Millioner i støtte til havforskning: - Forskning på havet, og det som er i havet, er kjempeviktig for at vi skal kunne utvikle oss fremover

Mørkvedbukta, Bodø. Foto: Hilde-Gunn Bye. 
Fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen var i Bodø tirsdag for å møte forskergruppa som står bak et helt nytt droneprosjekt. Prosjektet, som skal kartlegge tareskog og sjøgress ved bruk av droner, er et av flere prosjekter innen havforskning som nylig har fått støtte fra Forskningsrådet.

42 nye forsker- og innovasjonsprosjekter som ser på marine økosystemer, fiskeri og havbruk får støtte fra Forskningsrådet.

Et av dem er «Mapping of Algae and Seagrass using Spectral Imaging and Machine Learning». 

Skal kartlegge tareskog og sjøgress

Prosjektet som har til hensikt å kartlegge tare og sjøgress med hyperspektral avbildning fra droner får 8 millioner kroner i støtte, og er et samarbeidsprosjekt mellom UiT Norges Arktiske Universitet, Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og Nord Universitet. 

Tirsdag møtte fiskeriministeren forskere ved prosjektet fra UiT, avdeling Bodø. Sivertsen sier til High North News at han synes det er et spennende prosjekt. 

- Forskning er grunnlaget for den veksten og utviklinga vi skal ha. Norge er en havnasjon og da er forskning på havet, og det som er i havet, kjempeviktig for at vi skal kunne utvikle oss framover, både når det gjelder energi, alle de verdiene som skal skapes framover, og ikke minst mat.

- Et slikt prosjekt er et veldig godt bidrag og eksempel til å tilegne oss kunnskap som vi er avhengig av. Jeg er veldig spent på å se resultatet av det arbeidet de nå skal i gang med, sier Sivertsen. 

Fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen og prosjektleder Martin Skjelvareid. Foto: Hilde-Gunn Bye. 

Prosjektleder Martin Hansen Skjelvareid, ved Institutt for datateknikk og beregningsorienterte ingeniørfag, ved UiT, avdeling Bodø, sier til High North News at tareskog og sjøgress har viktig funksjoner. De produserer plantemateriale til en stor del av næringskjeden og skaper strukturer der andre fisk og dyr har startet livene sine. 

- Småyngel holder til der før de blir større og de gjør karbonfangst som andre skoger på land. Så denne typen vegetasjon har mange viktige funksjoner, men man vet mye mindre om den fordi den er mindre tilgjengelig enn vegetasjonen på landjorda.  
Han legger til at de nye midlene er til stor hjelp både når det gjelder tidsbesparing og ressurser, i kartleggingen og forskning på undervannsvegetasjonen.  

Det man gjør i dag er delvis å bruke dykkere, som har med seg kamera som man senker ned fra båt for å gjøre stikkprøver, mens en annen metode er å bruke et «droppkamera» som er et kamera som henger i en kabel og senkes ned fra båt, sier Skjelvareid, som påpeker at man ved disse metodene bare dekker noen små områder i løpet av en dag. Et annet alternativ er satellittbilder, men der igjen er det ganske dårlig oppløsning på det man kan få ut, sier han. 

- Tanken her er å bruke droner slik at man lett kan løfte et kamera opp og over den vegetasjonen man har lyst til å dekke. Man kan for eksempel dekke en fjord i løpet av en dag og kartlegge med god nøyaktighet hvor man har ulike typer vegetasjon. Hvis man gjør dette flere ganger, i løpet av flere år, kan man også se hvordan undervannsvegetasjonen endrer seg.

Spesialkamera 

Kameraet man har tenkt å bruke i den flyvende dronen i prosjektet er helt spesielt. Det kalles et hyperspektralt kamera og skal fange opp noe av det lyset som reflekteres opp igjen når sola treffer sjøbunnen. Fordelingen av lysintensitet kan si noe om vegetasjonens «helsestatus», og i motsetning til vanlige kameraer som gir informasjon om lysfordeling innenfor tre fargekanaler, grønt, rødt og blått, kan dette kameraet måle innenfor hundre til to hundre fargekanaler, påpeker Skjelvareid. 

- Hvert pixel har mer informasjon i seg og vi kan få ut mer informasjon i hvert bilde.

Prosjektet tar også i bruk en undervannsdrone.  Dronen som er under vann skal brukes mer som en erstatning for dykking, og brukes for «manuell» observasjon av vegetasjonen på havbunnen, sier Martin Skjelvareid.  Foto: Hilde-Gunn Bye.

Målet er å kunne finne mønstre mellom stikkprøvene man gjør og koble disse sammen med bilder fra over vannet gjennom å bruke maskinlærings-algoritmer. Så kan man fly og ta nye bilder igjen senere og kartlegge hvordan vegetasjonen har endret seg, som i en «tidsserie», sier Skjelvareid. 

FPV briller, «first person view», eller førstepersonsperspektiv. - For vår del vil brillene være til hjelp for å orientere seg og se at man avbilder rett område, selv om banen til dronen er forhåndsprogrammert, sier Martin Skjelvareid.  Foto: Hilde-Gunn Bye. 

Det var fantastisk god gjengivelse av omgivelsene, påpeker Geir-Inge Sivertsen.

- Kombinasjonen av ulik forskning, ulike teknologier, å kunne monitorere det som er under vann ved bruk av nye flygende farkoster som droner, er en effektiv måte å samle inn informasjon på, og det gir oss et mye bedre grunnlag for å kunne gjøre forskning raskere enn før, legger Sivertsen til. 

380 millioner kroner til havforskning

Tilsammen er dette en støtte på 380 millioner kroner til havforskning, ifølge en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet. 

Der står det også at «prosjektene skal utvikle kunnskap og løsninger som sikrer et rent og rikt hav i fremtiden. De vil legge grunnlag for en bærekraftig havforvaltning og bidra til at nye næringsmuligheter skapes.» 

– Vi ønsker å bidra med nye og gode løsninger til de internasjonale havspørsmålene. Havforskning er helt avgjørende for at Norge skal være ledende innen dette feltet, sier fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen i pressemeldingen.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: