Frykter offensivt Russland vil kjøre sololøp i Arktis

I en fersk trusselvurdering, offentliggjort av det danske forsvarets etterretningstjeneste (FE) i går kveld, advares det mot at et offensivt Russland kan være villig til å sette internasjonalt samarbeid til side for å oppnå egne mål i Arktis.

Landet oppfatter seg nå som den ledende polarmakten, konstaterer FE i den nye trusselvurderingen.

Utviklingen vil ikke bare kunne øke spenningene og konkurransen om seilingsruter og råstoffer med andre store makter som USA og Kina, men også med Danmark, skriver den danske avisen Politiken.

Den danske E-tjenesten fastholder - som i tidligere vurderinger - at Russland i forhold til grensedragning, fiskeri, miljø, sjøredning og urfolk vil holde fast ved en samarbeidslinje innen FN. Men også i går har de lagt inn et "men"i vurderingen:


Kan gå på bekostning av internasjonalt samarbeid

- Det er imidlertid sannsynlig at Russland vil være villig til å forfølge sine nasjonale mål i Arktis på bekostning av internasjonalt samarbeid i regionen, hvis landets ledelse ikke ser sine politisk-strategiske mål i Arktis oppfylt gjennom den samarbeidsorienterte kursen. Det gjelder også selv om det ikke vil tjene Russlands økonomiske interesser å sette samarbeidet over styr, siterer københavnavisen fra den ferske trusselvurderingen.

I rapporten kommer det frem at aktiviteten med russiske kampfly steg over Østersjøen i løpet av 2014, men at den i løpet av inneværende år har stabilisert seg. 

- Det er imidlertid sannsynlig at Russland periodisk vil øke sin aktivitet med taktiske kampfly over Østersjøen og tett på NATO-landenes territorium. Det vil også skje som en reaksjon på NATO-øvelser og andre vestlige militære aktiviteter i de baltiske landene, Polen og Østersjøen, skriver rapportforfatterne.


Kapasitet til å true NATO-forsterkninger

Ifølge det danske forsvarets etterretningstjeneste må Russlands aktiviteter ses på som et forsøk å reetablere landet som stormakt. De mener også aktivitetene er et forsøk på å avskrekke NATO fra å øke alliansens militære tilstedeværelse i de tidligere sovjetstatene Latvia, Estland og Litauen.

- Russland vil i løpet av få år ha en økt militær kapasitet til å kunne true NATO-forsterkninger fra de baltiske i tilfelle en alvorlig krise, heter det i rapporten.

FE regner det imidlertid ikke som sannsynlig at Russland har til hensikt å innlede en militær konfrontasjon verken med NATO eller Danmark. 

- Men Russland vil i de kommende år forbli en betydelig sikkerhetspolitisk utfordring for Vesten, NATO og Danmark, slås det fast i vurderingen.

Kan ta år før territorialkravene avgjøres

I rapporten omtales både danskenes og russernes territorialkrav i Arktis. Begge landene gjør - i tillegg til Canada - krav på mer av kontinentalsokkelen i Arktis. FN har en egen kommisjon som skal behandle kravene, og dansk etterretning tror avgjørelsene kan trekke ut i flere år - helt frem mot 2030.

- Det vil gi en lang periode hvor grensedragningen vil være uavklart, og hvor Danmark vil måtte forholde seg til russiske militære og politiske aktiviteter i et område som begge stater gjør krav på. 

Mer om danskenes territorialkrav finner du i artikkelen "Ingen kan eie Nordpolen", og i analysen "Hold hodet kaldt - Russland og Nordpolen".