- Det største laksepotensialet er helt klart i nord
Salmon industry founder Tarald Sivertsen from Steigen argues that the name change from ‘fisheries’ to ‘seafood’ has changed the scent of the industry and brought about a positive change. (Photo: Christine Karijord)
- Det er de som er mest innovativ, de som tilegner seg kunnskapen med hensyn til villkårene som settes og som har best omdømme som får størst vekst i framtiden, sier Laksegründer Tarald Sivertsen (57).
- Det er de som er mest innovative, de som tilegner seg kunnskapen med hensyn til villkårene som settes og som har best omdømme som får størst vekst i framtiden, sier Laksegründer Tarald Sivertsen (57).
Settingen er Lyrting i Stormen Bilbliotek i Bodø, tema er kampen om laksen, konfliktene som raser mellom oppdrettslaks og villaks, forskningen som blir gjort for å løse miljøutfordringen i elver og fjorder – forholdet mellom makt, sannhetssøken, og om forskningen som blir gjort fører til en kunnskapsbasert debatt eller bare bråk om Norges viktigste framtidige næring.
- Det er kunnskapsbasert forskning som har gjort næringen til det den er i Norge i dag. Den er jevnt fordelt over hele landet, men potensialet er helt klart i nord. Hvis det var like mye lakseoppdrett i Nordland, Troms og Finnmark som det er i Hordaland, så ville vi mer enn doble lakseproduksjonen i Norge. Vi har plass, et gull vi har muligheten til å utvikle, sier Sivertsen.
Sammen med Ketil Eiane, dekan ved Fakultetet for biovitenskap og akvakultur ved Nord Universitet, Matthias Kaiser, instituttleder ved Senter for vitenskapsfilosofi ved Universitetet i Bergen, Norunn Myklebust, administrerende direktør ved Norsk institutt for naturforskning og Lisbeth Berg-Hansen, tidligere Fiskeri- og kystminister (Ap) var han i Bodø før å delta i paneldebatt.
Norunn Myklebust, administrerende direktør ved Norsk institutt for naturforskning fortalte om en krevende forskerrolle mellom hav, fiskeri, naturressurser og konflikter. - Det går ei kule varmt jevnt og trutt. Vi ønsker å være med og lete etter løsninger, men det er ikke alltid like enkelt å komme inn på dette markedet, sa hun under lytringen i Stormen Bibliotek i Bodø. (Foto: Christine Karijord)
Utfordring
Utfordringen i næringen er stor. Det har den vært så lenge den har eksistert, både når det gjelder økonomi, dyrevelferd og miljøavtrykk. På kort sikt er det lakselusa, et stort miljøproblem for villaksen som også stopper volumveksten i næringen. Et annet er kjennskapen til det å drive oppdrett på krevende lokaliteter som er mer værutsatt, som vil kreve ny maritim kompetanse og ny innovativ teknologi. For det er krevende å drive oppdrett langt nord.
- Likevel er hovedutfordringen at vi kommer i takt med samfunnet, at vi leverer tilbake til samfunnet gjennom bærekraftig produksjon og arbeidsplasser. At vi får aksept, lager våre egne produkter, skaper og tar vår andel ansvar. Næringen må være positiv og berike lokalsamfunnet. Skal vi få bygge denne næringen større, og få tilgang til så stor del av naturressursene, så må vi være kreative. Da tenker jeg utover pengene, og på bindinger til lokalmiljøet. Vi må være lokale og vi må gi tilbake, sier Sivertsen som har bakgrunn fra Cermaq og EWOS innovasjon.
Hva med åpenheten og dialogen med samfunnet, er den god nok?
- Næringen er åpen, vi har til og med vært lekk som en sil tidvis, noe som har vært til skade for oss selv. Det er ikke alt alle skal vite om enhver bedrift. Likevel skal man svare for seg, ta ansvar når det stilles spørsmål, sier laksegründeren.
Matthias Kaiser, instituttleder ved Senter for vitenskapsfilosofi, Universitetet i Bergen fortalte om resultater innen forskning, også i oppdrettsnæringen, som gjerne ble puttet i en skuff dersom de ikke var så fine. - Jeg fikk i oppdrag av Stortinget å se på om norsk forskning var til salgs. Og ja, informasjon har blitt holdt tilbake, og de store universitetene, departementene, fylkeskommuner og kommuner var verstinger. Mye viste seg også å være i grenseland mellom forskning og konsulentvirksomhet, sa han under Lytringen i Stormen Bibliotek i Bodø. (Foto: Christine karijord)
Lisbeth Berg-Hansen, tidligere fiskeri- og kystminister (Ap), medeier i SinkabergHansen AS hadde delvis to hatter under Lytringen i Stormen Bibliotek i Bodø. - Hvor var jeg da det smalt, at verstingene var departement og myndigheter - det ble jeg overrasket over, sa hun om Matthias Kaisers avsløring om forskerverstingene. (Foto: Christine Karijord)
Tarald Sivertsen, gründer med bakgrunn fra Cermaq og EWOS Innovation mener mange misforsto det å bli rik og det å være klok innen oppdrett. - Jeg utfordrer akademia til å ta agenda. Forskning skal være en ledestjerne. Som for olje og kraft så setter all næring spor og vi behøver kunnskap, sa han under Lytringen i Stormen Bibliotek i Bodø. (Foto: Christine Karijord)
Fare for å miste laksen
Også teknologien og innovasjonen har sine utfordringer. Frykten er å miste deler av næringen til andre land, en næring som Norge er avhengig av i kjølvannet av oljen.
- Jeg husker jeg sa militant nei da vi skulle selge laksegenetikk til utlandet, noe vi selv har forsket fram og investert i for å lage den beste laksen i verden. Så når vi tok et valg om å eksportere det beste vi hadde, et produkt som har en begrenset økonomisk verdi, men strategisk enorm verdi – så mistet vi mye. Det skapte en boost hvor vi hadde det vanskelig, sier Sivertsen.
Det samme gjelder lukkede landbaserte oppdrettsanlegg, faren med å dra innovasjonen for langt.
- Forsker vi oss fram til landbasert lakseoppdrett så øker vi konkurransen, mens lønnsomheten minker. Da er ikke norsk laks noe unikt lenger, men noe som kan produseres overalt hvor det finnes sjøvann. Det er vanskelig å være i forkant med en teknologi som samtidig kan ødelegge for oss, sier Sivertsen.
Ketil Eiane, dekan ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Nord universitet. - Skal vi bidra til næringsutvikling, men også at undervisningen blir bra, så må forskningen være åpen og uavhengig. Havbruksforskning er viktig for politiske beslutninger, og da er det farlig at den ikke er åpen for allmennheten. Ja, jeg har opplevd at det har vært stilt krav om å holde tilbake informasjon, men det gjør vi aldri, sa han under Lytringen i Stormen Bibliotek i Bodø. (Foto: Christine Karijord)
En stafettpinne
Sivertsen er klar på at norsk oppdrettsnæring er en stafettpinne som skal videre til generasjonene som kommer etter. Han gleder seg stort over interessen for sjømatnæringen og ser stadig at flere unge velger seg ulike retninger innen fisk.
- Vi har ansvar for å bringe stafettpinnen videre, og vi har et stort ansvar for ikke å gjøre noe dumt. Vi kan ikke snuble i oss selv. Jeg opplever en fantastisk strøm av ungdommer til næringen, i alt fra spisskompetanse innenfor fiskehelse til produksjon. Det er populært og vi har nå muligheten til å dra mennesker nordover, eller få ungdommen til å bli her, sier laksegründeren.
Han mener navnendringen fra fiskeri til sjømat har spilt inn og endret hele lukta av næringen.
- Fra å tenke svett, kald, slo-karr og med fare for å dø flere ganger i året, så har sjømatnavnet, eller «Seafood» forandret hele organisasjonen til noe mer moderne. Det vi mangler er jenter, vi ønsker flere damer i bransjen, og det er jobb for alle, sier Sivertsen.