Kronikk: India ser mot Arktis

Dette er en kronikk skrevet av en ekstern bidragsyter. Teksten gir uttrykk for skribentenes holdninger.

FNs klimapanel har dokumentert at tidsperioden, varigheten og geografisk plassering av monsunen som er grunnlaget for jordbruket i verdens mest folkerike land, endres pga. klimaendringer i Arktis. Siden jordbruk og økonomi henger sammen, påvirkes India sine stormaktsambisjoner paradoksalt nok av den smeltende havisen.  

Denne analysen presenterte den indiske utenriksminister Jaishankar på en arktisk konferanse i New Delhi nylig. Midt i uroen mellom India og Pakistan, prioriterte utenriksministeren tid med et par hundre forskere en søndag formiddag. Hans kunnskap om Arktis var inngående, detaljene satt godt under det timeslange intervjuet. Men utenriksministeren er ikke alene. 

Strategiske spørsmål om Arktis er koordinert mellom en rekke departementer og det indiske sikkerhetsrådet, og ledes av kontreadmiral Prasanna. I 2022 lanserte India sin arktiske strategi som setter søkelyset på forskning, økonomi, transport, internasjonalt samarbeid og kapasitetsbygging. India er et BRICS-land og samarbeider med Russland. 

Nasjonale interesser 

Land som ser mot nord har en meny av ulike motiv som stort sett faller innenfor områdene nasjonal sikkerhet, geopolitisk påvirkning, ressurstilgang og vitenskap. Asiatiske land vekter motivene ulikt og kan ikke skjæres over en kam. Mens Singapore er mest opptatt av skipsfart og havnivåstigning har land med stormaktsambisjoner, slik som Kina og India, en bredere tilnærming. Malaysia har en geniun interesse av forskning på biologisk mangfold, mens Japan og Sør-Korea deler interessen for vitenskap og skipsfart. Både Japan og India har stor romrelatert virksomhet.   

Den livgivende monsunen

Teleconnection er ordet som forskerne bruker om luft- og havstrømmer som binder klimaet på jorden sammen. Strømmene er som blodårer som transporterer energi og masse rundt i et komplekst system, raskt i atmosfæren og langsomt i havet. På polene er det kaldt. Varme fra ekvator strømmer nordover for å kompensere for varmetapet i nord. Golfstrømmen er eksempel på en slik strøm.

Når Arktis varmes opp 3-4 ganger mer enn gjennomsnittet globalt, skyldes det at snø og is smelter og erstattes av mørke overflater som vann og vegetasjon. Mørke overflater tiltrekker seg mer energi og forsterker oppvarmingen. En raskere oppvarming i Arktis fører til mindre temperaturforskjeller mellom nord og sør. Da forandrer luft- og havstrømmene seg. Det er her monsunen kommer inn. 

Indiske forskere trenger data fra Arktis for å få best mulige scenarioer for hvordan monsunen utvikler seg i et endret klima. Slike analyser er avgjørende for gode politiske beslutninger som har stor strategisk og økonomisk betydning for India.

Arktisk råd

India ble tatt opp som observatør i Arktisk råd i 2013. Observatører gir viktige bidrag til faglige utredninger som danner grunnlaget for rådets kunnskapsproduksjon og politikkutforming. Men det er de arktiske landene, i nært samarbeid med urfolksorganisasjoner, som bestemmer. 

Både akademikere og myndighetspersoner i India argumenterer for at de i større grad bør ta del i beslutningsprosesser i Arktis råd. Noen framholder at Arktis er et «global commons» (felleseie), mens andre foreslår en traktat i Arktis etter mal av Antarktis. Det sterke engasjementet, gjør at det rettslige grunnlaget faller i skyggen under diskusjonene. 

I Arktis finner vi uomtvistelig åtte stater, fem av dem er kyststater, og de har ordinære og suverene rettigheter som i enhver annen region i verden. Tanken om at Arktis er annerledes henger tungt i møterommet i New Delhi. Selv om det ikke er riktig, gir det næring til oppfatninger som er utfordrende for Norge.         

Skipsfart 

India ser den nordlige sjøruten som en mulighet for å diversifisere forsyningskjedene og gi tilgang til energiressurser, spesielt fra Russland. Korridoren Chennai-Vladivostok forbinder India til den østlige inngangsporten til den nordlige sjøruten. Samtidig ligger India langt vest i Asia. Det er derfor langt færre seilingsdøgn å spare ved å seile den nordlige sjøruten fra India til Europa enn fra land som Japan, Sør-Korea og Kina. 

Store transittvolum i nord kan i ytterste konsekvens redusere aktiviteten i indiske havner. På den andre siden ser India skipsbygging av isforsterkede skip som en mulighet. Skipsverftene i India har for tiden stor overkapasitet, både de offentlige og private verftene.     

Tre poler

Indias nærvær i Arktis er Himadristasjonen i Ny-Ålesund som åpnet i 2008. En av Indias to aktive forskningsstasjoner i Antarktis ligger i Dronning Maud Land. Innsatsen i polarområdene, må også ses i lys av Indias plassering nært Himalaya, som de kaller «den tredje pol». Isbreene og snømassene i fjellmassivet forsyner 250 millioner mennesker med vann og kalles Asias vanntårn. De siste årene har isbreene smeltet kraftig og på sikt vil det bety reduserte vannmagasin.

Klimaendringenes påvirkning på de tre polene stiller India overfor økonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer. Som et tilsvar oppmuntrer nå indiske myndigheter universiteter og forskningsinstitusjoner til å øke forskningsinnsatsen. India trenger kunnskapsberedskapen for å ivareta egen sikkerhet og stormaktsambisjoner. Vi vil nok se mer til India i nordområdene framover.