Godkjenner nye kontrollområder for utslipp i norske og kanadiske arktiske farvann

IMO_headquarters_London_Affino
  Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMO) hovedkvarter i London. (Kilde: IMO)  

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen tar nå et viktig steg fremover for å beskytte Arktis og subarktiske farvann fra skadelige utslipp. To nye utslippskontrollområder kan tre i kraft så tidlig som mars 2026.

English version.

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens miljøvernkomite (MEPC) har godkjent forslag om to nye kontrollområder for utslipp (ECA) i Norge og Canadas arktiske farvann etter innspill fra landene selv.

Den nye reguleringen vil sannsynlig bli vedtatt i komiteens neste møte i oktober 2024 og kan tre i kraft innen mars 2026.

Hensikten med kontrollområder er å redusere skadelig forurensing, som for eksempel fra svoveloksider (SOx), svevestøv og nitrogenoksider (NOx) som slippes ut av skip.

De nye retningslinjene vil begrense svovelinnholdet i drivstoff som brennes av skipsmotorer til 0.1 prosent, ned fra dagens 0.5 prosent. 

Det foreslåtte norske kontrollområdet for utslipp omfatter farvannene i Norges økonomiske sone nord for 62 grader og dekker hele kystlinjen opp til den maritime grensen til Russland i Barentshavet.

norway ECA.
Kart over det foreslåtte utslippskontrollområdet over 62 grader nord. (Kilde: IMO)

Det kandiske kontrollområdet, på den andre siden av Polhavet, omfatter store deler av landets polare farvann fra 37. meridian i Beauforthavet til grensen mot et eksisterende nordamerikansk kontrollområde i øst.

Travle norske transportkorridorer

Norske farvann sør for 62 grader nord er allerede del av et kontrollområde for utslipp. Dermed vil det nye foreslåtte området utvide miljø- og helsefordelene til Nord-Norge.

I basisåret 2019 passerte 3450 unike fartøy gjennom det foreslåtte norske kontrollområdet. Dette var først og fremst stykkgods, passasjerskip og fiskefartøy. Økende trafikk i form av fraktskip for flytende naturgass fra det arktiske Russland bidrar også til mer trafikk og utslipp i området.

Fartøyer følger primært to korridorer i norske farvann. En kystrute innenfor 12 nautiske mil fra land brukes hovedsakelig av mindre fartøy, inkludert passasjertrafikk. 

Større fartøy som gasskip og oljetankere bruker en annen rute lengre utenfor kysten som en del av Norges trafikkseparasjonsordning.

norway shipping traffic.
Kart over de to hovedtransportkorridorene i Norges nordlige farvann. (Kilde: IMO)

Det er særlig utslipp fra kysttrafikken som påvirker natur og befolkede områder på land. I forslaget peker Norge på at en mengde byer og urbane områder i det foreslåtte området sliter med å oppfylle luftkvalitetskriterier når det gjelder svevestøv og nitrogenoksider.

Reduksjon i utslipp fra skip vil dermed bidra til forbedret luftkvalitet. I deler av det foreslåtte området utgjør nitrogen- og svoveloksider 20-25 prosent av det totale utslippet.

Den største helsegevinsten vil være i områder hvor utslipp fra skip foregår nært tett befolkede områder, som havner og kystnære bysentre.

Mer arbeid gjenstår

MEPCs avgjørelse om å støtte opprettelsen av to nye utslippskontrollområder har blitt møtt med entusiasme av miljøforkjempere.

– Opprettelsen av disse to nye kontrollområdene vil sette en viktig praksis for beskyttelsen av klimaet og havene våre, spesielt i Arktis, sier ph.d Sian Prior, rådgiver i miljøvernorganisasjonen Clean Arctic Alliance.

Bred positiv endring i reduksjonen av klimaforurensing fra skip
Dr Sian Prior, rådgiver i miljøvernorganisasjonen Clean Arctic Alliance

Det gjenstår imidlertid mer arbeid, poengterer Clean Arctic Alliance, spesielt når det gjelder andre deler av Polhavet og utslipp fra tung fyringsolje (HFO), som svart karbon.

– Vi håper at utpekingen av kontrollområder for utslipp er i kanadiske arktiske farvann og i Norskehavet vil føre til bred positiv endring i reduksjonen av klimaforurensing fra skip, spesielt hvis skipsfartsnæringen overholder avgjørelsen ved å bytte til lavsvovel-drivstoff eller andre renere ikke-fossile drivstoff, fortsatte Prior.

Det nye utslippskontrollområdet vil føre til en betydelig reduksjon i utslipp, i følge dokumenter fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen.

– Kontrollområdene for utslipp i Norskehavet vil redusere innvirkningen på menneskers helse og bidra til redusert avsetning av nitrogen og svovel langs norskekysten, inkludert 58 prosent reduksjon i svevestøv som svart karbon innen 2030, sammenlignet med 2020, bekreftet Prior.

Miljøverngruppen håper at annen forurensing, som svart karbon, vil være inkludert i utslippskontrollområdet i fremtiden.

– Frustrerende nok ble diskusjoner om annen luftforurensning, inkludert tiltak som kontrollerer utslipp av svart karbon som påvirker Arktis, utsatt til Marine Environment Protection Committee-møtet (MEPCD 82) [i oktober 2024], selv om det ble poengtert at en tilleggsfordel av godkjenningen av kontrollområdene for utslipp ville være en reduksjon av svart karbonutslipp i disse områdene, konkluderer Prior.

Les også:

Nøkkelord