En epoke er snart over for direktør Frode Mellemvik ved Nordområdesenteret

Direktør og professor Frode Mellemvik (70) trer 1. juni av som leder for Nordområdesenteret etter 17 år i rollen. Med det er en epoke over for den engasjerte og målrettede direktøren, som av mange regnes som en bauta og pionér innenfor nordområdesamarbeid.

– Tiden som leder ved Nordområdesenteret har vært veldig spennende. Dette er en av de mest interessante arbeidsplassene etter min mening. Det er så mye som skjer! sier Mellemvik på sitt sedvanlige entusiastiske vis i et intervju med High North News. 

Nå søkes en ny leder for det internasjonale senteret, som av Nord universitet blir beskrevet som et av de mest spennende forsknings-, utdannings- og formidlingssentrene i landsdelen. Søknadsfrist er satt til 20. juni.

Den nye lederen skal ta senteret videre i en tid hvor interessen for Arktis og nordområdene stadig øker, og nye muligheter og utfordringer kommer på banen. 

– Den sikkerhetspolitiske dimensjonen blir stadig viktigere i nord. Og selv om vi ikke jobber spesifikt med dette, er vi opptatt av hvordan sikkerhetspolitikken påvirker næringslivet og samfunnsutviklingen i nordområdene, forteller Mellemvik. 

Å gripe mulighetene

Mellemvik mener den som skal overta får et svært spennende arbeid med å følge utviklingen, og han utdyper hvordan man som leder for Nordområdesenteret må gripe mulighetene: 

– I økonomien prater vi om "vinduet i markedet". Altså, når det er et åpent vindu i markedet, må man være der. Det er viktig å være tett på de relevante aktørene og forstå hvordan ting utvikler seg. Og når endringene kommer er det viktig at vi forstår hva dette vil bety for næringslivet i nord og hvilke muligheter som kan skapes, sier han.

Fokuset på Russland

Og perioden fra senterets oppstart og fram til nå har nettopp vært preget av store endringer som har gitt både muligheter og utfordringer. 

Mellemvik var sentral i oppbyggingen av Nordområdesenteret, som formelt ble åpnet i 2007 av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre. Etableringen fant sted samtidig som nordområdene rullet mer og mer opp på den nasjonale dagsordenen.  

Gjennom 2000-tallet ble nordområdemeldinger og strategier lansert, og nordområdesatsingen begynte å ta form. Russland, olje- og gassvirksomhet i Barentshavet, mineralvirksomhet og fiskeri sto sentralt. 

– Det var en sterk utvikling og på denne tiden kom vi inn. Ideen med senteret var å utvikle og formidle kunnskap om næringslivets og samfunnets muligheter i nordområdene. 

Og fokuset på nord ble stadig sterkere, forteller Mellemvik og utdyper at relasjonen til Russland og mulighetene for næringslivsaktivitet og samarbeid over grensene på denne tiden ble sett på med stor interesse.  

– Så kom endringene i 2014 som kompliserte arbeidet da Russland annekterte Krim-halvøya. Og nå er samarbeidet fryst. Ettersom vi har jobbet mye opp mot naboen i øst er det klart at dette er krevende. Samtidig ser vi også åpninger. Vi har blant annet utviklet et sterkt samarbeid mot USA, herunder med universitetet i Anchorage i Alaska og med Harvard University i Massachusetts.

Mellemvik trekker også fram senterets relasjon til Ukraina. Nordområdesenteret har lenge samarbeidet med ukrainske organisasjoner om omskolering av ukrainske offiserer, og har utviklet samarbeid med flere ukrainske universiteter. 

– Samarbeidet med Ukraina og fokuset på næringslivsdimensjonen mellom Norge og Ukraina er veldig viktig for oss. 

Flere store milepæler

Hva har utmerket seg i din tid som leder for Nordområdesenteret? 

– Selve etableringeren av senteret i 2007, som ble drevet fram av offentlige myndigheter og næringslivet, er en stor milepæl i seg selv.

På denne tiden gikk Mellemvik fra å være rektor ved det som da var Høgskolen i Bodø til å bli direktør. Han sier visjonen med senteret var å kunne bli en pilar. Den dag i dag regnes også Nordområdesenteret som en viktig del av universitetets nordområdeprofil. 

– Det finnes ikke mange slike senter som får sin bevilgning gjennom en beslutning i Stortinget. Regjeringer på begge sider av de politiske fløyene har støttet opp om dette og bevilget finansiering. Også basisfinansieringene vi har fått har vært store milepæler, ettersom de har fundamentert mye av det vi har, og det har gjort oss mer solide, fortsetter han. 

Direktøren trekker også fram etableringen av High North News som en stor begivenhet. Den uavhengige, internasjonale nettavisen fyller ti år i år og redaksjonen har siden oppstart holdt til i Nordområdesenterets lokaler. 

– Å være raskt ute med hva som skjer i nordområdene og at folk kan lese om dette i en avis med høy kvalitet har betydd mye. Få aviser har nordområdene som et fokusområde og det at vi klarte å bygge denne kommunikasjonsøylen anser jeg som en stor milepæl. 

– I tillegg er hvert prosjekt vi har fått, er hver High North Dialogue-konferanse, og uteksaminering og disputas til personer knyttet til senteret store begivenheter, presiserer Mellemvik.

Blikk mot USA, Asia og EU

Hva mener du blir viktig for senteret framover?

– For senteret blir det veldig viktig å få til store og gode forskningsprosjekter og at senteret fortsetter å utvikle kompetanse som er relevant. Relasjonen til EU blir særdeles viktig. Det gjør også samarbeidet med USA og Norden. I tillegg har vi også rettet blikket mot Asia, der blant annet India stadig viser økt interesse for nordområdene.

Mellemvik sier fokuset til den nye lederen naturligvis må ligge på de tre hovedområdene til senteret; forskning, utdanning og kommunikasjon, men presiserer samtidig at rollen også innehar store mulighetsrom. 

– En viktig oppgave handler om å fortolke hva som er vesentlig for næringslivet og samfunnet i nord, og hvor det blir viktig for senteret å legge inn en innsats. På denne måten kan nye muligheter skapes. Den nye personen som kommer inn vil nok stortrives med å få til dette, sier han entusiastisk. 

Vi gjør oppmerksom på at High North News er en uavhengig nettavis utgitt av Nordområdesenteret ved Nord universitet.