Justisminister Kallmyr om Russland: Frykter ikke ny asylkrise på Storskog

Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr fikk se Norges grensegjerde på Storskog da han fikk en omvisning på grenseovergangsstedet mandag. Foto: Amund Trellevik
Forholdet til Russland er bra, og vi samarbeider godt, sier justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp). Han frykter ingen ny asylkrise på Storskog.

I løpet av noen intense høstuker i 2015 syklet det nesten 5.500 personer over den norsk-russiske grensen på Storskog og søkte asyl i Norge.

Jøran Kallmyr var da statssekretær i justisdepartementet, som måtte håndtere en situasjon på Storskog som var ute av kontroll. Loven ble blant annet endret slik at personer med lovlig opphold i Russland skulle sendes tilbake uten at asylsøknadene deres ble behandlet i Norge.

Kallmyr, nå minister med ansvar for justis og innvandring, var i dag tilbake i Kirkenes som vertskap for det såkalte Schengen grenseforum, der ni land som håndterer Schengens yttergrense på land møtes. Kallmyr benyttet anledningen til å besøke nettopp Norges yttergrense på Storskog.

Et vanskelig forhold

Den siste tiden har Norges forhold til Russland blitt satt på prøve flere ganger:

I Moskva er den tidligere grenseinspektøren Frode Berg dømt til 14 år for spionasje.

Russland har ved flere anledninger jammet GPS-signaler i Finnmark og Troms, noe som blant annet har rammet sivil flytrafikk.

Det russiske militæret har simulert angrep på Vardø.

Kallmyr har også fått kritikk for at han brukte en tale 8. mai til å snakke om «frihet mot sosialisme», en uttalelse som fikk den russiske ambassaden i Oslo til å reagere kraftig.

Kallmyr svarer slik på spørsmålet om hvordan han vurderer Norges forhold til Russland i dag:

 Vi har et godt forhold. Det er en nabo til oss. Og vi håndterer nabospørsmål på den måten vi skal, gjennom de formene vi skal gjøre det. Og så er det ting og tang som dukker opp, men det som har vært den store utfordringen har vært de store internasjonale spørsmålene som ikke angår naboforholdet mellom Russland og Norge.

Vil ikke kommentere GPS-jamming

– Hvor sikker er du på at det som skjedde høsten 2015, med asylkrisen på Storskog, ikke vil skje igjen?

 Det jeg er helt sikker på er at vi i dag er langt bedre forberedt. Så har vi også et godt samarbeid med russiske grensemyndigheter. Så jeg er temmelig sikker på at den tilstanden vi opplevde da vil vi ikke få oppleve igjen, sier Kallmyr.

 Norge har den siste tiden opplevd flere tilfeller av GPS-jamming i Finnmark og Troms. Hvordan håndterer norske myndigheter dette?

 Det er slik at man har et fokus på dette. Så er det PST som håndterer denne typer saker.

 Er det akseptabelt at Norge opplever GPS-jamming?

 Vårt forhold til Russland er det utenriksministeren som kommenterer, ikke justisministeren, så det spørsmålet må du stille til utenriksdepartementet.

 Men du, som leder av justissektoren, er det akseptabelt at dette forekommer på norsk jord?

 Det er slik at utenriksspørsmål blir besvart av utenriksministeren. Og dette er et utenriksspørsmål, sier Kallmyr.

Mener man bør takke Russland

– Du er i Kirkenes. I år skal Norge markere at det er 75 år siden Den røde arme og Sovjetunionen frigjorde Øst-Finnmark. Du har fått litt kritikk for en tale du holdt 8. mai der du ikke takket Sovjetunionen for frigjøringen av Øst-Finnmark. Sett i ettertid – er det noe du skulle ha sagt annerledes?

– Dette var en tale på frigjørings- og veterandagen, så det var mye mer enn selve frigjøringen vi snakket om. Men jeg takket alle som var med på å frigjøre Norge og som var med i kampen mot nazistene. Så er det alltid vanskelig i en slik tale å plukke ut hvem skal man takke spesielt. Det er ingen tvil om at Russland og Sovjetunionen fortjener en helt spesiell takk for deres innsats under Den andre verdenskrig. Men så var dette her en tale der vi sa takk til absolutt alle. Og så skal vi ha en egen markering her i Kirkenes for å takke dem spesielt for den innsatsen dem gjorde for Norge og frigjøringen av Øst-Finnmark.

– Forstår du de reaksjonene som er kommet, blant annet fra Den russiske ambassaden?

– Jeg tror nok det at hadde man hatt muligheten til å se hele talen i en sammenheng så hadde man fått en annen forståelse. Så ble et enkelt utdrag dratt ut i norsk media, og dermed satt man ikke med det hele bildet, sier Kallmyr.

 

Tags