Etter dialogen: Ryddesjauen må tas før ungdommen flytter inn

Etter en lang hjemmealenefest for voksne, trengs en kraftig rundvask før neste generasjon nordboere overtar styringen.

Jeg har nettopp forlatt arenaen etter to dager som deltaker, journalist og debattleder på konferansen High North Dialogue i Bodø. De som mener det er gått inflasjon i nordområdekonferanser har sikkert noen poeng, uten at jeg nødvendigvis trenger å være enig. Konferansearenaene som har et stort geografisk spenn, har også forskjellig innretning, og utfyller hverandre snarere enn å konkurrere.

Sikkerhetspolitikk

High North Dialogue skiller seg ut ved å være spesielt rettet mot de unge, mot de som skal overta styringa i åtte arktiske stater. Det preger både programmet, deltakerne og de mange debattene. Her møter dagens toppledere de som står på terskelen til å overta.

De møtes i en tid preget av usikkerhet i kombinasjon med store muligheter.

Usikkerheten knytter seg først og fremst til den sikkerhetspolitiske situasjonen, klimautfordringene og en stadig eldre og etter hvert synkende befolkning.

Arktis beskrives fortsatt av de involverte statene som et lavspenningsområde, men som statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet sa det i møtet med ambassadører fra blant annet Russland og USA: Vi kan ikke ta det for gitt.

Eller som den amerikanske ambassadøren, Kenneth J. Braithwaite, svarte da jeg spurte ham om Arktis fortsatt var et lavspenningsområde:

- Vi vurderer ikke Russland som en trussel, men som en bekymring.

Omtrent samtidig som disse ordene falt, tok NATOs generalsekretær, tidligere statsminister Jens Stoltenberg, med seg den samme bekymringen inn i den amerikanske Kongressen. Med Russlands påståtte brudd på avtalen som begrenser produksjon og bruk av atomraketter som hovedbegrunnelse, ble Stoltenberg gjentatte ganger avbrutt av amerikansk applaus da han fortsatte å presse NATOs nasjonale forsvarsutgifter opp.

I Arktis er det likevel fortsatt dialogen som skal spille hovedrollen.

Klimatrusselen

Men om dialog er det som skal til for å beholde Arktis som et fredelig område, er dialog på langt nær nok når det gjelder klimatrusselen, skal vi tro den oppvoksende slekt. Dialogen må erstattes av handling.

Derfor er det her ryddesjauen må starte. For i likhet med klima, er mangelen på folk den store utfordring i nordområdene.

Arktis må rett og slettes ryddes for å bli et attraktivt sted hvor flere ungdommer vil bosette seg. Det holder ikke lenger med fargerike beskrivelser av den lykke som følger et liv i nord, fra oss som allerede er frelst, og i tillegg velsignet med en god porsjon overbærende velvilje overfor de klimatiske endringene som skjer rundt oss.

Næringslivet i nord er så absolutt i ferd med å ta den nødvendige omstillingen inn over seg, men fortsatt er det i alt for høy grad beslutninger fra sør som blir retningsgivende.

– Virkemiddelutviklingen foregår gjerne i sør, men er den tilpasset den nordlige landsdelen, spurte dekan Erlend Bullvåg ved Handelshøyskolen ved Nord Universitet, etter å ha pøst ut tall og statistikker som viser potensialet i det internasjonale nord.

Erlend Bullvåg kunne trygt ha sløyfet spørsmålstegnet.