I 2050 vil det dø flere av antibiotikaresistens enn av kreft. Professor kaller det medisinens klimakrise

Dag Berild er professor og overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Oslo Met. Foto: Stortinget
Det er ikke er typisk tema på en arktisk konferanse, men under Den nordlige dimensjon i Bodø denne uka, fikk det likevel stor plass: - Antibiotikaresistens er medisinens klimakrise, sier overlege og professor Dag Berild.  

Antibiotika hjelper ikke bare den såre halsen din når vinteren kommer, men redder millioner av menneskeliv på verdensbasis hvert år. Én av fem kreftpasienter er avhengig av antibiotika. Enkelte kreftformer kan faktisk ikke behandles uten. Og selv de enkleste kirurgiske inngrep kan bli fatale dersom vi ikke har medisiner som tar knekken på infeksjoner. 

Men faktum er, skal vi tro den britiske økonomen Jim O'Neill, at antall dødsfall på grunn av antibiotikaresistens vil passere antall dødsfall på grunn av kreft innen 2050 - om ingenting gjøres. Han fikk i oppgave av den britiske regjeringen å se på de økonomiske konsekvensene om vi ikke tar antibiotikaresistens på alvor.

Overforbruk

Antibiotikaresistens betyr at antibiotika ikke lenger dreper bakteriene. Årsaken til antibiotikaresistens er - veldig enkelt forklart - at vi bruker for mye av det.

- Det som skjer når vi gir antibiotika, er at vi dreper de sykdomsfremkallende bakteriene. Men, i en bakteriepopulasjon på for eksempel 10 millioner, vil det alltid være noen av bakteriene som er resistente. Når vi så slår ihjel de antibiotikafølsomme bakteriene, får de resistente bakteriene en mulighet til å formere seg. Og det går raskt, fordi de bare har en generasjonstid på mellom 15 og 20 minutter. Og etter en tid vil de bakteriefølsomme bakteriene være erstattet av resistente, forklarer Dag Berild, som er professor og overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Oslo Met.

Så hvorfor ikke bare lage nye medisiner? Fordi det ikke lenger lønner seg. Det er mye billigere og mer lønnsomt å  produsere medisiner som brukes hver dag, som smertestillende og beroligende, enn å lage medisiner som man skal bruke så lite som mulig.

Man blir ikke rik av å lage medisiner vi må redusere bruken av
Dag Berild, professor og overlege

-  Man blir ikke rik av å lage medisiner vi må redusere bruken av. Og legemiddelindustrien har sluttet å interessere seg for å utvikle ny antibiotika. Det er 30 år siden den nyeste antibiotikaen kom på markedet. For 16 år siden var det 16 legemiddelfirmaer som produserte antibiotika. I dag er det bare fire igjen, og det til tross for at Verdens helseorganisasjon uttaler at antibiotikaresistens er en av de største truslene verden står overfor, forteller han.

Resistensen øker. Og produksjonen går ned. Men det er ikke bare antibiotikabruk blant mennesker som er problemet.

Stort problem i landbruket

Mennesker står for bare rundt halvparten av antibiotikabruken på verdensbasis. Resten brukes som vekstfremmere til dyr av matindustrien.

- Bruk av antibiotika i matindustrien er forbudt i EU, men tillatt USA, India og Kina. Bare i USA er 70 prosent av antibiotikabruken til dyr. Og de resistente bakteriene smitter over til mennesker, advarer han.

Penicillinen ble oppdaget av Alexander Fleming i 1941, og er vår tids største medisinske oppdagelse. Men Fleming advarte selv, bare noen år senere, at overdreven bruk ville føre til resistens.

Alexander Fleming oppdaget penicillinen i 1941, men advarte tidlig mot resistens. Foto: Lenny Flank/Flickr

Før oppdagelsen av penicillin hadde du bare 60 prosent sjanse til å overleve en alvorlig lungebetennelse hvis du var mellom 50 og 60 år, ifølge en studie gjort blant befolkningen i Boston på 30-tallet. I dag er sannsynligheten for å dø bare noen få prosent. 

70 år tilbake i tid

- Det som skjer nå, er at verden er i ferd med å bli satt 70 år tilbake i tid. Det er også et etisk spørsmål. Vi bruker opp antibiotikaen slik at det ikke er noe igjen til våre barn og barnebarn. Og jo lenger vi drøyer med å handle, jo dyrere blir det. Jo mer vi bruker, jo verre blir det. Bakteriene utvikler resistens  fortere enn vi lager nye, sier Berild til HIgh North News. 

Han har arbeidet med antibiotika og resistens i 30 år og viser til at Verdens helseorganisasjon (WHO) betegner antibiotikaresistens som den største trusselen mot folkehelsa. 

- Dette er medisinens klimakrise. Antibiotika er en begrenset ressurs og resistens menneskeskapt.  I 2050 vil flere  dø av resistens enn kreft. Moderne medisin, som transplantasjoner og avanserte kirurgiske inngrep vil bli umulig uten virksom antibiotika. 

Antibiotikaresistens vil kunne gi en like stor økonomisk krise som vi opplevde i 2008
Dag Berild, professor og overlege

Dr. Berild bruker kjønnssykdommen gonoré som illustrasjon på problemet. 

- Gonoré er en tikkende bombe. Sex er kommet for å bli, så mye må vi vel kunne si. Men noen steder ser vi at det har utviklet seg totalresistent gonoré. Og kronisk gonoré gjør det lettere å få andre seksuelt overførbare sykdommer, som for eksempel HIV.  

En vedvarende finanskrise

Han advarer også mot de økonomiske konsekvensene.

- Antibiotikaresistens vil kunne gi en like stor økonomisk krise som vi opplevde i 2008, men forskjellen er at denne vil vedvare. Resistens vil føre til en finanskrise og påvirke verdensøkonomien radikalt.

Verdensbanken deler også Berilds bekymringer og skriver i en uttalelse at: "..hvis regjeringer ikke klarer å handle nå, vil verden betale langt mer i fremtiden for å takle den eskalerende effekten av ukontrollert antibiotikaresistens. Det vil kreve god ledelse for å sikre slike økonomiske forpliktelser..."

Eller som Jim O‘Neill skriver i sin rapport: "Kostnadene når det gjelder tapt global produksjon mellom nå og 2050 ville være en enorm 100 billioner dollar hvis vi ikke gjør noe". 

Krever lederskap

Men løpet er ikke helt kjørt, understreker overlegen. Han har gjennomført flere forsøk, både nasjonalt og internasjonalt, der man har klart å redusere antibiotikabruken betraktelig, uten andre bivirkninger enn å kutte kostnader. Et lignende forsøk har også vært gjennomført i St. Petersburg med de samme resultatene.

- Men det krever tre ting: Lederskap, lederskap og lederskap. Vi må ha politisk vilje. Vilje blant sykehusledelse og nasjonale og globale retningslinjer. Leger må redusere bruken, landbruket må slutte å bruke antibiotika for å få feite kyllinger og politikerne må ta ansvar. Vi må også ha digitale støtteverktøy og gode vaksinasjonsprogram. I tillegg til å fortsette arbeidet med å sørge for at verdens befolkning har rent vann og gode avløpssystemer, sier han og understreker:

-  Vi kan ikke vinne over bakteriene, men vi kan redusere konsekvensene.

Berild skryter imidlertid av norske veterinærer og bønder, som er de i verden som bruker minst antibiotika.

Norske myndigheter har en handlingsplan med mål om å redusere antibiotikabruken 30 prosent i perioden 2012-2020. Og det er man i rute med. 

Vil insource produksjonen

- Det er også avgjørende at vi slutter å tenke profitt når det gjelder antibiotikaprodusjon, mener Berild, og tar til orde for å insource produksjonen.

- Antibiotika er ikke en vanlig handelsvare, men et fellesgode. I dag produseres antibiotika i Østen, og vi opplever problemer med både leveranser og falske produkter. Dette handler om pasientsikkerhet og produksjon av antibiotika bør foregå i Norge eller Skandinavia, oppfordrer han og avslutter: 

-  Som vi sier om klimakrisen. Vi må tenke globalt, og handle lokalt.

Nordisk-russisk samarbeid mot resistens

Et av partnerskapene i Den nordlige dimensjon er et programsamarbeid mellom Russland og Norden om går nettopp på å redusere antibiotikaresistens. Programmet, som ble startet i januar 2019, er finansiert av blant andre Nordisk ministerråd.

Dmitry Titkov er leder for det nordisk-russiske partnerskapet for bekjempelse av antibiotikaresistens.  Foto: Stortinget. 

-  Antibiotikaresistens er et globalt og voksende problem og ingen nasjon kan bekjempe alene. Det er heller ikke et sektorisolert problem, bare 20-25 prosent av bruken er til mennesker, resten er det landbruket som står for, sier Dmitry Titkov, som er prosjektleder og jobber ved THL Instituttet, det finske instituttet for helse og velferd.

Folk flytter mye, handler mye, og turismen øker, den medisinske turismen også.

- Derfor er det ekstra viktig å danne samarbeidsnettverk, flere komiteer og samarbeidsplattformer. 

Russland er et av landene som nylig har tatt grep på politisk nivå for å løse problemet med antibiotikaresistens. I 2017 ble det vedtatt en nasjonal strategi. Og i 2018 ble det utviklet en handlingsplan. Og partnerskapsprosjektet ble altså dannet i år.

Samle og spre kunnskap

Prosjektets målsetninger er å hindre at antibiotikaresistens sprer seg, få koordinerte strategier basert på moderne og oppdatert informasjon og sammenlignbare data som er vitenskapelig fundert.

-  I vårt prosjekt vil vi danne grunnlaget for et gjensidig godt samarbeid som skal være til fordel for de nordiske landene og Nordvest-Russland. Vi skal sørge for mulighet for utveksling av informasjon og erfaring og implementering av nasjonale strategier. Gjennom nye samarbeidsinitiativer håper vi at det blir lettere med folk til folk-kontakt mellom Vesten og Russland, sier Titkov. 

Den russiske strategien handler først og fremst om å informere befolkningen om risikoene ved resistens og å drive opplæring av helsepersonell. I tillegg skal overvåkningen koordineres og erfaringene om beste praksis deles.

Ülla-Karin Nurm er direktør for Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og velferd. Foto: Stortinget

- Personlig ble jeg overrasket da jeg hørte hvor aktive russiske spesialister er for å bekjempe dette problemet. Antibiotikaresistens er på mange måter helt nytt for oss og det er ikke forsket på det tidligere. Det vi allerede ser er at dosen er for stor og kuren for lang i forhold til sykdommen som skal behandles. Men vi ser også at interessen for å lære er stor og det er stort oppmøte når vi arrangerer seminarer, avslutter Titkov.

Resistens bryr seg ikke om landegrenser

Ülla-Karin Nurm er direktør for Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og velferd. Hun oppfordrer til enda mer samarbeid på tvers av landegrensene.

- Trusselen vi står overfor med antibiotikaresistens bryr seg ikke om landegrenser. Derfor må vi samarbeide mer og det må også politisk innsats til. Vi trenger å vurdere problemene både nasjonalt og internasjonalt og sammenlignbare data må gjøres tilgjengelig for både helsetjenesten og beslutningstakerne, sier hun.

Northern Dimension Antibiotic Resistance Stydy (NoDARS) er et delvis EU-finansiert prosjekt som har gått over seks år, med seks land involvert. Prosjektet har vært delt inn i to deler: En del fokuserte på nivåer av E-coli hos pasienter med urinveisinfeksjoner og den andre så på hvordan infeksjonen sprer seg i samfunnet.

- Helt vanlige infeksjoner, som urinveisinfeksjon, blir vanskeligere å behandle dersom resistensen øker. Det vil ikke lenger være nok å ta piller hjemme, men du må kanskje på sykehus å få intravenøs antibiotika. Studien ga oss ny viten om resistens blant pasienter som vanligvis ikke får dette, som kvinner og polikliniske pasienter, en gruppe man ikke i særlig stor grad har undersøkt til nå, sier Nurm, og kaller prosjektet et flaggskip.

Bente Stein Mathisen er leder for Nordisk Råds velferdsutvalg og representerer Høyre på Stortinget. Foto: Stortinget

Målet er å bruke studien for å forbedre de eksisterende retningslinjene og gi kunnskapsgrunnlag for politiske tiltak.

En av de viktigste sakene

Bente Stein Mathisen, som er leder for Nordisk Råds velferdsutvalg og representerer Høyre på Stortinget kaller antibiotika resistens «en av de viktigste sakene vi bør løfte frem og få mer kunnskap om»

- Derfor er jeg svært glad for at temaet har fått en slik sentral plass i programmet til Den nordlige dimensjon, under Verdens antibiotikauke. Nordisk råd har engasjerte seg i arbeidet mot resistens siden 2011 og vi ønsker å gå i front også i det videre arbeidet. Vi vil at Norden skal bli en foregangsregion når det gjelder kampen mot antibiotikaresistens, sier hun.

Det er utrolig viktig at vi gjør noe. Hvis ikke, risikerer vi at antibiotikaene tar livet av oss før klimaet gjør det.
Bente Stein Mathisen, som er leder for Nordisk Råds velferdsutvalg

Og viser til 12 konkrete forslag til nye nordiske initiativer mot resistens. Noen av dem allerede fulgt opp, andre til behandling i de reseptive landene.

- En felles nordisk folkeopplysningskampanje er et av de viktigste virkemidlene. For at antibiotika skal være effektiv, må den brukes riktig og minst mulig. Fortsetter utviklingen, kan vi komme i samme situasjon som vi var i før krigen. Det er utrolig viktig at vi gjør noe. Hvis ikke, risikerer vi at antibiotikaene tar livet av oss før klimaet gjør det.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: