Forskere skal kartlegge forurensning langs Russlands nordligste punkt

To norske forskere blir i sommer med hit, til nordspissen av Novaja Semlja, på felles russisk-norsk tokt for å kartlegge avfall til havs. Foto: I. Mizin, Russkaja Arktika
Et norsk-russisk forskningsprosjekt skal kartlegge plastavfall langs kysten av Novaja Semlja. Dokumentasjon om hva som finnes av avfall så langt nord finnes ikke, og sommerens tokt kan gi unik kunnskap om forsøpling i denne delen av Arktis.

For første gang skal et norsk-russisk forskningsprosjekt se nærmere på hvilke konsekvenser forsøplingen får for de nordlige havområdene rundt Novaja Semlja i Russland.

Det finnes lite tilgjengelig forskningsmateriale på hvordan søppel i havet påvirker disse utilgjengelige områdene i russisk del av Arktis.

To ansatte fra bedriften Salt, som siden oppstart i 2010 er blitt et av Norges ledende fagmiljøer på bekjempelse av forurensning til havs, blir med på et russiske forskningsfartøyet som i august setter kurs for nordspissen av Novaja Semlja på 77 grader nord.

– Vi ønsker å finne ut hvordan søppel transporteres og hvor det ender opp. Dette prosjektet gir oss muligheten til å undersøke kystlinjene både ut mot Barentshavet, men også Karahavet, sier Kjersti Eline Tønnessen Busch, daglig leder i Salt.

Kjersti Eline Tønnessen Busch, daglig leder i Salt. Foto: Espen Mortensen

Novaja Semlja

Novaja Semlja, eller Nytt land på norsk, er en russisk øygruppe i Nordishavet. De to hovedøyene, Ostrov Severnij og Ostrov Jusjnij danner et geografisk skille mellom Barentshavet og Karahavet.

Området var trolig kjent for jegere fra Novgorod allerede på 1000-tallet, men den geografiske oppdagelsen skjedde på 1500-tallet.

Under Sovjet-tiden ble området brukt til en rekke atomprøvesprengninger. I dag bor i det i overkant av 2.500 mennesker på Novaja Semlja. Flesteparten av dem i det administrative senteret Belusja Guba på sørvest-spissen av øya.

Kilder: Russkaja Arktika og Wikipedia

Et spesielt sted

Det har tatt tid å få på plass alle tillatelser og godkjenninger for at utenlandske forskere også kunne delta på toktet. Novaja Semlja, direkte oversatt til Nytt land, ble fra 1955 brukt til atomprøvesprengninger av Sovjetunionen.

I dag bygger Russland opp sitt militære nærvær på Novaja Semlja, i hovedsak rundt den eneste permanente bosettingen Belusja Guba sørvest på den sørlige øya.

Forskningstoktet som Salt blir med på skal gå helt til nordspissen av Novaja Semlja, der Russland i dag har opprettet en nasjonalpark.

Toktet er en del av prosjektet Malinor (Mapping marine litter in the Norwegian and Russian arctic seas), finansiert av Norges forskningsråd. Fra norsk side er arbeidet ledet av Akvaplan-niva.

– Vi er godt kjent med hvordan plastforurensingen ser ut langs kysten av Finnmark og rundt Svalbard. Det er store mengder søppel langs kysten vår, og det kan se ut til at mengdene marin søppel er større i Nord-Norge enn langs sørlandskysten. Mye av dette kommer fra fiskeriene, noe som er naturlig siden det er en stor fiskeriaktivitet i disse områdene. Men mye av dette søppelet kunne også vært unngått. Og ved å dokumentere det man finner, ser man også årsaken til at det havner der – og hvor det stammer fra. Det gjør at vi kan adressere problemet, sier Busch.

Det er i dag ingen grunn til å tro at det finnes områder på jorda som er helt fri for forurensning
Kjersti Elise Tønnessen Busch, daglig leder Salt

– Dette er et område som er veldig lite studert. Det gir oss anledning til å se hvordan naturen er påvirket. Fra andre utilgjengelige områder, som nord på Svalbard, finner vi store mengder avfall. I Arktis er det utført to studier som viser svært høye konsentrasjoner av mikroplast i sjøis. Nå skal vi se etter makroplast, og vi er spente på hva vi finner.

– Hva kan man forvente i etterkant av et slikt tokt?

– Vi er usikre på hvor mye data vi sitter igjen med. Det er litt avhengig av hvor vi kommer til. Vi har en plan for hva vi ønsker å gjøre, men er også opportunistiske. Våre russiske partnere har vært i området i mange år. Men vi håper at vi får gode data som kan publiseres i vitenskapelige tidsskrifter. Dette er et såpass utilgjengelig område av verden at disse dataene vil være nyttige for flere enn kun oss, sier Busch.

– Den konsentrasjonen av mikroplast i isen nord for Svalbard forteller oss noe om at den plastforurensningen vi vet eksisterer har spredt seg til de mest utilgjengelige delene av jordkloden. Det er i dag ingen grunn til å tro at det finnes områder på jorda som er helt fri for forurensning, sier Busch.

Turister er i land i nasjonalparken på Novaja Semlja. Det er i dette området det norsk-russiske forskertoktet skal undersøke for marin avfall. Foto: V. Kuznetsov, Russkaja Arktika

Forventer fiskeriavfall

Forskerne skal gå i land på tilfeldige steder langs kysten av Novaja Semlja, både strender, bratte klipper og steinurer, for å identifisere søppel. Mye av den marine forsøplingen beskriver Busch som «kortreist», i den forstand at den ikke blir fraktet over store avstander. Derfor er det også ventet at man vil finne resultater av fiskeriene i Barentshavet langs strendene av Novaja Semlja.

På østsiden, mot Karahavet, er forskerne mer spent på hva de vil finne.

– Jeg tror kanskje at vi vil finne avfall som kommer fra land eller russiske elver, men jeg tør ikke gjette på det nå, sier Busch, som understreker at det er stor interesse globalt for å gjøre noe med marin forsøpling.

– Alle er tjent med at vi får bukt med dette problemet. Dette er et tema som er synlig og mange er engasjerte i. Men det finnes så uendelig mange utslipp i hele verden at vi må ned på enkeltmennesker og bedrifter for å sørge for at vi får stoppet utslippene, sier Busch.

Søppelproblematikken til havs har også ført til en stor endring i hvordan mennesker forholder seg til plastavfall sammenlignet med for noen tiår siden.

– Jeg tror, basert på intervjuer og samtaler jeg har med fiskere, at det er skjedd en stor holdningsendring de siste årene. Taustumper høres helt uskyldig ut, men utgjør likevel halvparten av havsøppelet vi finner langs Finnmark og Svalbard. Tidligere var det helt vanlig at man spylte dekket på båten rent. I dag feier man dekket før det spyles. Slike rutineendringer har mye å si.

Det er vakkert på Novaja Semlja. Forskerne er spente på hvilke type marin avfall de finner på toktet langs kysten her i august. Funnene vil kunne fortelle mye om de store avfallsproblemene som finnes i havene i nord. Foto: A. Krasnov, Russkaja Arktika

Tags