Hva er verdien av et levende Nord-Norge?

Skjermbilder fra webinaret som var i regi av Civita og Nordområdesenteret ved Nord universitet. Fra venstre: Aleksandra Seljeseth, Erlend Bullvåg, Bård Ludvig Thorheim, Linda Beate Randal, Arne O. Holm, Nicole Furnes, Bård Borch Michalsen, Kristin Clemet. Skjermbilde: High North News

– Omdømmeproblemet er etter min oppfatning delvis skapt av politikere sørpå. De har snakket så negativt om utvikling i Nord-Norge at mange blir overrasket når de hører at det går bra i nord, sier Kristin Clemet, leder i tenketanken Civita. 

Torsdag arrangerte tankesmien Civita i samarbeid med Nordområdesenteret ved Nord universitet et webinar om befolkningsutviklingen i Nord-Norge.

Nord-Norge har i de siste ti årene opplevd en relativt sterk økonomisk vekst, men likevel fortsetter den langvarige trenden med en negativ befolkningsutvikling. 

Panelet diskuterte hvilke politiske svar som finnes på denne utviklingen, hva verdien er av et levende Nord-Norge, og hvorfor det er viktig at det bor mennesker i regionen.

Omdømmeproblem

Leder av tenketanken Civita, Kristin Clemet tror Nord-Norge er utsatt for et omdømmeproblem.

Kristin Clemet, leder av tenketanken Civita. Foto: CF-Wesenberg / kolonihaven.no 

– Dette omdømmeproblemet er etter min oppfatning delvis skapt av politikere sørpå. De har snakket så negativt om utvikling i Nord-Norge at mange blir overrasket når de hører at det går bra i nord. 

– Men det er også enkelte stemmer i Nord-Norge som har tegnet et svart bilde av landsdelen. Dette må vi greie å snu. Dette omdømmeproblemet er kanskje mindre utenfor Norge, enn i Norge. Det kan kanskje være enklere å tiltrekke seg mennesker fra andre land til Nord-Norge, enn fra Sør-Norge.

Clemet mener befolkningsutviklingen i nord ikke er et særskilt nordnorsk problem. Hun mener det er en del av en global urbaniseringstrend.

– Vi ser det i rike land. Der er det ofte unge kvinner som flytter først til sentrale steder. I fattige land er det unge menn. 

– Hvis man bare aksepterer at det er et særskilt avfolkningsproblem i Nord-Norge, så angriper man kanskje problemet på en feil måte. Dette er noe man ser over hele verden.

En undersøkelse utført av Universitetet i Tromsø i 2019 viste at 68 prosent av studentene ble igjen i Nord-Norge etter studiene.

– Jeg har veldig stor tro på hva man kan få til med utdanning, og da mener jeg hele skoleløpet. Mange kommuner kan gjøre mer. Vi må satse på utdanning. Og greier man å etablere noen områder som er så fremragende at man er på kunnskapsfronten i verden, så vil man også tiltrekke seg mennesker fra hele verden. 

Natur, turisme og ressurser

Aleksandra Seljeseth i AUF mener befolkningen i Nord-Norge er nødt til å motbevise det negative bildet som ofte tegnes av landsdelen.

Aleksandra Seljeseth, AUF. Foto: AUF

– Folket i Nord-Norge er også nødt til å kreve sin plass og motbevise at vi ikke nødvendigvis er slik vi blir fremstilt sørpå. Vi har natur, turisme og vi er rike på naturressurser. Vår landsdel kan by på mye som er ganske annerledes enn hva man finner andre steder i Norge. 

– Det finnes ikke èn konkret løsning på denne utviklingen. Vi må være ærlige å si at det er et problem, men vi må også se positivt på det. Vi har mange gode kort å spille på her nord. Jeg tror vi kan klare å komme oss ut av dette, hvis man klarer å ha flere tanker i hodet samtidig. 

– Man er nødt til å skape samfunn i nord som unge har lyst å etablere seg i og leve i.

Geopolitikk, sikkerhetspolitikk og skattepolitikk

Sjefredaktør i High North News, Arne O. Holm mener man må begrunne hvorfor det er viktig at det skal bo mennesker i Nord-Norge.

Arne O. Holm, sjefredaktør i High North News. Foto: Bård Borch Michalsen.

– Hvis vi ikke klarer å begrunne dette, så klarer vi heller ikke å begrunne den type tiltak jeg mener må til for å hente ut den kraften som egentlig ligger i Nord-Norge, sier han. 

Holm mener geopolitikk og sikkerhetspolitikk er viktige argumenter for å opprettholde befolkningen i Nord-Norge

– Dette er særdeles viktig akkurat nå, med den situasjonen som pågår mellom øst og vest. For å sette det på spissen, så kan man risikere at det norske bastionforsvaret i fremtiden består av rekkehus og eldrehjem på grensen mot Trøndelag, hvis befolkningsutviklingen fortsetter slik den gjør nå. 

– Man kan også begrunne det som et demokratisk behov. Mange av de beslutningene som har ført til at den relative andelen av befolkningen synker i nord er politiske beslutninger som ikke har feste i befolkningen i Nord-Norge. For å illustrere dette så kan man peke på riksrevisjonens siste analyse av norsk fiskeripolitikk som ikke på et eneste punkt er konsekvensutredet. 

Holm er bekymret for at frakoplingen mellom nord og sør kan føre til en type opprør i nord som forkludrer den demokratiske diskusjonen. 

Les også

– Hvis man er enige i at det er viktig at det skal bo mennesker i Nord-Norge, så er jeg tilhenger av ganske drastiske virkemidler, sier han. 

– Jeg har foreslått tidligere og jeg mener fortsatt at man burde utrede et forslag om å fjerne statsskatten på alle inntekter i Nord-Norge. Da mener jeg først og fremst lønnsmottakere. Det har også vært snakk om formueskatt, men den oppfatter jeg som et lite problem i Nord-Norge.

– Dette er en modell som er testet i andre regioner i Arktis, for eksempel Alaska. I Alaska har de redusert avgifter og skattenivå. Dette har resultert i en befolkningsøkning.

Nøkkelord