– Det kan være mye kvikkleire i deler av Arktis

– Da isen smeltet, begynte landet å løfte seg opp igjen. Denne hevingen foregår fortsatt, og derfor kan det være mye kvikkleire i de deler av Arktis som var nediset under siste istid, det vil si Skandinavia inkludert Svalbard, Finland, nordlige deler av Storbritannia, Island og Canada, sier professor Jan Sverre Laberg. (Foto: Line Nagell Ylvisåker)
Kvikkleireskred kan ha store og tragiske konsekvenser. – Disse hendelsene viser at vi må gjøre et grundig og godt kartleggingsarbeid før vi gjør nye utbygginger i områder som kan inneholde kvikkleire, sier professor Jan Sverre Laberg ved UiT.

Kvikkleire er en type leire som forekommer i Norge, Sverige, Finland, Russland, Canada og Alaska. Ti mennesker mistet livet 30. desember 2020 i Gjerdrum som følge av et kvikkleireskred. 

Jan Sverre Laberg er professor i marin geologi ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Han sier det kan være mye kvikkleire i Arktis.

– Det må også vurderes om klimaendringer med mer nedbør i form av regn (det vil si kortere vintre her nord) kan ha betydning for stabiliteten til kvikkleire, sier Jan Sverre Laberg, professor i marin geologi ved UiT. (Foto: UiT)
– Det må også vurderes om klimaendringer med mer nedbør i form av regn, det vil si kortere vintre her nord, kan ha betydning for stabiliteten til kvikkleire, sier Jan Sverre Laberg, professor i marin geologi ved UiT. (Foto: UiT)

Hvilke konsekvenser kan kvikkleire få for framtidig utvikling og utbygging i Arktis? 

– Disse hendelsene, som kan ha store og tragiske konsekvenser, viser at vi må gjøre et grundig og godt kartleggingsarbeid før vi gjør nye utbygginger i områder som kan inneholde kvikkleire. I tillegg er det viktig at de som kan gi tillatelse til utbygging i disse områdene er klar over de hensyn som må tas, det vil si at kunnskap om denne del av geologien, løsmassenes sammensetning og egenskaper, må være med i vurderingen før utbygging starter. Dette gjelder også ved nye utbygginger i Arktis, sier Laberg og legger til:

– Leire er de minste partiklene i våre løsmasser, og når de avleires, har de den egenskapen at de legger seg i sjikt som et korthus, og denne strukturen stabiliseres av salt fra sjøvannet. Når leira så løftes opp over havnivå, kan salt vaskes ut, noe som gjør den ustabil. Hvis de da "forstyrres" for eksempel ved gravearbeider, bekke- eller elveerosjon, kan dette føre til at den kvikke leiren går over fra fast til flytende form og i en skråning vil da dette flyte som en vannlig masse. 

Laberg sier at kvikkleire er en type leire som opprinnelig ble avsatt i havet men som i dag delvis ligger på land.

Kvikkleire i Arktis som var nediset under siste istid

– Dette skyldes landhevningen etter siste istid. Kort fortalt ble jordskorpa presset ned på grunn av tyngden av den overliggende ismassen under siste istid. Da isen smeltet, begynte landet å løfte seg opp igjen. Denne hevingen foregår fortsatt, og derfor kan det være mye kvikkleire i de deler av Arktis som var nediset under siste istid, det vil si Skandinavia inkludert Svalbard, Finland, nordlige deler av Storbritannia, Island, Canada, særlig på østkysten er dette et kjent fenomen. Og på Grønland i noen grad, men landhevningen har sannsynligvis vært mindre der, ettersom store deler av innlandsisen fortsatt ligger der. 

Kvikkleire er en type leire som opprinnelig ble avsatt i havet men som i dag delvis ligger på land
Jan Sverre Laberg, professor i marin geologi

Laberg utdyper:

– Det kan være mye kvikkleire i deler av Arktis. Det er derfor viktig med grundige undersøkelser før arbeider settes i gang. I Nord-Norge er det ikke så lenge siden siste ras i Alta, og tidligere har vi hatt ras i Balsfjorden, Lyngen, Nordreisa og Finneidfjord. I tillegg må det også vurderes om klimaendringer med mer nedbør i form av regn, det vil si kortere vintre her nord, kan ha betydning for stabiliteten til kvikkleire. Så vidt jeg vet er det ikke gjort noen systematiske undersøkelser av dette.

Klimaendringer 

Hvilke nye hensyn må tas vedrørende klimaendringer? 

Så vidt meg bekjent vet vi lite om det. Hvis klimaendringer medfører mer nedbør i form av regn, kan det føre til både større erosjon av elver og bekker i områder med kvikkleire. Det kan også øke grunnvannsnivået og gi større utvasking av salt. I begge tilfeller kan dette føre til en mer ustabil kvikkleire. Men som sagt, dette må undersøkes nærmere. 

Ser du for seg et scenario der folk må flyttes som følge av klimaendringer og kvikkleire? 

Klimaendringer har mange konsekvenser. Fagfolkene sier at hvis kvikkleiren får ligge i ro, er det ikke farlig å bo i slike områder og folk behøver ikke å flytte. Det viktigste er da at ingen gjør inngrep i disse områdene uten at konsekvensene er nøye vurdert på forhånd, avslutter Laberg. 

Nøkkelord