasjon og ledelse. I tillegg leverte han nettopp en doktorgrad ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ved industriell økonomi, der han har fulgt Norsk Forskningsskole for Innovasjonsledelse og Innovasjonsstrategier.

- Jeg kom hjem i november i fjor og det er gøy å få være med å utvikle hjembyen min. Jeg tror man må brenne for dette og være villig til å gå den ekstra mila. Og jeg får brukt alle bokstavene i utdannelsen min, uten tvil, smiler Stålsett.

SVU skal drive omstillingsarbeid i Sør-Varanger kommune i henhold til omstillingsplan og handlingsregler vedtatt av eierne, Sør-Varanger kommune.

- Vi ble opprettet i juni i fjor, er kommunalt eid, men med privat styre fra næringslivet og med forankring mot rådmannen og politisk ledelse, forteller Stålsett.

Kriserammede Sør-Varanger søkte om 120 millioner kroner til omstilling. (Foto: Linda Storholm)
Sør-Varanger søkte om 120 millioner, men fikk 40 millioner i omstillingsmidler etter den store Sydvaranger gruvekonkursen. (Foto: Linda Storholm)
Lite privat

Stålsett forteller at det generelle trekket i nord, også særlig i Sør-Varanger, er en høy andel offentlige ansatte.

- Jeg leste på NHOs kommunebarometer sist uke, og i Sør-Varanger har vi 51 prosent offentlige ansatte mot 32 prosent på landsbasis. Og akkurat dette er en utfordring i en endringsprosess hvor næringsomstilling møter samfunnsomstilling, sier Stålsett.

Utfordringen er at mange i faste og trygge stillinger tenker at ordet forandring som forkortelse «for andre». Og at det å stå sammen mot et felles mål om styrking av det private næringslivet fort kan bli fjernt.

-Det er ikke her motoren ligger for et aktivt og større næringsliv. Likevel er det bra at vi har en sterk offentlig sektor med politi, sykehus, Forsvaret, Nav og Skatteetaten. Det er solide og trygge arbeidsplasser med høy formalkompetanse som kan være en bunnsolid grunnmur dersom de bidrar med å dra regionen i riktig retning, sier næringsutvikleren.

Da handler det om å samle aktørene i all sin kraft, bidra med innovative innkjøp, samhandling og en enighet om riktig retning.

- Likevel kan vi ikke hvile oss på det offentlige, vi må styrke det private. Utfordringen er omstillingsmetodikken, sier han.
 

Fra idé til innovasjon


Omstillingsmetodikken etter konkurs og arbeidsledighet er krevende, og den videre veien fra ideer til bærekraftig og varig næringsinnovasjon tar tid.

- Det er en lang vei fra å tenke, planlegge og tilrettelegge for oppstart av en ny bedrift til faktisk å få noe opp og gå over lengre tid. Det er mange oppstartsbedrifter som går konkurs, forteller Stålsett.

Han mener utfordringen til SUV ofte blir å sende gode ideer ut i næringslivets brutale kamp uten å kunne påvirke den videre veien.

- Det blir litt sånn «lykke til» uten å kunne følge opp når de er ferdige med forstudiene og forprosjektene vi støtter, så vi mangler muligheten til å kunne følge bedrifter videre. Jeg har kjent på det, sier han.

Likevel er han svært positiv til mulighetene for verdiskapning. Og mener Sør-Varanger har et stort potensiale.

- Bare se på turismen som er i eksplosiv vekst. Der mener jeg vi har potensiale for en enorm verdiskapning. Jeg mener det er mye aktivitet her som er mulig å eskalere, vi må bare passe oss for å ikke bli blind i vår egen hage og tørre å ta tak i det vi har. Bygge videre på det som allerede eksisterer. Og i kjølvannet vil det dukke opp enda mer, sier næringsutvikleren.Stake ut kursen

Utfordringen i det å skulle snu en kommune og skape nye arbeidsplasser er å gå i samme retning og finne en felles kurs.

- Vi må finne ut hvor vi skal. Akkurat nå er det en utfordring. Skal vi få et robust og omstillingsdyktig samfunn i Sør-Varanger må vi i første omgang øke formalkompetansen vår. Vi har kun sju prosent arbeidstakere med mer enn fire års høyere utdanning og 75 prosent av disse jobber i de offentlige etatene, forteller Stålsett.

Han forteller at innovasjon og utvikling har stor sammenheng med høyt utdanningsnivå.

- Jeg mener vi må satse på skole og kompetanseprogram. At det er der hovedtrykket må ligge nå. I tillegg må vi ha mangfold av kompetanse i næringslivet, sier lederen.

På denne måten vil dagen ungdom kunne bidra i innovasjon.

- Det å bygge et kunnskapssamfunn tar tid, men jeg mener helt klart at vi må starte her, sier Stålsett.


Stort sett positiv

Stålsett forteller at stemningen i Sør-Varanger stort sett er positiv og at innbyggerne har taklet både gruvekonkursen og Russland-sanksjoner på en god måte.

- Det har gått forbausende smertefritt. Først kom sjokket om Sydvaranger gruvekonkurs, så har vi stablet oss opp og vi ser videre. Likevel viser NAV til at det er omlag 95 langtidsledige, noe som er sårbart i et lite samfunn. Og det må vi ta på alvor, sier han.

Og med prosjekter som jernbane mellom Kirkenes og Rovaniemi og oppgang i oljenæringen og et større vedlikeholdsprosjekt i gruvene ser framtiden lysere ut i Sør-Varanger.

- Likevel skal vi ikke male en rosa sky. Vi må være obs, men samtidig skape et bilde av at man vil noe, sier Stålsett.

Sør-Varanger Utvikling (SUV):
  • Skal bidra til å skape et attraktivt samfunn med vekstkraft:
  • Et samfunn der det er attraktivt å etablere og drifte virksomheter og institusjoner
  • Et samfunn preget av høy kompetanse, utdanning og utvikling.
  • Et samfunn der en samarbeider og inkluderer hverandre
  • Et samfunn en ønsker å vokse opp, etablere seg og komme tilbake til.
  • Visjon om å legge til rette for at næringsomstilling møter samfunnsomstilling gjennom samhandling og kompetanse.
(Kilde: Sør-Varanger Utvikling)
- Dette er en stor dag, uttaler Kenneth Stålsett i Sør-Varanger utvikling etter at det ble klart at det er Kirkenes Forvaltning AS som tildeles kontrakten. (Arkivfoto: Arne O. Holm)

Sydvaranger gruver:

  • Det privateide gruveselskapet Sydvaranger ble etablert i 1906. Fire år senere gikk det første toget med jernmalm fra Bjørnevatn til Kirkenes.

  • Med svenske eiere og tysk kapital ble et industrisamfunn bygd opp i Kirkenes. Folketallet ble femdoblet fram til 1940. Etter 2. verdenskrig overtok Direktoratet for fiendtlig eiendom bedriften som skulle gjenoppbygges etter raseringen under krigen.

  • Staten ble hovedeier fra 1948 fram til gruvedriften stengte i 1997. På det meste var det over 1.500 ansatte i den statlige hjørnesteinsbedriften.

  • I Sør-Varanger kommune fryktet man stor fraflytting og økonomisk nedgang da gruvedriften ble innstilt. Slik gikk det ikke. Nærheten til Russland og den tette kontakten med landet har ført til oppblomstring av statlig administrasjon, utdanning, kunst og kultur.

  • Australian Bulk Minerals fikk i 1997 opsjon på videre drift, men kastet kortene i 2002.

  • Varanger Kraft og senere Sør-Varanger kommune overtok eierskapet i Sydvaranger, som i 2006 ble solgt til Tschudi Shipping Company. Året etter ble Northern Iron Ltd stiftet for å gjenåpne gruva.

  • Med hovedsakelig australske eiere ble det ny drift i gruva høsten 2009. Tirsdag 31. august 2010 ble den nye gruva offisielt åpnet.

  • Onsdag 18. november 2015 kom meldingen om konkurs i selskapet.

(Kilde: NRK Finnmark)

Dette skjedde på Storskog

  • I løpet av høsten i fjor syklet 5542 asylsøkere til Norge over Storskog i Finnmark; brorparten i august-november.
  • Dette var tre ganger flere enn i 2014. De siste årene har det kommet mellom 0-10 asylsøkere i året.
  • For å redusere antallet asylankomster la Justisdepartementet fram en instruks 15. november, som senere er kritisert av FN og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner.
  • Instruksen åpner for at asylsøknader fra personer som kommer til Norge etter opphold i Russland, ikke skal realitetsbehandles.

(Kilde: POD, UDI)

Tags