Gammel konflikt har blusset opp igjen Et 30 år gammelt kompromiss slår sprekker og skaper friksjoner mellom USA og Canada

Dette kartet viser Russlands lange arktiske kystlinje, og den nordlige sjøruten, Nordøst- og Nordvestpassasjen. (Illustrasjon: Susie Harder/Arctic Council/Arctic marine shipping assessment/Wikimedia commons)
I flere tiår har USA og Canada vært enige om å være uenige om hvem som har rettighetene til Nordvestpassasjen. Men kompromisset fra 1988 har slått sprekker.

Debatten er igjen aktualisert etter at den amerikanske marinen i desember 2018 i en kunngjøring påberopte seg navigasjonsfrihet for shippingoppdrag som går gjennom arktiske farvann.

Richard V. Spencer, sjefen for det amerikanske sjøforsvaret, sier at årsaken til det er at USA risikerer å havne i bakevja etter det han overfor The Washington Times beskriver som «stadig mer provoserende bevegelser fra den russiske flåten , i det som kan være jakten på kontroll over det som kan være klodens siste store uutnyttede region».

Uenige om lovverk

USA mener altså at disse områdene er underlagt internasjonal lov og at de dermed har transittrettigheter i henhold til havloven. Men dette faller ikke i god jord hos canadierne.

Så sent som under High North Dialogue i Bodø forrige uke, gjorde  P. Whitney Lackenbauer, som er professor og forskningsleder ved Trent University, det klinkende klart at canadiske myndigheter ikke vil akseptere at amerikanerne tar seg til rette i deres farvann.

P. Whitney Lackenbauer, som er professor og forskningsleder ved Trent University, det klinkende klart at canadiske myndigheter ikke vil akseptere at amerikanerne tar seg til rette i deres farvann. (Foto: Malte Humpert)

- Det er uklart om disse oppdragene vil bli gjennomført for å hevde transittrettigheter gjennom Nordvestpassasjen (Canada) eller Den nordlige sjøruten (Russland). Men både Canada og Russland vurderer at disse stredene er underlagt deres fulle suverenitet, uten transittrettigheter, understreket han overfor deltakerne på foredraget Arctic Security Perceptions. 

Synet bekreftes av det canadiske utenriksdepartementet, Global Affairs Canada, som i en uttalelse til High North News skriver: 

- Canada er fortsatt forpliktet til å utøve full grad av våre rettigheter og suverenitet over våre territorier og våre arktiske farvann, inkludert Nordvestpassasjen. 

Frykter diplomatisk krise

Lackenbauers uttalelser kom som en respons på betraktninger fra Mead Treadwell, som var guvernør i Alaska mellom 2010 og 2014. Treawell beskrev olje & gass, shipping og militære spørsmål som «de tre elefantene» i rommet.

- Disse tre temaene er nærmest fraværende i den arktiske debatten, sa han.

Mead Treadwell, som var guvernør i Alaska mellom 2010 og 2014, beskrev olje & gass, shipping og militære spørsmål som «de tre elefantene» i rommet under High North Dialogue i Bodø 

Dette fikk Lackenbauer til å tenne på alle pluggene:

- Den amerikanske strategien er som å holde hånda over den store røde knappen, sa han og frykter den potensielt kan få store konsekvenser.

- Dersom USA påberoper seg en fri navigasjonsreise gjennom Canadas arktiske farvann, vil dette skape enorm politisk friksjon mellom våre to land. Og ikke minst; hvis USAs flåte skulle gjennomføre en fri navigasjonsreise gjennom Den nordlige sjøruten, kan Russland se dette som en krigshandling som kan få alvorlige diplomatiske konsekvenser og destabilisere Arktiske forhold.

Global Affairs Canada beskriver derimot forsvars- og sikkerhetsforholdet mellom Canada og USA som langvarige, godt forankrede og svært vellykkede.

- Nærheten i Canada og USAs forsvarspartnerskap gir begge land større trygghet enn det som kan oppnås individuelt, heter det i uttalelsen fra utenriksdepartementet. 

En gammel disputt

Som nevnt er debatten om Nordvestpassasjen langt fra ny. Og det er nødvendig å gå lagt tilbake i tid for å forstå hvorfor debatten nå har flerret opp igjen.

Nordvestpassasjen er en forholdsvis kronglete farvei som går gjennom canadisk farvann, men som likevel er den kjappeste og mest effektive måten å komme seg fra Atlanterhavet til Stillehavet.

Allerede på 50-60-tallet hevdet USA at passasjen må regnes som et internasjonalt stred i henhold til havrettstraktaten. Mens Canada på sin side argumenterte med at fordi ruten aldri aktivt hadde vært i bruk, at den ikke kunne hevdes på lik linje som for eksempel Suezkanalen eller Panamakanalen – der hvem som helst kan passere. De betrakter Nordvestpassasjen som canadisk med interne restriksjoner.

USA ønsker fri ferdsel fordi det bygger opp under selve prinsippet om fri internasjonal handel, som USAs makt og styrke er tuftet på, og de er villige til å strekke seg langt for å opprettholde dette prinsippet.

Men Canada frykter at ved å åpne opp, vil de miste kontrollen over det som skjer i Nordområdene.

Nordvestpassasjen er en forholdsvis kronglete farvei som går gjennom canadisk farvann, men som likevel er den kjappeste og mest effektive måten å komme seg fra Atlanterhavet til Stillehavet. 

USA har ved flere anledninger vist at de ikke forholder seg til canadisk lov. Senest i 1985 da de sendte isbryteren Polar Sea gjennom Nordvestpassasjen, uten å be om lov, noe som skapte diplomatiske sjokkbølger på begge sider.

Tvisten ble så stor at den ble var på agendaen da den amerikanske presidenten, Ronald Reagan, og den canadiske statsministeren Brian Mulroney møttes i Ottawa i 1987 – mer enn ett år senere.

Det ble et møte mellom venner, begge med irsk opphav, oppsummeres det i en artikkel på priorg.com. Et møte som sies å være opphavet til kompromisset som kom året etterpå. Et kompromiss som innebar at amerikanerne alltid skal be om lov før de passerer nordvestpassasjen, men at canadierne alltid skal si ja.

Skaper usikkerhet

- De ble enige om å være uenige, oppsummerer Andreas Østhagen, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og Nord universitet, som har forsket mye på den geopolitiske situasjonen i Arktis.

Og sier kompromisset i all hovedsak har blitt respektert siden.

Men siden den gang har situasjonen endret seg dramatisk. På grunn av klimaforandringene og issmelting, har Nordvestpassasjen blitt tilgjengelig for flere enn isbrytere. Og antall skip som har passert har økt fra 11 i 1988 til 47 i 2016, ifølge den canadiske kystvakta.  

Østhagen synes ikke uttalelsene fra den amerikanske marinen er veldig sjokkerende i seg selv, fordi det er en overordnet trend i tiden at «alle» vil være tilstede i Arktis.

- Men problemet er at amerikanerne ikke har uttalt hvilket mål og hvilken mening disse operasjonene skal ha. Og, ikke minst, hvor de skal gå og hvem de er myntet på, sier han.

Han viser til lignende operasjoner andre steder i verden, der målet kan være å bekjempe pirater eller vise seg fram for kineserne.

Så hva kan være årsakene til at det ikke kommer noen detaljer om mål og mening med operasjonene i Arktis?

Andreas Østhagen. Photo: Malte Humpert

- Det konspiratoriske svaret er at uttalelsen er et middel for å nå et mål. Et mål som kan være å skape usikkerhet. En annen forklaring kan være at de virkelig ikke har en konkret plan, eller at uttalelsens henger sammen med manglende forståelse for situasjonen, kompleksitetene i Nordområdene og sensitiviteten i forholdet til Canada.

Han mener begge teorier kan passe godt med det politiske landskapet man lever i  USA i dag. Med en strategi som setter «America first» og virker litt hard utad.

Provokasjon?

P. Whitey Lackenbauers frykt støttes av flere. «Det er et høyt spill på mange fronter om hvem som skal ha kontrollen over de nye og kommersielle russiske og canadiske handelsrutene, som inntil nylig var dekket av is» uttaler eksperter som The Washington Times har snakket med.

Gunhild Hoogensen Gjørv, som er professor ved UiT, Norges arktiske universitet, sa under paneldebatten på High North Dialogue at hun mener det er på høy tid å legge kortene på bordet og snakke høyt om militariseringen man ser i nord.

Mens Ingrid Medby, som har forsket på de ulike landenes arktiske identitet, frykter at for mye snakk om trusselbildet, for eksempel gjennom Nato, vil virke mot sin hensikt og potensielt bli tolket som en trussel i seg selv.

Andreas Østhagen vil imidlertid ikke gå så langt som Lackenbauer og kalle det en provokasjon.

- Foreløpig tolker jeg det som en advarsel. Men en eventuell gjennomføring vil være en provokasjon. Og dette vi ser nå, kan være starten en prosess med å vekke en sovende hund, avslutter han.

"USA vil fortsette å fremme internasjonalt samarbeid"

Den amerikanske ambassaden i Oslo skriver følgende i en kommentar til High North News: 

"USA er forpliktet til å bevare Arktis som et område uten konflikt, hvor nasjoner tar ansvar og utøver sine rettigheter og friheter i samsvar med folkeretten. Regionen har en lang tradisjon for internasjonalt samarbeid, slik det fremgår av arbeid til Arktisk Råd. Med Arktisk råd som den primære mekanismen vil USA fortsette å fremme internasjonalt samarbeid og felles interesser gjennom sin tilstedeværelse og engasjement i regionen".

Fra venstre: Ingrid Medby, som har forsket på de ulike landenes arktiske identitet, Gunhild Hoogensen Gjørv, som er professor ved UiT, Norges arktiske universitet og P. Whitney Lackenbauer. 

Tags

Nyhetsbrev

Få høydepunkter fra nord hver uke: