E-tjenesten: Russisk styrkeoppbygging i nord fortsetter

Sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste, generalløytnant Morten Haga Lunde, la frem trusselrapporten Fokus 2019 i dag. Russisk oppbygging i nord, både militært og sivilt, kommer til å fortsette, heter det blant annet i rapporten. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret).
Sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste, generalløytnant Morten Haga Lunde, la frem trusselrapporten Fokus 2019 i dag. Russisk oppbygging i nord, både militært og sivilt, kommer til å fortsette, heter det blant annet i rapporten. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret).
Den militære etterretningstjenestens rapport Fokus 2019 slår fast at Russlands nærvær i Arktis er betraktelig styrket, og at den utviklingen fortsetter.

E-tjenesten leverer hvert år sin åpne trusselvurdering til forsvarsministeren, og årets utgave av Fokusrapporten bekymrer forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Han mener verden er på vei inn i en langt mer ustabil sikkerhetspolitisk enn på veldig lenge, og mye i etterretningstjenestens rapport underbygger Bakke-Jensens engstelse.

Russland ser to trusler

I et stort kapittel om Arktis slår E-tjenesten fast at Russland ser to store trusler mot sin egen sikkerhet:

Russlands nærvær i Arktis er betraktelig styrket de siste årene, og utviklingen er ventet å fortsette. Den sivile tilstedeværelsen har økt, men tydeligst er utviklingen av den russiske militærmakten, som er høyt prioritert i Kreml.

Denne utviklingen, og militærmaktens mer aktive opptreden i Nordområdene, kan ikke ses atskilt fra russisk sikkerhetstenkning. Russland ser to overskyggende, langsiktige militære trusler: kampen om naturressurser og trusler mot strategisk stabilitet.

Norge er mindre Russlandvennlig

Fokus-2019 peker på at Norge oppfattes som mindre vennligstilt overfor Russland, og at dette bidrar til at russisk retorikk mot Norge har blitt skarpere.

Fra Russlands side oppfattes Norge som en pådriver for økt alliert aktivitet i Nordområdene. Det resulterer i økt påvirkningsaktivitet. Den russiske militærmakten har gjennom aktiviteten i regionen begynt å signalisere russisk misnøye tydeligere, heter det i rapporten.

Videre peker etterretningstjenesten på at "Russiske påvirkningsforsøk rettet mot å undergrave politiske prosesser og øke polariseringen i Europa og NATO fortsetter", og at denne adferden fra russisk side ikke lar seg påvirke av at den avsløres. Imidlertid ser man at adferden endres og utvikles.

Militærmaktens aktivitet i Arktis dreies mot at Russland mer aktivt signaliserer misnøye.

Jamming truer også sivil luftfart

"Jamming" gir særlig grunn til bekymring. Senest i forbindelse med den allierte øvelsen Trident Juncture høsten 2018, ble det registrert flere tilfeller av GPS-utfall som påvirket norsk og alliert luftfart.

Dette representerer ikke bare en ny utfordring for norsk og alliert øvingsaktivitet. Jamming er også en trussel mot sivil luftfart i fredstid. Den skisserte utviklingen vil fortsette, og gjennom våpenprogrammet for perioden fram til 2027 vil russisk evne til sektorovergripende maktprojeksjon i fred, krise og krig øke.

Jamming av radiosignaler påvirket både norsk og alliert luftfart under øvelsen "Trident Juncture" i 2018. Det er også en trussel mot sivil luftfart, skriver e-tjenesten. (Foto: Hanne Hernes/Forsvaret).
Jamming av radiosignaler påvirket både norsk og alliert luftfart under øvelsen "Trident Juncture" i 2018. Det er også en trussel mot sivil luftfart, skriver e-tjenesten. (Foto: Hanne Hernes/Forsvaret).

Også Kina opererer i nord

Det er ikke bare Russland som står for utfordringene mot norsk sikkerhet i nordområdene. Også Kina driver sine etterretningsoperasjoner mer målrettet, koordinert og effektivt, sies det i rapporten.

Det pekes på at det er Norges nærhet til Arktis og nordområdene som gjør at Norge er et ettertraktet etterretningsmål.

Russisk nasjonal kontroll

For Russland er de arktiske områdene av avgjørende økonomisk og politisk betydning, og det er mot dette bakteppet man må se den russiske aktiviteten i nord.

Den russiske sikkerhetsstrategien forutsetter at Arktis vil være et fokusområde i en konflikt om naturressurser.

I dag står Arktis for rundt 15 prosent av russisk brutto nasjonalprodukt og rundt 20 prosent av all russisk eksport. Russiske myndigheter ser på energiressursene i Arktis som en bærebjelke i økonomien. Nasjonal kontroll er derfor en forutsetning.

Raske militære forflytninger

Russland har modernisert og styrket sine militære kapasiteter for å sikre en tidlig varslingsevne og bedre kontroll av sine nære havområder, og landet har vist at det kan samle militære styrker hvor som helst på russisk territorium i løpet av kort tid.

Nordflåtens militære yteevne kan derfor ikke forstås isolert, fordi de raskt kan motta forsterkning fra andre militærdistrikter.

Fordeling kan skape problemer

Sikkerhetsrapporten fra etterretningen gjennomgår alle de ulike tiltakene på russisk militær side i nord, og spår noen praktiske problemer for Russland. I motsetning til tidligere, så skal pengene som går til sikkerhetstiltakene i Russland fordeles omtrent likt mellom forsvarsgrenene, heter det.

Det innebærer å gå bort fra en ensidig vektlegging av direkte militær storkonflikt, til mer asymmetrisk, indirekte og sammensatt bruk av virkemidler. Russisk militær aktivitet i nord vil i stigende grad måtte ses i lys av russisk militær aktivitet i andre områder, både i og utenfor Russland.

På samme måte kan utviklingen og aktiviteten i andre områder få konsekvenser for situasjonen i norske nærområder. Russland tar grep for bedre styring av Arktis-politikken….

…En rekke praktiske utfordringer kan imidlertid bety at koordineringsutfordringene vil fortsette også etter 2019. Utbyggingen i regionen hemmes av vestlige sanksjoner og den finansielle situasjonen i Russland, og Kreml vender seg i større grad mot Kina for økonomisk støtte.

-

For eksempel har tre visestatsministre på hver sin måte et lederansvar for utviklingen av russisk Arktis. I tillegg er det flere statlige prosjektkontorer og kommisjoner med delvis overlappende formål. Koordineringsutfordringene som preger russisk Arktis-politikk vil derfor sannsynligvis fortsette også etter 2019.

Yamal LNG pekes på som et prosjekt Russland har klart å gjennomføre i Arktis ved hjelp av utenlandske investeringer. Her er Kina tungt inne med penger. (Skjermdump fra Yamal LNGs hjemmeside)
Yamal LNG pekes på som et prosjekt Russland har klart å gjennomføre i Arktis ved hjelp av utenlandske investeringer. Her er Kina tungt inne med penger. (Skjermdump fra Yamal LNGs hjemmeside)

Litt russisk skepsis til Kina

Fokusrapporten understreker flere steder Kinas betydning for fortsatt russisk økonomisk utvikling. Blant annet trekker man frem Yamal LNG-prosjektet som et eksempel på et prosjekt som er gjennomført med utenlandske investeringer – med Kina som er stor økonomisk bidragsyter.

Etterretningstjenesten mener Kinas investeringer i stor grad er politisk motivert – for å forsøke å sikre seg deltagelse i flere arktiske prosjekter. Russlands behov for nasjonal kontroll over naturressursene i nord gjør imidlertid at Russiske myndigheter er litt splittet i synet på økt engasjement fra andre stater i Arktis, heter det i den ferske rapporten fra norsk etterretningstjeneste.

 

Tags