Det mentale skiftet

Jan-Gunnar Winther

Jan-Gunnar Winther, direktør, Senter for hav og Arktis

Vi lever i en brytningstid. Klimaendringer, tap av natur og plastforurensning preger nyhetsbildet daglig. Noen mener vi overskrider jordas tålegrense og at en miljøkrise utfordrer menneskeheten eksistensielt. Andre at vi kan håndtere situasjonen med ny teknologi. De fleste synes vi må gjøre noe. Det folkelige engasjementet øker raskt. Unge reiser seg til klimastreik. Samtidig minner den franske protestbevegelsen «de gule vestene» oss om hvor vanskelig og konfliktfylt endring kan være. Den gode nyheten er at verdenssamfunnet har inngått en kontrakt for å sikre framtida: FNs 17 bærekraftmål. Vår felles utfordring nå er å omsette globale mål til lokal handling.

Her kommer det mentale skiftet inn. Grunnlaget for å få til omstilling, et grønt skifte eller den fjerde industrielle revolusjonen er at vi virkelig vil det, og følger opp vilje med handling. At vi er påskrudd mentalt. Hvordan vi tenker og hva vi vektlegger er avgjørende for fart, retning og innhold i omstillingen av samfunnet. Kanskje har betydningen av som foregår i hodene våre blitt undervurdert når vi diskuterer hva som kreves i en omstilling? Bærekraft suser nå inn i styrerommene, preger bedriftsstrategier og inntar samtalene rundt middagsbordene. På kort tid har vårt tankesett endret seg radikalt innen alle tre bærekraftdimensjonene miljø, økonomi og samfunn. Her er noen eksempler.

Selv forskere som har advart mot skadelige klimaendringer i snart tre tiår er overrasket over hurtigheten og styrken i endringene vi nå opplever. Vi overstrømmes av nyheter om brannene i Australia, tørke i Etiopia, tropiske orkaner i Karibia, smelting av innlandsisen på Grønland, norske barn som ikke lengre går på ski og rekordhøye 19 plussgrader på Sunndalsøra i januar i år. Man kan ikke bevise at slike hendelser stammer fra menneskeskapte klimaendringer, men de faller inn i et mønster som er forventet i en varmere verden. En ny normal. En kollektiv kriseforståelse er i emning og driver unge mennesker ut i gatene. Sterke krefter er i sving, både i naturen og i hodene våre. Vi ser sammenhengene mellom klimakrisen og andre miljøutfordringer slik som plastforurensning og tap av biologisk mangfold.

Kriser driver frem nytenkning og innovasjon. Behovet for og ønsket om endring byr på store økonomiske muligheter. Privat næringsliv kan være forkjemper for miljømessig og sosial bærekraft og samtidig tjene penger, det vil si levere på økonomisk bærekraft. Stadig flere bedrifter opplever at en framtidsrettet bærekraftstrategi gir positive tall på bunnlinja. Det som før opplevdes som en økonomisk hemsko kan bli en gullgruve med vinn-vinn-effekt. En offensiv tilnærming til bærekraft er et konkurransefortrinn. Også bedrifters samfunnsansvar og omdømme betyr mer enn før. I sektor etter sektor ser vi at det private driver omstillingen i samfunnet. Visjonære næringslivstopper trer fram med utvidede perspektiv på samfunnsutvikling. Stemmene fra scenen på NHOs årskonferanse er tydelige: De vil bidra til å «redde verden» gjennom sine virksomheter. Også bank og finans endrer kurs. Den europeiske investeringsbanken, verdens største offentlige bank, har bestemt at de ikke skal gi ny finansiering for fossile energiprosjekter etter 2021. Verdens største kapitalfond BlackRock varsler at de vil ta like mye hensyn til risikofaktorer knyttet til klima og bærekraft som likviditet og kredittrisiko i sine langsiktige investeringer.

Den sosiale dimensjonen av bærekraft er for mange av oss den minst håndfaste, men uhyre viktig. Globalt dreier den seg om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Menneskerettigheter står sentralt. Utdanning, akseptable arbeidsforhold, likestilling, kulturelt mangfold og godt helsetilbud er viktige områder. Sosiale forhold sier noe om hvordan mennesker har det i et samfunn, om de får oppfylt rettighetene sine, og om de har mulighet til å påvirke egne liv og samfunnet de lever i. Her hjemme vil det være viktig at innbyggerne opplever rettferdighet knyttet til omstilling. Dagens utfordringer knyttet til klimatiltak som gir naturinngrep, betydelige endringer i energisektoren, opprettholdelse av levende distriktssamfunn og bevaring av samfunnskontrakten mellom myndighetene og befolkningen, er eksempler som det kreves stor klokskap og legitimitet for å håndtere. Vi ønsker ikke å se gule vester i Norge. På lokalplan kan nye løsninger for reduksjon av forbruket – for eksempel delings- og sirkulærøkonomi – gi spennende utslag som styrker samholdet i samfunnet. Å dele bilen eller hageutstyret med andre kan virke fremmed og tungvint, men erfaringer tilsier at det kan gi økt livskvalitet. Samhandling og partnerskap er god medisin for å oppnå sosial bærekraft, men krever at vi utfordrer våre mentale mønstre og preferanser.

Begrepet bærekraftig utvikling – en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine – ble allment kjent etter Brundtlandkommisjonen i 1987. Over 30 år senere har bærekraft for alvor fått samfunnets oppmerksomhet. Vi står midt i et kollektivt mentalt skifte.

Skrevet av: Jan-Gunnar Winther, direktør, Senter for hav og Arktis

Nøkkelord