I 70 år har Norge spionert på det russiske forsvaret. Først med Frode Berg gikk det alvorlig galt

Frode Berg er her fotografert på den norsk-russiske grensen i Finnmark. Berg er nå sluttet fri etter 23 måneder i russisk fengsel, dømt for spionasje. Foto: Amund Trellevik
Etter 23 måneder i russisk fengsel er Frode Berg (63) en fri mann. Målet for etterretningstjenesten var russiske atomubåter. Et felt Norge i en årrekke har bidratt med verdifull informasjon om.

I 1955 ble Ingeborg Lygren sendt som ambassadesekretær til Moskva.

Den 42 år gamle kvinnen, opprinnelig fra Sandnes i Rogaland, hadde det siste året jobbet som tolk ved Grensekommissariatet i Kirkenes. Hennes kunnskaper i russisk og polsk var verdifulle for den norske stat. Forholdet mellom Norge og Sovjetunionen var anspent. Og i Kirkenes var det norske militæret i full gang med å bygge opp etterretningsarbeidet østover.

Lygren ble sendt til Sovjetunionen i tjeneste for både UD, den norske etterretningstjenesten og det amerikanske CIA. Jobben var å opptre som bindeledd mellom CIA og russere som var rekruttert som agenter – omtrent nøyaktig samme oppdrag som Berg hadde.

Lygren skulle postlegge brev som kom til Moskva i den norske kurerposten og antakelig også håndtere døde postkasser, en krevende og vanskelig jobb.

Informasjonen som Lygren bidro til å samle inn, gjorde CIA svært tilfredse i startfasen. Men til forskjell fra Frode Berg, som for to år siden ble arrestert av russisk kontraetterretning da han skulle postlegge penger i Moskva, ble Lygren arrestert av sine egne etter at hun kom tilbake til Norge.

Lederne i Politiets overvåkningstjeneste mistenkte at hun var spion for en fremmed makt etter at KGB-avhoppere hadde avslørt muldvarper i vestlig etterretning. Saken ble senere henlagt, og senere ble Gunvor Galtung Haavik avslørt som den virkelige spionen.

Ingeborg Lygren ble i 1955 sendt til Moskva i tjeneste for både UD, den norske etterretningstjenesten og det amerikanske CIA. Senere ble hun urettmessig mistenkt å være KGB-spion. Faksimile: Aftenposten

Frode Berg-saken

5. desember 2017: Den tidligere norske grenseinspektøren Frode Berg blir pågrepet av den russiske sikkerhetstjenesten FSB under et besøk i Moskva. Berg siktes for spionasje etter paragraf 276 og settes i FSB-fengselet Lefortovo. Nordmannen nektet straffskyld etter tiltalen, men erkjenner senere å ha vært kurer for norsk etterretning.

Den russiske ekspolitimannen Aleksej Zjitnjuk, som angivelig skal ha overlevert dokumenter til Berg, blir i desember 2018 dømt til 13 års fengsel i Russland. 

2. april 2019 starter rettssaken i byretten i Moskva. Aktoratet hevder Berg samlet informasjon om russiske atomubåter. 16. april 2019 blir Berg funnet skyldig i spionasje og dømt til 14 års fengsel. Dommen blir ikke anket og er rettskraftig fra 29. april. Senere blir det kjent at Berg er dømt for å ha overlevert 15.000 euro til en russisk kontakt.

16. oktober meldes det at Russland og Litauen er enige om å utveksle to russere mot to litauere og en ikke navngitt nordmann som er dømt i Russland. Frode Berg er den eneste nordmannen som soner en spiondom i Russland.

24. oktober melder det russiske nyhetsbyrået Interfax at en russisk kommisjon anbefaler at president Vladimir Putin benåder Frode Berg.

15. november: Litauen kunngjør at de har benådet de to spiondømte russerne Nikolaj Filiptsjenko og Sergej Moisejenko.

16. november: Frode Berg kom tilbake til Norge lørdag kveld.

Kilde: NTB

Målet: Atomubåtbyen Severodvinsk

Både Frode Berg (63) og Lygren har bakgrunn fra Grensekommisariatet i Kirkenes. Og historiene om de to personene er det nærmeste du kommer en parallell til spionsaken rundt Berg.

– Berg er både tatt, etterforsket, dømt og utlevert. Jeg kan ikke huske at det finnes tilsvarende slike saker i Norge, sier forfatter og journalist Alf R. Jacobsen.

– Det finnes ikke tilsvarende saker i norsk historie. Ikke som jeg vet om, og jeg har ganske god oversikt, sier Ola Kaldager, norsk offiser og tidligere leder av etterretningsgruppen E 14.

På 50-tallet gikk norske etterretningsagenter til fots inn i Sovjetunionen for å samle opplysninger. Utstyret var kikkert og fotoapparat, målet var mulige troppekonsentrasjoner på den andre siden av grensen. 

Metodene til den norske og allierte etterretningstjenester har endret seg siden den gang. Men målet er det samme: Den russiske utviklingen av våpensystemer, og spesielt missiler og nye atomubåter som bygges i den russiske «atomubåthovedstaden» – den lukkede byen Severodvinsk nord for Arkhangelsk.

Lørdag kveld kom Berg hjem til Norge etter nesten to år i russisk fengsel. 5. desember 2017 ble den da 61 år gamle pensjonerte grenseinspektøren arrestert på åpen gate i Moskva og siktet for spionasje. I april kom dommen: 14 år i fengsel.

Detaljene i hva som var Bergs oppdrag er fremdeles ikke kjent. Kanskje blir de aldri heller gjort offentlig. Berg selv har varslet en pressekonferanse i Oslo i morgen, tirsdag. Fra før er det kjent at Berg skal ha hatt en rolle som kurer av penger til navngitte russere. I bytte skulle allierte få informasjon om byggingen av russiske atomubåter.

Etterretningsdata er vår viktigste eksportartikkel ved siden av fisk og olje og gass
Alf R. Jacobsen, forfatter og journalist
Severodvinsk feier seieren over Nazi-Tyskland 9. mai i år. Den lukkede byen er steder der Russland bygger sine nye atomubåter og er med det et prioritert område for vestlig etterretning. Foto: Byadministrasjonen i Severodvinsk

Norsk eksportartikkel

Alf R. Jacobsen har inngående kjennskap til det norske forsvaret og kald krig-historie. Han ønsker ikke å kommentere Berg-saken direkte, men sier på generelt grunnlag at den norske etterretningstjenesten i flere ti-år har levert informasjon om russiske forhold til allierte.

I Finnmark er Forsvarets stasjon i Vadsø og Globus-radaren i Vardø to anlegg som bidrar med signaletterretning inn i Nato-samarbeidet.

– Få er uenige i at den norske e-tjenesten holder et faglig meget høyt nivå, ikke minst teknisk. Det er samlet inn enorme mengder informasjon om sovjetiske og russiske våpensystemer. Nøkkelen her er den sovjetiske marinen, nettopp fordi nye våpensystemer blir testet i det østlige Barentshavet. Norge har fulgt med på våpenutviklingen fra den første etterkrigstiden og fram til i dag, og vi har levert, sier Jacobsen.

Det er nettopp norsk etterretningsdata som gjør at Norge har USAs forsvarsgaranti i ryggen, sier Jacobsen.

– Etterretningsdata er vår viktigste eksportartikkel ved siden av fisk og olje og gass. Men det har vært hemmelig. Opplysningene vi har skaffet har hatt så stor betydning at vi har fått en plass under USAs atomvåpenparaply. Det er takken for at vi sørger for en kontinuerlig strøm av data fra Nord-Norge og nordområdene til våre allierte, sier Jacobsen.

Snømåking foran Lenin-statuen i Severodvinsk. Sergej Jakovljev, 29.ru
Det at denne saken har vakt oppsikt er det amatørmessige i at en profesjonell etterretningstjeneste velger en mann som Frode Berg for å utføre denne typen oppdrag
Ola Kaldager, tidligere etterretningsoffiser

Berg: – Blinker rødt

Kaldager, som selv har ledet en strengt hemmelig etterretningsgruppe i Forsvaret, mener oppdraget Frode Berg gjennomførte er «spionhistoriens mest amatørmessige operasjon».

– Det at denne saken har vakt oppsikt er, etter min mening, det amatørmessige i at en profesjonell etterretningstjeneste velger en mann som Frode Berg for å utføre denne typen oppdrag. Det blinker jo rødt bare mannen nærmer seg grensa. Når dette blir kjent, vekker det selvsagt oppsikt, sier Kaldager.

– Finnes det tilsvarende saker, men der disse tingene har blitt løst på bakrommet mellom Norge og Russland uten overskrifter?

– Det har jeg ingen formening om. Men vi må ikke glemme at denne saken passet Russland godt tidsmessig. Russland var tatt med buksa nede i Storbritannia med Skripal-saken. Her fikk man en mulighet til å peke tilbake på vesten og si at det ikke kun er Russland som driver med dette. Det er jo et spill, alt dette her.

– Hvem kom best ut av spillet, nå når Berg er tilbake i Norge?

– Russland kommer bra ut av det. De har jo hatt Berg under oppsikt siden 2015. Det viser at dette nok er en styrt operasjon fra russisk side, en såkalt set up. Russland har latt Berg få holde på en stund for å se hvem han snakker med, hva som er operasjonsmønsteret. Slik lærer man av fienden og deres modus operandi – altså framgangsmåte.

– Da er det jo vel grunn til å tro at russisk etterretning har fulgt med Berg hjemme i Kirkenes også?

– Helt klart. Det vil være usedvanlig oppsiktsvekkende om Russland ikke har hatt det, sier Kaldager.

Frode Berg er her fotografert utenfor det norske Grensekommissariatet i Kirkenes. Berg jobbet her fram til 2014. Foto: Martin Gramnæs, Sør-Varanger Avis.

Både Frode Berg og Ingeborg Lygren har bakgrunn fra Grensekommissariatet i Kirkenes. Kirkenes var gjennom kald krig et av flere steder langs øst-vest-grensen med høy etterretningsaktivitet, forteller Kaldager.

– Østerrike, Tyrkia og Berlin er alle steder med høyt nivå etterretning. Også i Kirkenes. Det var her vest møtte østblokk. Wien ble jo kjent for å være et spionreir. Selv om signaletterretningen i dag er langt viktigere, er det slik at grenseområdene øst-vest fortsatt har en høy aktivitet med spioner, sier Kaldager.

Stiftet i London i 1942

Helt siden den norske etterretningstjenesten ble opprettet i London i 1942, har norske agenter utført livsfarlige og spektakulære operasjoner bak fiendens linjer en rekke steder i verden. Innsatsen for etterretningsagenter la ned i det tyskokkuperte Norge var en viktig del av motstandsbevegelsen, sier Jacobsen.

Det som gjør Frode Berg-saken spesiell, er at det ikke finnes tilsvarende i norsk historie, sier Jacobsen.

– Vi har gjennomført hundrevis av slike operasjoner, ofte med stor suksess. Etterretningstjenesten har holdt på med dette siden slutten av 40-tallet. Vi vet ikke om alle har vært vellykket. Men her står vi overfor en operasjon som har slått feil på spektakulært vis, sier Jacobsen.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: